80 blå

Har du bilde av noe med den fargen eller fargekoden. Er litt usikker hvilken farge det er.

:drunk:

De er koseligere når de ikke skriker he, he.....

De henger litt rundtomkring her på Karmøy også he, he......

He, he ja det skal være sikkert å visst. Jeg har igrunnen oppdaget mye rart på dette forumet jeg. Men denne kalven fikk meg nå bare til å trekke på smilebondet da he, he..... Var uskyldig i forhold til andre ting her inne den da :roll:

Uff da er det havnet en kalv her inne også nå he, he.....

Grunnen til at jeg tror at dette kanskje kan være til hjelp for deg er.... Utifra det du skriver her så virker det som om det er tankemønsteret ditt som trenger å forandres. En helt vanlig psykolog kan også hjelpe med det, men noen ganger er det vanskelig å finne ut hvor tankemønsteret kommer fra. Det kan ofte finnes lettere ved hypnoterapi. Grunnen til slike ting kan jo være så mangt. (Bare for å ta et enkelt eksempel) Om for eks et menneske i en situasjon blir stengt inne i et rom og får panikk, så kan det utvikle klaustrofobi. Senere i livet så har kanskje hjernen fortrengt denne situasjonen, men den husker fremdeles følelsen. Da kan følelsen bli sterkere når en ikke skjønner hvor den kommer fra og utvikler seg til andre problemer også. Under hypnose er det lettere å finne problemet uten at hjernen "sperrer" for problemet. Da har terapauten plutselig noe konkret å jobbe med. Noen psykologer har faktisk tatt hypnose utdannelse i ettertid, da dette er et bra verktøy. Jeg leste om en psykolog som hadde tatt i bruk dette og han mente at enkelte pasienter som han vanligvis ville brukt 5 år på i terapi, kunne han nå hjelpe i løpet av et år. Noen syns det er skummelt med hypnosa da de bare har sett det på tv som underholdning. Men det skal visstnok være behagelig. Og føler du noe som skremmende kan du komme utav hypnose selv. Etterpå husker du alt. Den personen jeg hadde med til Mona syntes det var så behagelig mens han var i hypnose at etter at hun "vekket" han, så satte han seg i selvhypnose he, he..... Når du har vert der noen ganger og kjenner stemmen og tryggheten til behandleren godt, så er det også mulighet for å få opptak slik at du kan bruke det hjemme (det var vertfall mulig på den personen). Er kanskje et bedre alternativ å prøve det enn piller. Farmasøytene er sikkert helt uenig med meg der, men det får så være he, he...

Ja dette høres ut som det må være plagsomt for deg. Denne hyggelige damen heter Mona Albertine Mailen hennes er monaalbe@online.no og nr hennes er 97567968 Jeg har veldig tro på det etter å ha sett resultater av slik behandling vertfall.

Det er vertfall bra at du selv ser og skjønner at du har et problem. Og når du selv har tatt dette opp med legen, så viser du jo at du er villig til å gjøre noe med dette. Det er jo positivt. Hmmmm det burde jo kunne gå ann å få tankene dine til å tenke litt anderledes på dette. Du har ikke vurdert å prøve hypnoterapi for dette da. 2 av Norges flinkeste hypnoterapauter holder til i Hvittingfoss. Det er jo ikke så vanvittig langt fra Oslo. Jeg har selv hatt en person med til slik terapi hos den ene av dem og det var utrolig å se forandringen. Bare et tips siden det bekymrer deg selv (det kan jo ikke føles behagelig heller)

Visst du har store agresjonsproblemer kan du være ganske farlig i trafikken. Kanskje du burde få hjelp før du selv eller andre kommer til skade! Greit nok så kan autorieteter være irriterende iblandt, men slik du forklarer her så har du virkelig et problem. Du råder jo over din egen tilværelse selv om du må overholde regler som oss andre. Og jeg klarer ikke helt å forstå den oppførselen av å bli stoppet.

Vet ikke om det var denne blå fargen du mente da, men prøvde nå. Jeg fikk ikke helt til å lage perlemor. Derfor er den matt. Som du ser på det ene bilde så ble den mere grå når jeg prøvde perlemor. Er ikke akuratt så superflink med photo shop jeg he, he....

