SeaLion

Apropos det å sykle i veibanen der det er et sykkelfelt ved siden av:

Dinol er et alternativ til tektyl. Dinol har penetrerende egenskaper, som gjør at det trekker seg innover i plateskjøtene (det er ofte der de alvorlige rustangrepene begynner). Spesielt på eldre biler som allerede har litt rust i krinkler og kroker er det visstnok bedre å benytte dinol enn tektyl. Det de selger på Biltema er tektylbasert. I Tyskland lages det et fettstoff under merkenavnet Mike Sanders korrosionsschutzfett. Dette må varmes opp til 70-80°C før det blir flytende og kan påføres med spøyte eller pensel. Det er brunt og har en fantastisk vedheft. Jeg har i flere år brukt det som beskyttelse på småbulkinger inntil jeg får somlet meg til å få skaden reparert på en skikkelig måte. Det sitter på i den verste saltlake og tåler selv børstevask i vaskehall forbausende bra. På varme sommerdager har det dessuten en viss pentrerende effekt (men det kan også dryppe ut av kanaler og lignende på skikklig varme sommerdager). For bruk som understellsmasse på steder med steinsprut (f.eks inne i skjermene) benyttes det ei glassfibermatte som er gjennomtrukket av fettet. Dette stoffet anbefales i flere gammelbilmilljø, bl.a av LandRover-folket. http://www.4ward4x4.com/en/4ward4x4-hohlraum/ http://www.mike.british-cars.de/index.htm Er du helt sikker på at bilen er helt fri for rust, skitt og fukt, inkludert inne i plateskjøter, kan den forsegles med (klar) epoksylakk. Dette må være en type som har en viss fleksibilitet, slik at den ikke sprikker opp når bilkarosseriet vrir seg (selv de stiveste bilene vrir seg litt under mekanisk påvirkning) og når metallet utvider seg i sommervarmen. Epoksy er en tokomponent herdeplast som kan legges på i såpass tykke lag at det monner på undersiden av bilen. Hvor klar epoksy kan være kan du blant se på såkalte epoksylaminerte trebåter og på ulakkerte detaljer i kullfiberarmert epoksy, som bl.a brukes innen racing (lett og sterkt). Poenget med en epoksyforsegling er å holde ute fukt, skitt, salt og oksygen. Rust er jo en oksydering av stål/jern, så en forsegling vil hindre rustangrep. Men da er det viktig også forsegle overflatene på innsiden og i alle hulrom. Gammel motorolje er visstnok gode greier i krinkler og kroker, for å gi vedheft som understellsmasse har jeg hørt at noen har blandet motorolja med grease. Men miljømessig er denne typen behandling ikke å anbefale. Hvis man kun beskytter steinsprutområdene under bilen (f.eks med plastinnerskjermer) og i stedet stadig holder undersiden gullende ren ved å steame bilen under regelmessig og sørge for god utlufting av kanaler og lignende, så er det faktisk mulig å la være å bruke understellsmasse. Det er vedvarende fuktighet på bart metall som er den største kilden til rust. Den vanligste grunnen til vedvarende fukt er oppsamlinger av skitt, og da spesielt skitt gjennomtrukket av vinterens saltlake. En annen kilde til vedvarende fukt er stålplast som er lagt rett på bart metall. Stålplasten vil før eller siden trekke fuktighet og føre til rustangrep. Selv om det i alle Haynes-bøker vises at det legges stålplast rett på metallet er det bedre å sinkgrunne skaden først før stålplasten legges på. Selv bilens lakk vil kunne trekke fuktighet, så hvis man ikke bruker annen behandlig så er det lurt å forsegle lakkoverflatene med voks/polish. Dette gjør altså ikke bare bilene blankere og finere, men det beskytter også bilens metall mot korrosjon.

• Det er tillatt å øke felgdiameteren med 1 tomme uten spesiell godkjenning eller endring av vognkortet. Hvis det står 14 tommer i vognkortet kan du altså fint sette på 15-tommers-felger uten noe papirarbeid. • Det er også tilatt å endre rulleomkretsen på hjulene med 5%, pluss eller minus. Rulleomkretsen på 195/45-15 er akkurat på grensa, med nøyaktig 5% mindre rullekrets enn 175/65-14 (på millimetern). • Dessuten er det tillatt å endre sporvidden på hver aksel med maks 15 mm. I praksis betyr dette at innpresset per side kan endres med maks 7 mm. Endringen fra ET24 til ET25 er kun 1 mm endring av innpresset, altså godt innenfor grensene. Konklusjon: Tut og kjør, du trenger ingen papirer for å få denne endringen godkjent.

Sylindervolumet per sylinder i V6-eren er altså 2 liter : 6 = 333 cm³

Det var en forhjulstrekker, ved utstrakt burning burde det altså vært fordekkene som var mest slitt. I følge de tiltalte selv så var det kun gått 3 uker fra de satte på dekkene til ulykken intraff, de må ha grisekjørt voldsomt mye i disse tre ukene med brekksladder og lignende for å kunne slite ut bakdekkene så voldsomt på en forhjulstrekkerbil. Jeg tipper derfor at bakdekkene allerede var utslitt da dekkene ble montert på bilen.

