-
Innholdsteller
444 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
13
Alt skrevet av Torbo
-
Fusking ved lavt turtall og belastning, trimmet forgassermotor
emne svarte i Torbo sin Jesper1201 i Teknisk
Skal du måle kondensatoren må du ha et spes. isnstrument som måler kapasiteten. Jeg har knapt nok sett og prøvd et slikt, men før i tiden brukte jeg scop, som avslørte stiftemotstand, kondensator, tennspenning o.a. men slike ting står og støver ned på verksteder i dag, i alle fall dem jeg kjenner til. Det enkleste er å bytte, og du kan bruke nesten hva som helst for å teste, bare den har sittet på en fordeler . 009 fordeler er vel den av aluminium, som Volvo brukte på Amazon Sportutgaver? Den skal også ha 21-22 grader vad 11500-1800 o/min. Siden 009 ikke har vakum, vil den være mer stabil mot tenningsbank, men ikke ufarlig den heller. Det blir lett 35 + grader hvis utgangspunktet er 10. Men det høres ut som du har kontroll med det. Skal ikke trekke inn for mye her, da det blir mye gjetting, og siden problemet oppstod "over natta" så er det vel ingen vits i å måle motstand i tennpluggledninger? Den starter jo greit og trekker bra, så da kan man vel legge vekk det problemet. Skal man tenke som på nyere VW kan man trekke inn tenningsbryteren - dårlig kontakt bak på stikket. kan jeg sjekke med en direkte ledning fra batteri til + på coilen? -
Fusking ved lavt turtall og belastning, trimmet forgassermotor
emne svarte i Torbo sin Jesper1201 i Teknisk
Hvilken motor er dette? Napping og fusking minner i utgangspunktet om forgasser. Feil flottørstand - for høy! + + + Men siden turtelleren er ustabil, kan det tyde på at kondensatoren ikke lever opp til forventningene. Gjennomføringen i fordeleren kan kortslutte til huset, må sjekkes nøye. Ofte må man fornye denne, litt avhengig type fordeler. Stiftene har du jo sjekket, men BT-stifter kan smelte i i fiberknasten som er laget av dårlig plast. Gammedags fiberknast fungerer, speseilt om du har en ehftig coil med lav motstand. Rotoren kan være en luring, den må måles, og bør ikke ha mer enn 5 kOhm. Må rett og slett prøve med en annen coil.... Sprekker i fordelerlokk og rotor har du sikkert sjekket? Det var det jeg kom på i farten.... Vær forsiktig med å gå over 10 graders fortenning (fabrikkdata). Da kan du risikere minst 40 graders fortenning ved 2000 - 4000 o/min. Sentrifugal- og vakumregulator drar jo opp tenningen hver for seg og til sammen kan det bli for mye. Og da er det fare på ferde om du drar på litt.... Har tre ferske eksempler på det, at fortenningen er "stilt etter øret" - der motoren går best på tomgang, og det ble brent hull i stempler på to og brent stempel kant på den tredje. Jeg har selv kjørt med optimal tenning for best effekt, gjerne 3-4 grader mer enn fabrikken anbefaler. Men en gang straffet det seg. Det var riktignok med øket kompresjon i tilelegg, og den svake detornasjonen hørte jeg ikke. Stemplene klarte seg, men jeg så tendensen på stempelkantene. Meden snillere innstilling har det gått br nå i fire år. Men jeg har taner om å kjøpe nye bedre stempler med innvendig stål - bimetalleffekt. Mahle lager slike, men alt fra den fabru´kken er ikke like bra, om noen bilfabrikker har bestilt etter sine ideer. Noen skal jo "finne opp kruttet ny", og det er ikke alltid like smart. Tror ikke det er Mahles skyld, da de har laget bra greier i alle år. Nå er de vel markeds-styrt som de fleste bedrifter i Europa? -
Merkelig, strømmen til vifta skal vel gå utenom tenningsbryteren? Dette "lukter" jordingsfeil... Men jeg kjenner ikke bilen godt nok til å si mer her... kanskje Quattro73 kan si mer?, da han er mer oppdatert på elektro enn meg... Eller andre? lykke til i alle fall!
