Torbo

Da fikk jeg målt avstandene i dag. 44 cm fra den venstre ytterste sensoren til venstre nærmest midten og 42 cm mellom de to midterste.

For å tenke litt høyt.. Smør opp i alle åpninger og sprekker der man man få inne olje i låsen og "sluttstykket". Ned i mellom låsetappen. Symaskinolje egner seg best, mener jeg. Om ikke dette fikser, så må nok trekket av på innsiden av døra, og en av de små plasthengslene kan ha knekt slik at overføringsstag påvirker leamikken. Noe å starte med, om det ikke dukker opp mer kvalifiserte forslag.

Dette er ikke hverdagskost, tenker jeg men i dag skal jeg montere tilhengerfeste på en Renault 4. Er ikke sikker på hvor effektiv bilen er til å trekke henger med sine 32 hk, men den har et grådig bunndrag med sin langslagsmotor som ikke trenger masse turtall for å dra.? Mest for moros skyld, da jeg har fått meg ny brukt henger, type Gaupen med tometers kasse. Skal ha den til Sverige på stugan, og samtidig på Renaulttreff på søndag. - "To fruer i en smekk"! Mener noe at dette er helt på jordet, så lar jeg det være?

Jeg kjenner ikke denne bilen så godt at jeg kan si noen 100, men det virker rart om du må ta av fronten mer elelr mindre for å bytte regulator/dynamo? Quattro73 kjenner til denne bilen mener jeg...

Vet ikke om noen ble forundret eller ikke, men jeg tok en tur i nattens mulm og mørke med bilen. Da med frakoblet nærlys, og som jeg hadde anelse om, så jeg bedre langt fram, og effekten av tåkelysene som "500-metere", justert godt over over nærlysstreken, var forbløffende. Stoppet et sted for å velselvis skygge for "500-meterne", og de viste godt og sterkt lys langt fram og til sidene. Trolig ikke like langt som 1000-metere, men det ligger i navnet, at min løsning ikke er for de kravstore. Kan bare si at dette var et artig eksperiment, og at jeg er fornøyd med "prosjektet". Neste skritt er å sette på lysforsterkerpakke med to releer, et for nær- og et for fjernlys. Kanskje nærlys er nok, da det er godt å ha dem maksimale? Må jo også ha et rele med 87a-kontakt som stopper nærlyset når fjernlys settes på. Bare det ikke blir overkoblinger, grønne overledninger og "fustasjeopphengsforkoblinger"?! Må jo ikke miste oversikten oppi der....

Sjekket spenningsfall til lyktene. 0,9 volt til nærlys og 1,2 volt tap til fjernlys. Det var litt mer enn forventet. Ikke minst siden lysene oppleves som bra. Så da kommer jeg nok til å sette inn releer, muligens Biltemas ferdigkoblete pakke. Skulle noen mene at releer av kjente merker som Bosch og Hella er verd å satse på, må jeg tenke om igjen.? Biltemas "lysforsterker" er til H4, men det er vel greit å tilpasse H3 og H7. Bilen har nemlig begge deler - H7 på nærlyset. Da ser det ut til å være godt håp om godt lys om jeg gjør noe her. Må i alle fall ha denne løsningen på lur. Nå går det jo mot lysere tider, så jeg stresser ikke. Så forresten en hjort i går som fløy over veien, men godt utenfor faresonen foran bilen. Så da må det være ok lys? Hadde det kommet en bil i mot hadde jeg nok ikke sett den, kun med nærlys?

Det var det lille ved siden av brukernavnet. Men her ser du et større av bil og eier - gutten på tur i Åmål. Det var før jeg bygde om baktussen til det originale. Forrige eier hadde satt inn VW K70 lykter, da han ville bli sett godt bakfra. ------- Sånn ble den etter ombygging. Litt lav eksos, men godt trykk inni der...

Info til folk flest: "Ikke gjør dette hjemme"! - vil ikke bli arrestert! Det er ikke sikkert dette blir 100, men jeg skal testet mer som sagt. Og jeg la dette ut for å få kommentarer - ikke fordi jeg er sikker på at det er en god fasit!? På min Duett med B18 og vekselstrømsdynamo, som syns til venstre, har jeg 1000 meterne koblet direkte til fjernlysene uten bryter. Det fungerer bra, selv om det ikke er de "feteste" lyktene. En god vekselstrømsdynamo klarer den forsyningen godt. På de eldre Volvoene med B16 motor og likestrømsdynamo ville det ikke vært nok strøm ved variert kjøring.