Ser ut som du er på tynn is her ja.......men hvorfor ble du så hissig av at de stoppet deg egentlig???

Passer nok fint å en mørkeblå bil den :-)

Virker bare som du av og til er uenig bare for å være uenig. Men det var ikke ment som et personangrep, så beklager at du tok det slik Rsele. Jeg hadde ikke satt en leende smiley bak om jeg mente noe ille med det da.

Rsele er på ferde igjen ser jeg :ahahahhaha:

Vi er ganske enige der ja EaglePilot! Ja det kunne virkelig vert til stor hjelp når man skal finne seg en ny lege. Før var Personskadeforbundet LTN det som het Trafikkskadeforbundet. Grunnen til at de har byttet navn er at de hjelper med alle slags skader nå og ikke bare trafikkskader. Det er bare å gå inn på Personskadeforbundet LTN | Vi arbeider for å styrke rettighetene til mennesker med alle typer skader. så kan du lese litt om dem her :-) Jeg har vertfall hatt enorm god hjelp og støtte av dem! Bare hyggelig det EaglePilot :-) Ha en fortsatt fin dag :-)

Takker for fine ord EaglePilot samtidig som jeg virkelig syns det er en skam at dere opplever dette! jeg er helt enig med deg at leger som gjør feil gang på gang og virkelig burde visst bedre må fjernes! Selvsakt må dette gjøres under kontroll. Det er jo ikke meningen at leger skal bli stemplet som ukompetente av hvilken som helst grunn for all del. Men når det gjelder enkelte leger så er det ikke tvil å disse skjønner jeg ikke hvorfor får fortsette??? Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre for å få forbedre dette, men det er vertfall viktig at ting kommer frem i lyset. Der er det vi "vanlige dødlige" kan gjøre noe. Vi kan komme frem med historiene våre slik at det blir fokus på dette. Jeg har ingen problem med å lot andre vite om saken min, men jeg respekterer selvsakt de som ikke klarer/orker at andre skal få innsikt. Det kommer jo også selvsakt ann på hva saken gjelder. Og klarer man og tenke som så at om "min sak kan kanskje hjelpe at andre slipper å oppleve det samme som meg" når man havner oppi noe, så kan man vertfall hjelpe til med å sette fokus på ting. Noen ganger tror jeg statlige trenger en påminnelse om at det er mennesker de har med å gjøre iblandt og ikke maskiner! Jeg har hørt en del bra om Pasient- og Brukerombudet, men det kommer nok mye ann på hvem du treffer på der også. Personskadeforbundet LTN har vert en kjempe stor hjelp for min del.

Nå ble innleggene mellom meg og deg litt personlig, så jeg opptettet en tråd som heter Dette innlegget er egentlig til EaglePilot, men legger det åpent her alikevell :-). Så den er litt fortsettelse fra her til deg. Så ble litt fortsettelse følger he,he......