-
Sliter litt med kontaktproblemer for tiden. I forgårs måtte jeg sjekke ut dynamoen på VW Camperen. Tok den like godt ut for å få full kontroll. Det var dårlig kontakt mellom regulator og diodebru. Slik skal det ikke se ut! Mot felt-dioder: Mot/på regulator: Ganske opplagt at det kan ha vært vakkelkontakt her, for ikke snakke om grønn overledning, siden det var grønn irr der. Renset og skrapte å satte kontaktene inn med et tynt lag med motorolje. Er dette et tegn på uoriginal del, kontra original. Fornikla blikk mot messing på originale kontakter fra Bosch? Selve børstene var ca. 1/3 - 1/2 slitt, så da bør dynaomen gå en stund til. Og så ligger det en reserve i bagga, litt slitt på sleperingene, men den virker. Vil ikke bli stående i et eller annet land uten strøm.. Byttet dieselpumpereim med det samme, siden jeg hadde fronten løftet fram. Smart løsning med fire skruer og vips så er hele fronten vippet fram og motor og annet helt i dagen. Det hadde gått å får ut dymano og børster uten, men jeg liker å ha albueplass. Fant heldigvis spesielverktøyet for dette, og valgte enkleste løsning for å låse veiva. Trekile mellom reimhjul og blokk. Samt spes. låsetapp til pumpa. Må kanskje fintune tenningen, men den gikk fint på en prøvetur, så den er nok på plass med 99%. ingen hard gange eller manglende trekkraft. Sjekker med måleur senere. Registerreima er tyngre å fikse alene med siden den skal ha 340 Nm tildragningsmoment minst - må sjekke boka. Tar den senere, selv om den ser fin ut... Den er fire år og gått ca. 40 000 km og ca. 4 år.
-
Takk for svar! Det stemmer, fant det ut tidlgere i dag. Måtte bare sette i gang da jeg måtte en tur til Halden, og da helst med vifte. Dessuten skal jeg til Stockholm i morgen, og helst ikke komme fram svett og fæl.. Sjekket sikringene, måtte nemlig teste flere, da sikringstavlene ikke stemte med instruksjonsboka. Termoskiringen jeg byttet sist var ok. Spenning til varmevifta hadde full spenning. Trinnvelgeren som du kaller den var også ok, den styrer forresten jordingen for vifta på denne bilen. Og alt så lang var bra. Så var det bare å få ut selve vifta. Det så litt spøkefullt ut, jeg måtte bende og vrikke og vri og så måtte jeg løsne en kondensslange eller hva det nå er... Så kom den. Satt på strøm og banket på den og så begynte den å gå!? Tenkte å ta den fra hverandre for å fikse bevegelsene til børstene, og smøre lagrene, men den så ikke ut til å være spesielt reparerbar, så jeg tok ikke sjansen uten ny del tilgjengelig. Vifta var rustet på akslingen i plastinnfesting, og det har jeg dårlig erfaring med. Nå virker den på alle hastigheter og det gikk greit i 2 timer. Så jeg satser på at det holder.
-
Dette blir bra! Hvis ikke må Frk. Hagen og jeg komme å klemme til!
-
Bil: Fiat Ducato 2,3 td 2006 modell Chausson er navnet på boblen. I dag fikk jeg en liten overraskelse ved at vifta for varme-/ventilsjonsanlegget ikke fungerte! Jeg har tidligere skiftet sikring for termo-reguleringen. Er litt usikker på om all strømmen går igjennom den? Mener å huske at den gikk på full fart og ikke på de andre trinnene? Men jeg kan jo håpe. kjøpte noen ekstra termosikringer sist, så jeg kan jo håpe jeg finner dem? Gode råd mottas med takk! Dette systemet har nok likhetstrekk med de fleste varme- og ventilasjonanleggene....
-
Har du byttet sensor for vifta? Luft i kjølesystemet kan også gi tilfeldige temperaturforskjeller i systemet som sensoren kan registrere og starte vifta.
-
Du kan sjekke dysereturene/-slangene. Det er noen små slanger mellom dysene som samles til en slange som går til filteret. Vanlig på eldre VAG -biler.
-
Rense pæresokkel? Sjekke pærene med ohmmeter. Sette inn nye pærer (samme hva du sier)!.. Noen ganger kan det jo spøke. Ikke alltid måling fungerer heller. Rare greier!? Hadde du hatt en annen lykt, så kunne du ha sjaltet over til den, men man kan jo føle seg grønn når det oppstår "grønne overledninger" og forviklede "strøm-forsvinnings-númmer"! ? Men jeg tror du finner ut av det!