Bare for å presisere så er nå tåkelyktene jusert opp tilsvarende fjernlysene, og på grunn av god lysstyrke lyser de nå lang fram og med god spredning. Og de slukker når nærlyset kommer på. Å bruke tåkelykter innstilt som tåkelykter sammen med nærlys er ingen god ide, og heller ikke lovlig. De har som regel for myk lys-mørkesone slik at det ikke kan stilles til å lyse like langt fram som ordinære nærlys. Derfor er jeg også opptatt av sterker og riktig innstilte nærlys. Ser at noen kjøre på med alt de har av lys framover, men er ikke sikker på at det er bra? I alle fall ikke i overgangen når man må ned på nærlys. Da blir det for mer/mørere enn skumring, kontra lyse dagen!

Takk for kreative tilbakemeldinger! tydelig at det er kompetanse her inne og at godt lys opptar mange! Jeg prøvde også noen 1000 metere i går, og de lyste punktvis lengre, men lengre enn jeg normalt kan se, så jeg skal sjekke videre om jeg kan få gode "500 metere" i stedet og bruke originallyskastere, så langt det er mulig. Kommentarene over antyder at det kan være forskjellige tolkninger ut fra regelverket. Men her er alt "snudd litt opp ned", så jeg regner med at en EU-tester vil klø seg i hodet, og kanskje ikke godkjenne løsningen? Me blir jeg fornøyd, så går jeg for dette. Men jeg skal være litt smart å gå innom NAFs testestasjon i Halden, som har oppegåenede folk for å få justene lysene og ta diskusjonen utenfor EU-kontoll. Får jeg aksept, kan jeg levere inn bilen til EU-kontroll der etter en viss tid og så blir den nødt for å godkjenne. Etter noen testinger i går i "de dype skoger "i Värmland i går så det ut til å fungere bra, men jeg skal teste også uten nærlysene tent. Det har jeg bare testet på garasjeporten. Uten nærlysene tent vil jeg få mindre egenblending og større puppiller og derved se godt i området mot 500 meter. Jeg skjønner at dette ikke er den helt optimale løsningen forbedre lys totalt sett, men ideen er å få maksimalt ut av originalusttyret. Fungerer dette etter planen, så kan jeg evt. vurdere ekstra releer til lyktene, men skal måle spenningsfall først. Finner jeg tap over 0,5 volt så kommer jeg vel til å gjøre mer. Men "lysbildet" og fordelingen framover og til sidene på denne bilen er overraskende bra! Merket det allerede da jeg hentet bilen. Jeg kaller ikke dette profforskning, jeg jeg har funnet ut at man kan finne ut ting på egenhånd, selv om ikke alle er enige med meg bestandig. - Gammel regel: Det man ikke haver laver man!" - var det en danske som sa... noen ganger er det ok.....