Dette innlegget er egentlig til EaglePilot etter han fortalte om sin kones sykdom, men legger det alikevell åpent, for det er nok noen som kjenner seg igjen. Mange føler seg litt "alene i hele verden" på en måte om å føle seg urettferdig behandlet i helsevesenet eller av enkeltmennesker. Forferdelig trist at dere har måttet oppleve dette ved å komme "hjem" EaglePilot! Skjønner godt at det har vert tungt for dere begge. Det å føle at man ikke har trygghet i å komme "hjem" i tillegg til at dere ikke har mange rundt dere til gi den støtten dere trenger har nok gjort situasjonen mye verre ja. Du virker som du er flink til å være der for henne. Det er vertfall en trygghet for henne oppi det hele tenker jeg. Og det er nok en utrolig viktig trygghet for henne i hverdagen både i gode og vonde situasjoner! Å ha noen som er der for en når man er syk er en velsignelse. Så husk hvor mye du kan bety for henne, selv de minste ting, et smil eller et varmt ord kan gjøre hennes hverdag litt mer verdigfull tross alt! Jeg har vert gjennom mye i helsevesenet som jeg syns er helt på tryne selv og er skuffet over at det finnes så mye feilbehandling og hysj, hysj om enkelte ting. Det er så utrolig vanskelig å kjempe for sin sak når man er syk. Det skulle ikke vert nødvendig. Men det er mye mer som kommer frem i lyset i dag enn det var før. Det er vertfall litt i rett retning på en måte. Vi har hatt et aldrig så lite oppgjør her ang en psykriatisk avdeling. Det var sjokerende når vi fikk vite hvor mange feilbehandlinger det var gjort. Dette kom heldigvis frem i lyset og det ble et oppgjør. 3 av legene er fjernet takk å pris! Pårørende hadde kjempet lenge for sine kjære, men ble stemplet som vanskelige og ustabile når de prøvde å si fra om at ting var galt. De ble truet med at visst de var vanskelige så ble pasienten utskrevet og måtte klare seg selv for eksempel. De lagde rett å slett nye pasienter. Mange av dem som opplevde dette var veldig lettet når dette ble etterforsket og de skjønte at det faktisk var legene og avdelingen det var noe galt med og ikke de pårørende. En stor lettelse for mange at kanskje dette i det minste har ført til at andre skal slippe å oppleve det samme som dem, selv om det ikke hjelper deres kjære så mye. Jeg var selv en av de som fulgte en av disse pasientene som ble feilbehandlet og vet derfor hvordan det føles å være så inderlig hjelpesløs når man prøver å kjempe, men når ikke frem. Og det gjør så vondt å se noen man er glad i ha det så vondt og vanskelig! Jeg vet jo hvilket press man jobber under i helsevesenet for all del. Aldershjemmet jeg jobbet på er nedlagt og vi ansatte fikk rett å slett refs for at de eldre hadde det for bra hos oss. En politiker klarte å uttale seg med å si at det var så høy levealder på det aldershjemmet og det var da ikke rart slik som vi "dullet" med dem. Jeg fikk hakeslipp da jeg hørte det. Er det ikke nettopp det et gammelt menneske trenger. Noen som tar omsorgen for de daglige tingene med dem? At de skal ha det bra på sin reise mot slutten? Det er mange flinke i helsevesenet som så gjerne vil gjøre alt for et annet menneske, men det er ikke alltid lett for dem når andre bestemmer. Og det finnes for all del mange flinke leger, spesialister og lignende også. Etter å ha vert en kasteball i evigheter etter ulykken min fikk jeg den fastlegen jeg har nå og han er en fantastisk lege synes jeg. Han er flink til å jobbe for pasientene sine. Noen syns det er rart at jeg syns han kan være en god lege fordi han har hatt en periode hvor han selv ble sykemeldt på psykisk grunnlag. Men jeg tror faktisk det har gjort han til en enda bedre lege. En lege som forstår sine pasienter bedre. Han har kjent på kroppen selv hva det vil si å "møte veggen". Han er ikke redd for å gå ut offentlig med ting som andre tier om. Og det gjør han selvsakt ikke serlig populær blandt alle andre leger og behandlere. Han gjør det som en lege er til for. Tar vare på pasientene uten å ha dem på rulleband. Slike leger burde vi så absolutt hatt flere av! Så det finnes mye både negativt og positivt. Veldig synd for de som treffer feil lege/behandler. Det å først være på den ene siden i helsevesenet som pleier til å havne på den andre siden som pasient har lært meg mye selv om jeg så inderlig skulle vert det foruten. Siden det nå en gang er slik at jeg har havnet i denne situasjonen og må leve med det, så prøver jeg i det minste å ta med meg det positive jeg kan. Det å ha litt syk humor og klare å le av seg selv er noe av det som virkelig har hjulpet meg. Ikke det at jeg ler når ting skjer alltid, men klarer ofte å se det komiske i det i ettertid. Kan jo ikke påstå at jeg syns det var så morro å treffe makuleringsmaskinen istedenfor døråpningen gang på gang når balansen sviktet på jobb for eksempel, men jammen har vi ledd av det i ettertid. Klarte å se det komiske i det når jeg begynte å se for meg hvordan dette så ut og at de på kontoret fikk seg en god latter til tider he, he..... :) Det er ikke bare flinke leger/behandlere/spesialister og lignende som er viktig for en "pasient". Vi kan alle bidra med å gjøre andres hverdag enklere. Og det trenger ikke alltid å være noe krevende engang. Skal helt ærlig innrømme at jeg så ikke særlig lyst på livet den første tiden etter ulykken. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle klare å leve et liv med de smertene hele døgnet. Klarte ikke engang pusse tennene uten å kaste opp av smertene. Men man lærer seg til å leve med hva det nå enn måtte være på et vis. Man har ikke så mye valg rett å slett. Og kroppen vender seg til ganske mye også. Men når livet blir snudd opp ned på få sekunder så kommer det som et sjokk og man trenger tid. Og ikke minst trenger man noen rundt seg som støtter og er der! Når man er syk/skadet så betyr det utrolig mye at noen viser omsorg og forståelse. Det er verd mer enn penger. Det kan ikke kjøpes. Og man vil møte mange svik underveis. Man opplever å bli "dolket" i ryggen gang på gang. Det gjør selvsakt situasjonen mye verre for man føler seg ikke verd en dritt i andres øyne. Men da er det viktig å fokusere og ikke minst sette pris på de som er der for en. Den første tiden ble jeg veldig såret av mennesker som snudde ryggen til meg, men nå har jeg lært at det er de som er der for meg jeg må sette pris på og ikke bruke energi på de som sårer. Blir jo selvsakt fremdeles såret av slike ting, men takler det på en annen måte. Jeg vet så utrolig godt hvor viktig det er å ha venner og familie rundt seg og derfor syns jeg det er utrolig trist at dere ikke har så mange rundt dere EaglePilot! Selv om jeg kan bli både sint, såret og skuffet over mennesker rundt meg den dag i dag, så prøver jeg å ta tak i de positive tingene rundt meg. Føler vertfall selv at jeg ofte klarer å snu en negativ situasjon til noe positivt. Det var for eksempel utav en negativ situasjon som gjorde at jeg havnet på Bilforumet av alle ting, men så oppdaget jeg ting som vekket min interesse her inne og jeg syns det er er bra forum. Så plutselig endte det opp å bli noe positivt. Og jeg syns jo det var koselig å lese det du skrev til meg. Jeg er stortsett i godt humør, prøver å gjøre det beste utav ting og være imøtekommende ovenfor andre mennesker. Prøver å bruke min egen situasjon til noe positivt. Syns jeg har vert heldig som får være på en atføringsbedrift hvor jeg får jobbe mye med deltakere som er skadet eller syke. Jeg har på en måte fått anledning til å jobbe med mennesker igjen selv om det ikke er det samme. Og selv om jeg ikke jobber mer enn 20% så er det vertfall bedre enn ingenting. Når jeg ser at en deltaker jeg har fulgt opp kommer seg på bena, kanskje får seg jobb i vanlig bedrift og får en bedre livskvalitet så føles det utrolig godt. Selv om det er lite sansynlig at jeg noen gang kommer til å få arbeide i en vanlig bedrift igjen, så har jeg stor glede av å kunne hjelpe andre dit. Det hjelper meg også. Det å føle at man gjør noe av betydning er viktig når man ikke egentlig føler seg som et helt menneske lenger. Skal være den første til å innrømme at jeg har dager hvor jeg bare gråter, syns synd i meg selv, lurer på hva galt jeg har gjort, sier at nå klarer jeg ikke mer og holder meg for meg selv. Men slike dager må en bare gjennom. Og noen ganger kan det hjelpe å få "rase" litt fra seg. Så er det til å sparke seg bak å prøve på nytt. Jeg har innsett at slik kommer livet mitt til å være, så jeg må bare gjøre det beste utav det. Og det er jeg sikker på at dere også gjør EaglePilot. Jeg virket nok noe negativ i tråden "Betale moms ved handel i utlandet - diskusjon ;-)". Det er da for all del lov skrive det man mener og føler som er negativt også. Og jeg tro du vet veldig godt hva jeg mener med det EaglePilot. Om man diskuterer noe på en negativ måte i en tråd, så betyr det ikke at man bare er negativ til alt. Jeg er negativ til mye jeg og kan bli både forbannet og skuffet av mye, men jeg prøver å lage hverdagen så positiv som mulig fordi om jeg kan diskutere negative ting. Jeg tror nok dere prøver å ta vare på de, om de er aldrig så små positive tingene i hverdagen selv om konen din er syk EaglePilot. Og det du skal huske oppi det hele er at, du er nok den som holder henne oppe. Din støtte og tilstedeværelse er noe som ikke kan kjøpes for penger. Det finnes ikke noe som har høyere verdi enn å ha noen hos seg når man er skadet/syk. Jeg leste et utrykk som var litt bra "You're either on my side, by my side or in my fucking way. Sånn føler nok mange det. Så som sakt så er det ikke bare flinke leger o.s.v som er viktig. Mennesker rundt oss som er der for oss er utrolig viktig om mann er syk eller ikke. Jeg håper at dere i fremtiden kan få litt mere av disse positive tingene rundt dere som kan hjelpe så godt som mulig for situasjonen deres EaglePilot. Det er noe alle fortjener. Ønsker dere alt godt begge 2 :-)