-
Kan ikke huske å ha gjort det på den bilen, men du må først nappe ut drivakslingen. Tror de er som på Ford Taunus/Cortina i sin tid? Fire skruer på bremseskjoldet som holder bl.a. aksel og lager. Å nappe ut er ikke alltid enkelt siden bilen er noen år, så her må du smøre deg med litt tålmodighet. Stor hammer og trekloss.... Det er vel neppe koniske lagre som på Volvo Amazon og PV? Men trolig et fast lager som nevnt over. På akslingen sitter det en krympering så må kuttes med vinkelsliper eller hammer og meisel. Så kan laget presses av i presse, normalt. Noen bruker skjærebrenner. Ny krympering må til, om det ikke følger med lageret? Så dette er neppe en enkel oppgave. Men du kan sikkert klare det meste selv, men en presse må du nok få lån tilgang til elelr betaler for det opdraget. Det ruinerer deg ikke... Ellers kan du håpe at noen gir deg mer konkrete råd til denne bilen...?
-
Er bremselystikket på når du måler? Hvis det ikke er tilkoblet, kan du måle feil, da prøvelampa kan lyse selv med irr på kontaktene, til eks. jord.
-
Nå lader camperen. Den ladet vekselvis i dag, skulle tro det var vekselstrøm? Satset på å kjøre med den med manglende lading, og siden jeg har minst et stort batteri, satte jeg av gårde. Men plutselig kom turteller og lading på av seg selv. Etter tre ganger av og på ble ladingen varig. Og batteriene toppet seg. Skal jo ta ut reguletoren og evt. dynamoen for "forskning", men jeg kan tenke meg at det kun var børstene i regilatoren som hadde hengt seg opp? Så da ble det bremsejobb på hengeren i stedet. Ikke slitt, men treghet og litt rust i tromlene, så de fikk seg en omgang i dreiebenken. Nye hjul og rettet drag og så bare velstand... Forrige eier av hengeren hadde trolig glemt den da han skulle snu? Skrudde stag i pressa og så ble dem rette. Så nå blir det Fabia-pusling og Volvotopplokk som skal oppgraderes. Og rydde garasjen! huff huff
-
Nordstrand Billakkering er de beste og rimeligste jeg har vært borti. Har vært der på kurs, og i den misnte lærte jeg at de kunne sakene sine. Skal man lære må man ikke bare høre, gjøre, heter det.... Så jeg øver meg fortsatt.
-
Så lenge billakkerere like den så like jeg den også. Jeg vet ikke like mye som dem, men de vi ikke ha reklamasjoner. Skal sjekke CS. Antirustsparkel har jeg hørt skal være bra! Men jeg er ikke viderekommen i faget, så jeg har ikke erfaring nok til å si annet enn det jeg har hørt.
-
Det ante meg... Men den prisen var ikke helt i min gate. Må nok sjekke ut litt her... Lyden kommer fra venstre side, men jeg er ikke sikker, da kupeen som sagt kan forplante lyden... Må nok tenke litt på dette. I dag sluttet dynamoen på virker på min VW camper. Så da blir det litt annen fokus i helgen. Har en i reserve i bagasjerommet, men så la jeg for en gangs skyld igjen verktøykassa 3 mil unna, og jeg som skulle til Sverige i kveld?! Utgjort.... Da må jeg opp tidlig i morgen og flytte over spenningsregulatoren, i håp om at det er den. Kan ikke risikere å måtte kjøre med "stearinlys" på E6. Enkelt å bytte om skruene lar seg løsne?.. men nå tar jeg kvelden.. Om ikke må jeg skifte hele saken.... Ikke problematisk det heller, men jeg må ha verktøy. grrrr...
-
A ha! Er det koniske hjullegra bak? Da er det i så fall enkelt å få demontert og luket ut dem.