På min Fabia 1,4 lyser nærlysene sammen med fjernlys. Er ikke helt fortrolig med det, så det er mulig jeg lar nærlysene slukke når fjernlys kommer på? Det gir godt lys ganske langt fram, men på grunn av egenblending fra nærlysene vil fjernlysene forholdsvis mindre effekt svært langt fram, hvor jeg vil ha mer lys. Også på grunn av at pupillene i øyet kniper litt igjen (et par blendere) hvis det er for mye lys rett foran bilen. Det er ikke det området jeg er opptatt av . Noen her inne som har koblet vekk nærlysene der de originalt er samkoblet med nærlysene? - Det var jo forresten sånn før i tiden, for noen ennå, tror jeg.. Har det samme på bobilen, (sammenkobling) men det er sommerbil, så jeg har ikke anstrengt meg for å gjøre noe på den. Jeg kjører mye i Sverige, og jeg har etter hvert skjønt hvorfor så mange svensker har mange ekstra lykter. Det må være for å elg og annet vilt? I Värmland og mer sør-vest har jeg neste møtt utrolig mange elg, hare og rådyr. Og sett en elg som var høyere enn bilen, bare en meter fra bilen før jeg så den. Den bare streifet bilen, og jeg var litt utafor etterpå når jeg tenkte på hva som kunne ha skedd. Så jeg vil se bedre, og ikke minst langt fram. Det 20 - 30 meterne foran bilen er jeg ikke så opptatt, da jeg ikke vil klare å stoppe uansett om noe skulle dukke opp så nært. Dessuten vil objekter foran treffe synsfeltet av strålene som lyser langt fram uansett. Bilen har ganske godt lys, men jeg kommer nok til å sette på lysforsterker - releer som gir ekstra god spennings til lyktene? Må sjekke spenningsfall først. Men det morsomme jeg gjorde i dag var å koble de nedre ytre parklysene som tilleggs-fjernlys. Er ikke glad i tåkelys i utgangspunktet, på grunn av stor egenblending, men tenkte å småforske litt. Jeg justere dem 2-3 grader over nærlysene, som jeg trolig skal kutte ut. Måtte stille justeringsskruen helt inn, samt motere inn en skive på baksiden på den ene festeskruen for å løfte lyset tilstrekkelig over nærlyset. De skal ikke virke sammen med nærlyset, de er forresten ikke lovlig heller. Justerte mot garasjeveggen og sammenliknet høyde på det forskjejllige lyktene, og med alle tre lyktene tent for fjernlys syntes jeg "lysorgelet" ga hvitt og godt lys lang fram. Men kanskje litt for mye lys rett foran bilen fra nærlysene. De høytstilte tåkelyktene har god og skarp "lys-/mørkesone, så de ga minimalt med strølys foran bilen og derved liten egenblending. Skal teste ut mer, men jeg er spent på hvordan det går uten nærlysene tent sammen med fjernlyset, og tåke lykter stilt opp til fjernlysinnstilling. Tror det blir bedre... Har ikke full klarhet i hvordan lysene fungerer på den svenske "prærien" med de lange mørke slettene, veldig lang fram, men time will show... Har noen andre på lur, men det var så fristende å prøve ut dette, da dette er diskrete originallykter. Dette er vel utenfor normalen, men har andre erfaringer rundt dette? Det er vel lovlig, regner jeg med? (selv om de i utfangspunktet er tenkt til tåkebruk: Skal sjekke mer med Kjøretøyforskriftene for sikker hets skyld.. Men det spør om det er tvetydege regler her, da det over ikke er helt varlig... På forhånd takk for svar!

Ble så borskjemt med parkeringssensorer t jeg kjøpte til min ribba Fabia også. Men så skulle jeg borre hull i støtfangeren, og da ble jeg usikker på plaseringen av hullene. Den andre bilen stå 25 mil unna, så det er for langt å kjøre for å måle. Derfor kunne det vært ekstremt hyggelig om noen med Fabia med sensorer kunne målt avstanden mellom de to venstre for eksempel, så klarer jeg å regne ut resten selv.? Helst avstanden mellom ytre venstre, litt til venstre og den litt mot høyre? Første mann som svarer får en DAB-radio i premie. Samme taktikk som NRK, da både jeg med flere og NRK innerst inne vet at det godeste velfungerende FM-båndet vil fortsette, ifølge den nye regjeringen. En gledens nyhet i dag, og datoen er allerede merket i kalendern. Må tilstå at en DAB-radio ikke er noen fin premie, siden man snart får dem slengt etter seg? Kanskje en nøkkelholder med en veteranbil på er bedre? Det har jeg minst to av, og jeg har bestemt meg for ikke å ha mer enn to av hver ting! Var det også labert, så an jeg sikkert finne på noen annet? Beklager mine "morsomheter", men etter min oppfatning kan man ikke bare ha moro, må ha det litt gøy også!