Å kjøre med de bakdekkene der, selv på en forhjulsdrevet bil, er uforsvarlig, og dermed uaktsomt. Å kjøre med brede lavprofildekk og avstivet (senket) fjæring egner seg godt på en slett asfaltbane, men er dårlig egnet på normale norske landeveier. Bildrap er et dårlig ord i dette tilfellet, det kan vi være enige om. Når jeg hører ordet bildrap tenker jeg på spenningsfilmer der helten blir forsøkt nedkjørt av en fiende. Altså forsettelig/overlagt drap med en bil som våpen. At de to tiltalte kan lastes for de andre tos død er sannsynlig utfra de opplysningene som er referert fra saken. Å kjøre med såpass slitte bakdekk er ikke noe "som kan skje oss alle". De fleste av oss kjører vel ikke med såpass dårlige dekk?

Original: Snudd (og en smule modernisert):

Og så ble tråden flyttet inn til glemsel, i ZX-forumet ... :chairshot

Lovdata?

Jeg viste min fars 95-modell ZX på EU-kotroll i dag. Ingen merknader, bortsett fra litt rust på skivene foran. Samtidig var det en annen fyr der som viste sin ZX 97-modell. Den så svært fin ut den også. Så joda, ZX finnes fortsatt.

De fleste inn- og utkjørsler er private. De offentlige "inn- og utkjørslene" er som oftest veikryss. Veitrafikkloven gjelder overalt i hele kongeriket, også på privat område, og trafikkreglene er en del av veitrafikkloven. Som et eksempel på veitrafikklovens gyldighet overalt, så regnes det som fyllekjøring å flytte bilen et par meter inne på din egen gårdsplass hvis du er beruset. Så du er nok bøtelagt etter $17-2a ja. Lovdata: http://www.lovdata.no/for/sf/sd/xd-19860321-0747.html#17

Hydropneumatisk fjæring kalles det. Når en Citroën med den typen fjæring blir stående noen dager synker fjæringen sammen på den. Straks man starter motoren så hever den seg igjen, helt automatisk. Bilene har også en spak som kan slippe ut trykket i fjæringen, da legger den seg ned på magen sånn som på bildet. Det kan synes som en dum funksjon, men er smart ved hjulskift. Da hever man bilen så høyt det går og setter under medfølgende bukker. Så senker man fjæringen og hjulene løfter seg fra bakken. Man kan si at bilen har innebygd jekk.

Nix, det er ingen Morgan, selv om den ligner på Morgan Super Sport. Det er en britisk nybygd Triking med en sprek V2-motor fra Moto Guzzi mellom forhjulene og drift på bakhjulet. Triking ble konstruert av en Lotus-ansatt på slutten av 70-tallet, og den er visstnok fortsatt i produksjon. En av bilens særegenheter er at sittebrønnen er 5 cm bredere på førersiden enn på passasjersiden for å få plass til 3 pedaler og nødvendige beinbevegelser. Det går minst 3 stk Triking i Norge, de er registrert som motorsykkel, derav kun krav til nummerskilt bak her til lands. Men en sånn kjører man altså bl.a gratis på bomveier og i bomringer. Dessuten er den så lav at man ved å bøye hodet kan passere under bommen i mange parkeringshus, altså parkere gratis. Den norske biljournalisten Jon Winding-Sørensen hadde en rød Triking i mange år, og den har jeg prøvesatt. Den var trang og svært åpen. http://www.3wheelers.com/triking.html

nyeste innen bilmodding? antikrengesystem fra fiat? Hmm, javel nei, jeg ante ikke at Mazda handlet understellsdeler fra Fiat? Bilen er en Mazda 121.

Ja, det gjør det. Sykkel regnes som et kjøretøy i veitrafikkloven, ikke som en "utvidet" fotgjenger. Hesteekvipasjer (hest med rytter eller vogn/slede) regnes også som kjøretøy. Folk på rulleskøyter, på rulleski og i rullestol regnes derimot som gående. Hesteekvipasjer og syklister skal ferdes i veibanen, i 1989 ble det innført et særnorskt unntak:§ 18 punkt 3. Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart. Sykling på fortau og på gangveier er altså ikke alltid tillatt. Sykling i veibanen er derimot alltid tillatt, unntatt på motorvei eller der det er skiltet med sykkelforbud. Å sykle i veibanen i 80-sonen på E6 er altså fullt tillatt, såfremt strekningen ikke er regulert som motorvei. Veier med fotgjengerfelt på sidene er feilkonstruerte. Fotgjengerfelt er som oftest markert med brede malte "zebrastriper" i veibanen, og skiltet. Fotgjengerfelt kalles også gangfelt. Det som går på sidene av veibanen kalles enten fortau eller gang- og sykkelbane. Jepp, noen bør gjøre noe, politiet bør frata deg lappen.