-
Min aldeles perfekte Fabia går som en drøm for tiden. Men det er alltid et men, og det er en liten knurring i svak høyresving, hvor jeg mistenker hjullager. Men på hvilken side? Skulle tro det var venstre hjullager som da knurrer, men det er vel avhengig av om det er ytre eller indre rullebane på det aktuelle lageret som er slitt/tørt? Det er så lenge siden jeg har vært borte i disse lagrene, og jeg har bomma på dette før i verden, så jeg er usikker. Hvordan er regelen (evt. med unntak)? Knurring på venstre side i høyresving: Venstre hjullager framme? Eller er det høyre lager med slitt indre lagerring? Gode råd mottas med takk! Det kan vel også hende slitasjen er på et av de bakre? Men jeg vil helst ikke begynne i feil hjørne? - klarte det en gang på 70-tallet, og det var lite festlig. Senere ble det enklere å gå rett på de lagrene som vanligvis var utsatt... Det var det siste jeg byttet som fikset feilen. Vil anta at Golf og Polo har samme hjulopphenget, men jeg kan ikke legge inn spørmål flrere steder, har jeg hørt....
-
Her virker det som strømmen til selvparkeingen svikter. Den går utenom bryteren og skal ha fast spenning. Den kan svikte hvis en kabelsko er løs, eller at bryteren inni giret til vindusviskermotoren ikke gir kontakt. Opptørket fett, elelr brent bryter inni der. I neon tilfelle har jeg sett knekt stift som styrer bryteren. Dette gjelder BoschM Magnet Marelli, SEV og Ducellier. Japanere har jeg ikke sett på innvendig, men jeg regner med at de har kopiert europeiske systemer her? Jeg ville i alle fall sjekket at en av kontaktene på vindusviskermotoren har spenning. Om ikke er feilen før v.motoren. Har en av tilkobblingene strøm, kan det være en brent kontakt inni vindusviskeren i nærheten av det store girhjulet inni den. åpne, pusse, rense og montere... så håpe det beste... Bytte til annen brukt pussermotor er en enklere form for feilsøking - eliminasjonsmetoden.
-
På høyde med 4-er-banden det ja. Tror jeg må holde meg til enklere varianter av det ene og det andre... Nå skal jeg konsentrere meg med å få på tilhengerfeste! Så får jeg håpe jeg ikke går surr i ledningene?
-
Er litt på kanten selv av og til. Men det er jo et faktum at Bobla fikk flere hk, og mer enn de 50, som du sier, så jeg gikk jo på den, siden det var riktig. - naiv som jeg er... Hva var det Øystain Sunde sa? "Kom ikke her å si noe stygt om bilen min"! Da blir jeg jaggu sint! Min Renault Dauphine har Gordinimotor! Forskjøvet kam og stor forgasser! Det hjelper.... Renault 4 kan også leveres med bra lydanlegg: Her med "verdens med høgspelande anlegg"! Kollegaer i Renaultklubben har kjørt både Afrika og Sør Amerika på langs med Renault 4. Så her snakker vi..... Alle bilene, 4 og 5, på nærmere 40 år klarte bragdene fint. Et par andre kjørte USA på tvers via Nord Amerika, det gikk det også... Den til høyre under er kanske mer spennende å kjøre? Real Peterbilt!....
-
Jeg trykket på liker men, men mente det ikke. Liker det ikke! Og dessuten har ingen over rakket ned på bobla over her! Jo da, bobla var en konkurrent, men mest med modellen før, Renault Dauphine, som jeg har i Sverige. Rundt 1960 hadde begge rundt 30 hk og Renaulten hadde varmeapparat, ikke bare eksoslekkasje i kupeen. Senere kan kom jo bobla videre med både det ene og det andre, og ble en fortreffelig familiebil med trolig lik kollisjonssikkerhet som Renaulten? - Kanskje i minste laget? Men det gikk ikke så fort den gangen, og det er farten og sjåføren som er farligst, har jeg inntrykk av? Skadestatistikken på veteranbiler er nede mo 0, så kom gjerne med forklaringer. Kjenner noen, men ikke alle.... Måtte bare mimre litt...