Zelen-likeretterne var noe 60- 70 talls-greier, altså blant de første som kom. De jeg var borte i var flate og firkantede nesten like store som en fyrstikkeske, bare kvadratiske med et kontaktpunkt på hver side. (inn og ut). Men dessverre skjedde det batterieeksplosjoner med disse laderne som hadde zelen-dioder, da de ikke var helt tette. Det gikk en returstrøm igjennom dem og den lille strømmen og en viss spenning var nok elektrisk effekt til å antenne knallgassen. Selv om man koplet til riktig! NAF registrerte dette og gikk ut med sikre råd for bruk av batteriladere og startkabler. Skal se om jeg ikke finne den filmen? Om ikke annet har jeg en skral VHS.-film (utdrag) på dette. Tør ikke skrive mer rundt dette, da jeg ikke vil plage andre med mine sære interesser. Satser på å legge inn småting og spørsmål om ting jeg ikke er oppdatert på. Har fått gode råd hittil, fra noen her inne som bryr seg og har masse kunnskaper. Slikt hjelper meg til å "henge på lasset" og fikse det jeg tør å gå på. Kunne ikke hatt mer enn en bil om jeg ikke fikset ting selv! I dag blir det å skru gammal Volvo og en oppfriskning av bremsene bak på en Skoda Fabia, om jeg kommer meg ut i kulda? Når jeg ser ut av vinduet så ser jeg noen forstyrrende hvite prikker... Det var ikke bra... Kunne nok diskutert mye med deg Quattro73, siden du er godt oppdatert i elektronikkens verden og kan mye om strømforsyning, da jeg også syns strømting er spennende... og effektivt... For å få noe felles nyttig ut av dette, så vil jeg advare om bruk av startkabler direkte på batteripolene, selv om dagens batterier er blitt tettere på toppen... Minusklemma til gods/motoblokka på bilen som trenger hjelp til slutt og frakoble motsatt, den først av ved frakobling. Da gnistrer det på ufarlig sted. Det står faktisk i mange instruksjonbøker - også på moderne biler!

Når batteriet smeller: Oi sann: Kortslutning - Tenning ca. 0,005-0,010 sekund etter en liten gnist... Så skjer det litt til: Syrespruten står og går i gassform og plastbiter fyker opp. Etter:

Dette høres bra ut! Colorline-batteriet er svar på din påstand. Det er blitt vedlikeholdt med riktig vedlikeholds-spenning. Det er derfor trolig som nytt? Det jeg mente med høy ladespenning var relatert til stor opplading over kort tid, fra helt eller delvis oppladet batteri. Da kan man lade opp hardt over kort tid, men over lang tid vil jo som du er inne på, holde ladingen akkurat under gassingsspenningen. Da holder batteriene lenge. Du har nok mer greie på stasjonærbatterier enn meg, men bilbatterier kejnner jeg godt, både i fortiden som bilelektriker og senere som ingeniør i Televerket og deretter tidvis samarbeid ned Forsvarets batterilaboratorium. En gang gjorde vi en batterieksplosjon i samarbeid med Sønnak, og filmet det mer 4000 bilder i sekundet. Tror jeg har den filmen ennå? 16 mm. Trenger vel ikke fortelle deg Quttro73 hva som skjedde i den prosesen...? Mye rart. Det var den gangen noen batteriladere hadde zelenlikerettere, som hadde returstrøm, selv om batteriklemmene ble koplet til først og stikkontakten til slutt, som forskriftene sier. Men det skjedde likevel smell, som vi måtte finne ut av. Heldigvis forsvant de laderne fra markedet, og tette silisiums dioder overtok. Vi hadde mistanke om det var restlager av gammel elektronikk som ble brukt for å lage billige ladere til noen som ikek visste hva de kjøpte? Skal for moro skyld se om jeg finner stillbilder fra filmen?

Jeg er redd for at dynamoen må ut? Andre her kan sikkert si mer om dette på denne bilen. Som regel en strammeskrue og to- eller en lang festeskrue nederst. Batteriets minuspol bør taes av da det er lett å kortslutte mens man holder på. har du litt tålmodoghet, får du et bedre svar.