Bare hyggelig EaglePilot :-) Syns det er trist at mennesker havner i slike situasjoner selv om jeg ikke kjenner de det gjelder. Har jo sett mye da jeg jobbet i helsevesenet og erfart en del på kroppen selv, så skjønner godt at dette er vanskelig for dere. Veldig synd at dere ikke har så mange rundt dere!

Du vil ikke ha et par tusen for å bruke det også da? Syns nesten ikke det hadde vert for mye forlangt he, he....

Ja detta burde jo vert det nyeste tilbudet på BF he, he...... :roll: [ATTACH]39014[/ATTACH]

[ATTACH]39010[/ATTACH]

Jeg må vell si meg enig i at det kan beskrives som mafia tendenser når staten tvangsinnlegger personer for å få dem til å tie. Staten har mye makt som til tider missbrukes. Og det er slike ting jeg ikke syns at vi skal måtte godta! Greit nok så kjenner jeg ikke disse personene og burde kanskje ikke brydd meg, men jeg syns faktisk at det er grusomt selv om det ikke er en av mine. Tenke seg til hvordan både den det gjelder og familien har det! Og jada, leger og lignende er bare mennesker som gjør feil, men de gjør også feil som kunne vert unngått om de hadde brukt ørene til å lytte med som EaglePilot skriver. Og vi skal få både unskyldning og erstatning for slike ting, men det skjer sjelden desverre! Vertfall ikke uten kamp (som en syk person som regel ikke orker). Det gjelder vell oss alle her inne at man bør stå for det man skriver eller trykke liker på skulle jeg tro. Rsele er vell ikke den eneste som har gjort det. Men det har vell vert en helhet her som har vert litt rart me to forskjellige meninger i to forskjellige tråder og diskusjonsmåten til Rsele som har vert litt tema her. Du setter ting like mye på spissen som mange andre her i diskusjoner Rsele, men når du skriver...... .....så skal jeg si meg veldig enig i det. For det er lett å fremstå som perfekt ved å skrive her inne. Ikke alle er den de utgjør seg for å være. Men slik er det nå bare på nettet. En litt annen virklighet. Det får vell være opp til hver enkelt å være seg selv eller ikke. Det er virkelig leit å høre om konen din EaglePilot! Jeg skjønner godt at du føler det slik du gjør. Det er vondt å havne i en slik situasjon. Og det er nok veldig vanskelig for deg å se henne slik. Det er ofte like ille for den som er pårørende. En føler seg så hjelpesløs på en måte. Skulle gjort så mye men vet ikke helt hva liksom. Og verden går bare videre i perioder man føler at ens verden har stoppet opp. Jeg håper dere har familie og venner som stiller opp for dere! De kan jo ikke alltid gjøre så mye, men bare det at de er der gjør godt :-) Varme tanker til dere :-)