-
Morsom bil! Var på treff med den i Vestfold i går og kjørte RE-løpet fra Høyjord til Tønsberg via diverse innlandsveier. Det var noen som speidet litt på den ja. Og den har en styrestabilitet som man skal lete lenge etter! Den krenger litt mer enn andre biler i sving, men veigrepet er minst like bra. Vell, jeg har stivet den litt av på krengningsstabilisatoren, så den er ganske bra nå. Volvo Duetten min kan ikke måle seg med Renaulten, selv om jeg har montert styringsdemper og ekstra stablilisatorstag på den. Kanskje min sønn, som eier den, vil selge? Han har vært inne på tanken, men jeg har vært litt motvillig. Men bilgreiene faller jo på meg, og jeg har jo flere andre å ta hånd om. Ikke er jeg ung heller... Den har godt av å bli brukt, og han bruker den for lite, siden han bor i byen og ha parkeringsproblemer. Da er det så enkelt å parkere i min garasje i Sandvika, så slipper han tilsyn...... Den er jo kjørt ca. 95 000 km, så den er ferdig innkjørt. 73-modell, og med veteranforsikring blir den nesten gratis å eie. EU-godkjent i desember så da holder det et par år til neste. Den har av de nyeste motorene med like store ventiler som tidligere Gordinimotorer så den puster og trekker godt. Og med litt oppjusert forgasser går den lett ut av lyskryssene. Det er bare maks hk som er redusert på grunn av avgiftsnivået i Frankrike visst nok. Måtte vaske av litt støv før turen, og den ble ikke så verst. Morsom og kuul bil: (har pene sommerhjul til den), men fikk ikke tid til å sette dem på.
-
Bra. Kunne jo opplevd det motsatte: "Takk for gode råd, synd jeg ikke kunne bruke dem"! Da hadde det stoppet opp... Ferrobet og stålbørste bruker jeg også, men det er helst på gravrust og på andre spes. ting, som verktøy og på gamle bildeler osv. men det er jo syre (fosforsyre) så man må være litt forsiktig. Er usikker på om alt må vekk etterpå? Proffer mener det, da det kan gi lakkslipp. Under og i hjørner og kroker har jeg ikke hatt noen problem med det, men jeg kjenner til en skrekkhistorie fra før i tiden, da var det en som ferrobetterte hele bilen og så lakkerte den. Etter to-tre år kome det noen bobler l lakken, og annet som jeg ikke husker nå. men bilen måtte omlakekres, og det ble krangel mellom eieren som pusset bilen først og lakkereren. Dessuten er ferrobet vannbasert, og overflaten må (etter min mening være helt ren) og absolutt tørr for å få olje- akrylbaserte kjemikalier til å feste seg. Rust har et spenningspotensiale som spiser jern i akselrerende tempo. Så vekk vekk....! Jeg har imidlertid erfaring fo at et mikroskopist, nesten usynlig lag med ferrobet kan fungere, ette en god antirustbehandling, da overflaten er nøytralisert. Men vedheft? Men dette vet jeg ikke nok om, da jeg ikke er kjemiker. Men etter å ha restaurert fem veteranbiler osv. har jeg prøvd mye rart. Er ikke ekspert, men logisk nok til å ikke være forsøkskanin for luriumprodukter. Hører helelr på dem som driver med lakk, og vet at god grunning og lakk holder bedre en rustnøytralisernede produkter som nnoen mener man kan lakker rett oppå. ?!? Jeg kan ikke anbefale produktnavn, men hvis du absolutt skal vite hva jeg bruker, så bruker jeg den gule tokomponent saken fra Hagmann. Ingen billakkerer har protestert på det/den hittil! Og de bilene jeg tok allerede for 20- 30 år siden har ikke rustet med hagmann, som jeg kan se? Men jeg kjører ikke i den verste saltlaken heller med grombilene. På bruksbiler, har jeg ikke alltid vært like heldig må jeg innrømme. Men det er mest fordi jeg ikke har fått nok lakk på med spraylakk. Der hvor jeg har levert biler til lakkering, ha det holdt som originalt. Sier ikke at dette er fasiten på rustproblemer. Jeg har bare oppsummert igjennom noen år, uten at jeg er faglært på dette. Så det kan hende det kommer bedre innspill her? Men jeg tror ikke du skulle bomme her... Har også en mistanke om stålkvaliteten på enkelte biler og tilfeldigheter. Så litt forbehold om det ogs, med tanke på at rusten kan komme tilbake. Skal du søke mer råd vil jeg anbefale bilopprettere og billakkerere, og ikke selgere som vurderer penger høyere enn de praktiske resultatene. Og fagkunnskapen sitter hos dem som jobber daglig med slikt!