God informasjon! Ikke mye å legge til her, men det fristet litt. Før i tiden var det god plass under battericellene til sulfatrester/-dryss, og fikk dem god lading, noe som også var vanlig før vedlikeholdsfritt var tema, så holdt barreriene svært lenge. Senere har batteriene blitt noen mer kompakte, og cellene er ofte plassert i poser, og derved faller ikke grumset ned til bunnen av kassa og kortslutter. Om de kortslutter på annen måte vet jeg ikke, da det trolig kan bli bunnskrap i bunnen av disse celleposene? Trolig bedre enn oppsamling på bunn, hvor det er blitt mindre plass, da celleplatene har fått større areal eller at de utvendige målene er redusert. Noen ladere har probgram fo sulfatreduksjon, kanskje litt farlig å bruke denne funksjonen om det blir mye drys i bunn av batteriet som kan kortslutte/lede tyvstrøm for ekstra selvutladning? Men siden du Qattro73 nevner at det kan bli kortslutning i bunn, må det vel være bra for batteriet å få så mye lading det selv krever? Nettop for å unngå sulfatering ("oksygering i overflaten av cellene som begrenser størmmengden"). Altså mye! mer enn de fleste er klar over, ifølge ekspertene i Forsvarets batterilaboratorium. Tør ikke si hvor høy spenning det var snakk om for å få full effekt på vanlige startbatterier, men om jeg ikke husker feil så var det i overkant av 16 volt. I praksis passer dette ikke helt til dagens biler og vedlikehold, da man er godt over gassingsgrensen på ca 14,4 volt (litt temperaturavhengig). Måtte etterfyllt litt for ofte. På den annens side har jeg dårlig erfaring med dagens elektroniske ladere, da de er altfor puslete. mange tror man kan lade opp et nærmest utladet batteri i løpet av det døgn? Vell, vell, i heldigste fall får man start, men det er ikke alltid man får "start" på laderen. Noen slår seg bare av fordi batteriets indre motstand er blir for liten. - utladet... De gamle gode uregulerte ladet langt bedre, men de trengte noe tilsyn, selv det det er vanskelig å overlade et batteri. De moderne elektroniske kan ha fordeler, men min erfaring er at de bruker lengre tid enn man tror, ofte flere dager for å få fres på sakene. Cetek-laderne må eksemelvis stå på * (stjerne-innstillig (vinter), for å få ønsket strøm til opplading også i varmere temperaturer. Mye morsomt her i dette temaet. Nå går det jo mot varmere tider, men man trenger vel ikke glemme batteriet av den grunn? Mitt problem er at jeg glemmer å slå av lys, glemmer navigasjon som står på osv. Senest i forgårs. hva måtte jeg gjøre da. jo da jeg brukte batteriet fra sønnens Renault 4 fra 1973, som hadde stått tre uker med Colorlines-batteriet. Det brummet i gang den andre bilen. Hvodan jeg overførte strømmen tør jeg ikke fortelle. Men jeg brukte ikke startkabler. For en tid tilbake glemte jeg lyset i haskerommet på en bil, og en uke etter det glemte jeg lyset i bagasjerommet, da det ble slått på automatisk. Og hvorsfor skulle jeg lukke igjen bagasjerommet når bilen står i garasjen i påvente av nye støtdempere og ryggecensorer? - laderen ble satt på i siste liten. Er det rart at jeg har mange ladere rundt om kring? Tror jeg har lakkert for mye i mitt liv, siden jeg stadig glemmer ting...? Må begynne med huskelapper tror jeg..

Interessant! I Televerkets nye sentral i Kongensgate 8, ble det montert nyere batterier i 1977, og de var lukket på toppen, men etterfyllbare. Det var av en nyere kvalitet, og skulle byttes etter 10 år. Tror det var nikkelkadmium, om jeg ikke husker feil. Tror det var Noak - senere Varta som leverte dem, og produserte i Horten, om jeg ikke husker feil. - lenge og mye "billakkering" siden den tid. (mye som tærer på cellene)... Så jeg er ikke sikker på utviklingen, men kravene til sikkerhet osv. har vel økt, og strøm er blitt mer vikitg og mer kritisk om det skulle strømkrasj. Vell vell, det både du Quattro73 og jeg er inne på er vel at man ikke trenger å frelses med ekstra dyre bilbatterier, så lenge gode gammeldagse til greie priser gjør jobben. Batterierne i livbåtene på Colorline skal skiftes etter fem år, og jeg fikk lurt ut et brukt derfra som skulle kastes. Har ikke testet det pa annen måte enn i bilen, men det var i alle fall full fres på starteren i vinter med et slikt. For nonen år siden fikk vi testet brukte bilbatterier på Forsvaret batterilaboratorium. hadde mistanke om at fol skiftet i øst og vest fordi bilen ikek startet. Den gangen var lav ladespenning utbredt, og kombinert med at folk hadde blemt lysene og fikk ftatt batteri, og bare byttet for enkelthet skyld, så ble resultatet at nesten alle de brukte vi testet var helt ok til hverdagsbruk i sørnorge. Hvem stemmer for å bruke hjemmeladere? En stemme fra meg... Noen på jobben sa at de ikke hadde behov. hvor viktig er det å lade - friske opp batteriene av og til? ER litt usikker, da det er så ange meninger....

Ser i alle fall ingen grunn til å betale masse penger for noen jeg ikke har bruk for... Tror nikkelkadmium først kom på 70 -tallet? Men det kan være annerledes på store stasjonærbatterier...

Syntes bare dette var en modig operasjon. Ser opp til dem som går på slikt. Jeg hadde ikke våget å gå på dette. Må nok holde meg til enklere greier....

Jeg er litt usikker på om jeg hade våget meg på dette? : https://www.maskinisten.net/viewtopic.php?f=112&t=277524 Kanskje bedre med tre sylindre likevel?

Her kan du få noen tips: https://www.naf.no/forbrukertester/test-av-utstyr/test-av-bilbatterier/ Jeg har ikke funnet spesielle fordeler med såkalte vedlikeholdsfrie batterier til vanlig bruk. Jeg har tidligere samarbeidet med forsvartest batterilaboratorium og utarbeidet tester i samarbeid med dem i mange år. Fått mange gode råd derfra. De kunne sine ting og hadde europas beste testlaboratorium for batterier. Dessverre er dette "borteliminert vekk" på linje med mye annet i Forsvaret. Begrepertvedlikeholdsfrie batterier liker jeg ikke. Alle batterier trenger vedlikehold, få god lading, ha kontakt på batteripolene og sikker infesting til bilen, eksempelvis. løst bilbatteri gir eksempelvi 2-er feil på Eu-kontroll. Mange såkalte vedlikeholdsfrie kan ikke etterfylles, og det anser jeg heller som en ulempe, kontra fordel. På Sønnaks hjemmeside, kan man også finne fordeler og ulemper ved forskjellige batterityper. Slike jeg leser tabellene kan jeg ikke finne noen viktige fordeler med AGM-batteri o.a. Til strømforsyningsanlegg osv. kan de ha noe for seg, men til bil? Se selv.... Kan nevne at Televerket i Oslo, Kongensgate 21, hadde mellom 40 000 og 50 000 Amperetimers batterikapasitet til nødstrøm før dieselagregatene kom på. Det var åpne gammeldagse syrebatterier, og i 1977 skulle de byttes ut etter 40 år! De fikk 100 prosent vedlikehold, og da tapte de se mikroskopisk. Dette over er bare til ettertanke... Så når det gjelder bilbatterier har jeg ikke sett noen revolusjon. Når det gjelder lithium - lithium-Ion -batterier har det skjedd mer... men de er for dyre til bilbruk...

Det ser ut til å ta litt tid med å få innkjørt motoren, da oljeforbruket har stabilisert seg på ca 0,3 l per 100 mil. Trolig fordi stemlene inni motoren bader i olje. Så jeg må bare være tålmodig. Jeg målte også en ovalitet i sylindrene, 0,03 mm, som begrenser tilpasning og tetthet. Og med den overdrevne smøringen kan det , øke innkjøringstiden. Skeptisk som jeg er tror jeg dette kan ta mange uker og kanskje opp mot 300 mil for god tilpasning. Ovaliteten kan skyldes varmkjøring med for lite kjølevæske av tidligere eier?, slik at blokka har "slått seg"..? De fleste kyndige her inne vet at topplokket kan "slå seg" ved overoppheting. Men det er vel tenkelig også at blokka av aluminium også kan slå seg? Er også usikker på om dette har stor betydning her og om det er håp om å få tett og god motor? Men jeg få satse på litt tålmodighet.... Blir det ikke store forbedringene må jeg ty til plan C - bruke tykkere olje? - 20w50? Jeg skal/vil ha forbruket ned på 0,2 til 0,25 l per 100 mil. Må jeg innføre plan D? Bytte blokka til en som i det minste ikke er oval? Vet ikke nok om ovalitet, om så lite som 0,03 mm kan ha betydning? Vurderer å snakke med Jartek på Jaren om dette? Han kan det utroligste... Foreløpig er jeg ikke blitt helt klok på helheten av denne motoren. Tenker også på at konstruktørene har bomma litt på oljesprut oppover sylindrene? Plassering av oljekanaler, symmetrisk plassert. Smart tenkt på en måte, men de glemte at oljetrykket kan presses tilbake når forbrenningstrykket kommer fra rådene. Dette visste Renault eksempelvis på 60-tallet. På flere måter kan det se ut som de har prøvd å "finne opp kruttet på ny"- uten hell?!

Bra, da skal jeg forsøke når det åpner seg litt på kalenderen. Håper det beste...

Kjenner ikke Audi så godt, men at frontfangeren må av, har jeg liten tro på Noen ganger ser ting håpløst ut, trangt og fælt. men så viser det seg at bildesignerne har oftet bilmekanikere og servicedelen en liten tanke. i alle fall om man ser godt og ikke har for kraftige hender.