-
Min metode (en av dem) er å slipe til rent metall, og da mener jeg rent metall, ikke bare blankt. Om det er rustporer, bruker jeg sandbåseutstyr. Tidligere har det vært litt styr, da jeg ikke hadde kompressor i leiligheten i Oslo. Da måtte jeg snike meg innom en bensinstasjon og låne luft i skumringen. Det gikk stort sett bara, men det hendte at noen spurte hva jeg holdt på med. Siden det stort sett var småting, gikk det greit. Men etter hvert fikk jeg et tips om å bruke en liten slipemaskin (Dremel), som noen kjenner. med den og en liten slipestein kom jeg ned i porene og fikk det reint! Jeg har også brukt Ferrobet, men det er litt mer tidkrevende prosess, og litt usikkert angående vedheft for grunning og lakk. Det egner seg nok mest til grovere ting, som under bilen elelr hageredskaper o.l. Rustløser etter grunning er feil prosedyre! oppsummert: Rense med silikonfjerner Slipe rent Grunne Lakke Klarlakk. Hvorfor bruke x antall anneT lurium som fabrikkene ikke bruker? - igjen det er tykkelsen av lakk, grunning og. evt klarlakk aom gig beskyttelse. Poleringsvoks er den siste finishen for shine og beskyttelse. Kan bare si med det samme at spraylakk inneholder ca 20 prosent lakk og resten løsemidler. Så det må mange tynne lag med lakk til for å bygge opp lakken. Jeg har bomma på det selv mange ganger. Jeg legger på flere tunne lag med litt ventetid imellom. Makserer ikke, men sprøyter slik at jeg unngå sprut mot eksisterende lakk, så langt det er mulig. Altså mange tynne lag. Gjerne matte, slik at du er sikekr på at det ikke renner/siger. Anbefaler å trene litt på et ukeblad f.es. først. Når du kommer til de to siste lagene, har du litt trening, og da kan du ta litt tykkere lag, eller bruke litt varme for å få flyt i lakken. Alle billakerer bruker silikonfjerner for å sikre vedheft, det for å unngå rester av poleringsvoks o.a. som kan slipes inn i overflaten hvor man sliper eller pusser. Hvis du synes det er for dyrt, kan du spørre etter et annet merke/produsent. Det er himla prisforkjelelr her - elelr hundringser som de dyreste prodsentene ikke fortjener å få. Skal du bruke klarlakk, kan du bruke den som det siste laget for å få det blankt. Om det ikke er blankt i lakkfargen, så blir de blank med klarlakk. Dysene på kallboksene er ikke topp, så vil du ha bra resultat så kan du spørre en anerkjent butikk å å få kjøpt spredere som brukes til de boksene de blander til bilen. Den lakken som de blander er kanskje mer treffsikekr på fargen ogsåm, og det er lettere å klage om det ikke stemmer. Små steinsprutskader som vist, kan du også male med farge ogevt. legge på kalrlakk. Spray lakk i lokket på boksen, ka den tykne litt og mal på. Det går bedreenn du aner. Og striperetter penselen vil du neppe se, og hva så? De er da ikke noen som bøyer seg ned og kikker på små reparerte deler! Og gjør det det, kan du spørre om de syntes det var bra! ? Altså slike rustnøytraliserende saker som enkelte anbefaler, vil ikke jeg anbefale. I alel fall ikke utvendig på bilen hvor det skal lakekres. Her snakker vi om kjemi, og i den verden skal man ikke blande sammen hva som helst.
Bilforumet diskusjon
Bilforumet er plassen du diskuterer bilrelatert innhold. Du spør gode spørsmål og får hjelp av dyktige medlemmer med til sammen tusenvis av år med erfaring fra bilhold. Du kan diskutere alt fra bremseproblemer, tips til montering av ekstralys, hjelp til feilsøking. Du kan også dele dine erfaringer med andre og hjelpe andre medlemmer av dette fantastiske samfunnet.
Kommersielt innhold
Innholdet på forumet er i all hovedsak brukergenerert og blir moderert av brukerne selv. Det er strenge regler for posting av direkte reklame fra eksterne aktører. Forumet eies av Ekstralys as og er hovedsponsor av forumet. Ekstralys og enkelte partnere har anledning å poste umoderert innhold som kan inneholde produktplasseringer. I slike tilfeller vil kommersielt innhold være merket av den som poster i dens signatur.