V Racing

Før turbon bygges et eksostrykk som naturlig nok er det driver turbon. Når wastegaten er stengt vil eksostrykket, og dermed turbotrykket, øke ettersom mengde bensin som forbrennes. Det er en viss sammenheng mellom ladetrykk og eksostrykk, og man kan da bruke eksostrykket til å regulere wastegaten. Avhengig av turbogeometri er nok ikke denne sammenhengen lik over hele registret, og derfor er ikke eksostrykket like egnet til å styre wastegaten som ladetrykket. :)

Det er eksostrykket som åpner/styrer wastegaten i stedenfor ladetrykket.

Tror ikke det ligger i tenninga. Da skal den si såfall være veldig lav... Og siden den klarer å bygge trykk tidligere på rpm skalaen såtror jeg problemet ligger i selve turboen (sliten/skadet?) eller i ladetrykksreguleringen. Regner med at det er Audi`n det er snakk om? Har ladet godt over en bar med originalturbo på de, så 0,6 skal ikke være noe problem. Litt "synsing": Med eksosregulering vil man etterhvert som eksostrykket stiger relativt mer enn turbotrykket (vil skje oppover i turtallsområdet ettersom eksosmengden øker) slippe ut for mye gjennom wastegaten til å opprettholde ladetrykket... Kan faktisk være at trykket faller originalt også? :)

Styretrykk fra eksosen er "gammeldags" og ikke mye brukt idag. Ville kanskje vurdert å bygge om det...

Kan jo kanskje tyde på at turbon ikke klarer å gi nok volum til å opprettholdet trykket når turtallet stiger, ja... Dersom du henter styretrykk til wastegaten fra utgangen på kompressorhuset kan du prøve å flytte den til plenumet (der du måler trykket?). Er litt "race", men på den måten kompenserer du for trykkfall i systemet slik at wastegaten justeres av "aktuelt" turbotrykk.

Falsk luft kan være en plage å finne. :( Du kan begynne med å finne frem lupe, speil og skikkelig lommelykt for å sjekke at alle pakninger ligger på plass. Og at alle slanger og rør er tette og hele. Startgass har du prøvd. En avansert metode er å blåse inn røyk under ca 1 bars trykk for å se om det siver ut noen steder (normalt at det kommer litt ut av veivhusventilasjonen pga litt sylinderlekkasje). Det går an å prøve uten røyk også, og bare høre etter, men somregel suser det såpass i en eller flere av sylindrene at det er vanskelig å høre. Kommer du til sensorsjekken ville jeg prøvd å lure ut noen kopier fra en forhandler/merkeverksted/importør. Er vanskelig å sjekke dette uten referanser. :)

Hmm, nå kjenner jeg jo ikke motoren din spesielt, så det var bare et forslag... Poffingen du nevner kan tyde på feil blanding. Dette kan komme av falsk luft som dras inn, men etter hva jeg kan se har du sjekket litt rundt dette. Har du sjekket tempgiveren? Jeg ville vel gått frem slik: - sjekket SKIKKELIG for falsk luft (ikke altid startgass fungerer heller...) - Sylinderlekkasjetest/komptest for å sjekke for utette ventiler. - sjekket sensorer (finner somregel testprosedyrer i verkstedshådboken.

Løs eller feiljustert TPS sensor?

Gule Koni og Lesjøforsfjærene fungerer ok. Vi kjørte med det oppsettet tidligere. Skal du derimot få bort "pløyinga" (understyring) inn i svingen og krenginga (egentlig mest "utfjæring" på innerhjulparet) ved "aktiv" kjøring på bane så må det kraftigere greier til. Coilover med kort nedfjæring gjør susen :D Harde motor- og gearkassefester er også viktig da vi mistenker at det blandt annet kan redde hovedakselen inn i gearkassa fra å ryke med de effektene vi snakker om her. Regner med at du allerede vet det...;)

Lakkfjerner (har bra erfaring med RustOleum) eller bremseveske burde funke.:)

Spørs jo hvor mye penger du har tenkt å legge i en. Alle momentnøkler skal når de er nye oppfylle krav om +/- 4% toleranse, men de litt dyrere er mer nøyaktige (+/- 1 - 2%), samt at de også er nøyaktige etter to år... Du bør også jo tenke på momentområdet (hva du skal bruke den til) Se på http://www.luna.no og søk på momentnøkler. Gedore sine nøkler (Torcofix, Dremometer og Rahsol) er veldig bra nøkler, men de koster en liten formue. Ellers så har Teng Tools to bra momentnøkkel som heter 3892SPEC (68820059) og 1292SPEC (68820109). Du finner forhandlerlista til Luna der også :)

Wiren ligger bak grillen helt oppunder øvre plata i fronten (vanskelig å komme til). Blir slik når wiren er slakk eller låsebolten på panseret ikke er i riktig posisjon. Prøv dette: Få en til å presse panseret ned på den siden det henger samtidig som du drar i hendelen. Dersom dette ikke går prøv det samme med å demontere hådtaket for å kunne dra wiren lenger tilbake. Ikke dra så hardt at wiren ryker/låseskruen i enden dras av.

Vi byttet tank. Injectintanken har i tillegg til returinngang også en "skvalpering" eller dobbelbunn rundt uttaket. Dette for at pumpa ikke skal suge luft i svinga når du har lite bensin på tanken, noe som medfører umiddelbar motorkutt/fusk. Du kan unngå dette med den gamle tanken ved å bruke en catchtank på 1 - 2 liter med en egen fødepumpe til catchtanken. Dersom tanken din ikke har returinngang (mange forgasserbiler som har retur) må dette sveises/skrus inn i toppen av tanken. Du kan også bruke falltrykk dersom du har uttakk i bunnen av tanken og plasserer catchtanken under bilen - da trenger du ikke retur til tanken i det heletatt da du lar trykkretsen gå lukket rundt catchtanken, husk bare å ventilere catchtanken inn på den ordinære tankutluftingen (over "full tank nivå"). Mener å huske at tanken på Golf ligger så lavt at denne metoden kan være litt vrien da du ikke klarer å plassere catchtanken lavt nok. Du har litt igjen for å grave frem en injectiontank på en høgger. :)

Jeg tror også du skal sjekke den prisen litt mer. Da vi skulle godkjenne Audiprosjektet var vi inne på å ta den med til Tyskland, men jeg kjenner ikke igjen de prisene du snakker om her. Mener å huske at selve kontrollen ikke var så dyr, men skulle du ha de til å foreta tester (avgass/forurensning, bremser, kjøregenskaper mm.) kostet dette det hvite ut av øynene. Og mange av disse testene måtte de foreta for at de skulle/kunne godkjenne bilen (kommer vel an på graden av modifikasjoner og om man bruker standard motor/komponenter som allerede er testet av produsenten og dokumentert). Få klarlagt hvilke tester du må foreta, og hva disse koster. Vi fikk den ganske greit godkjent her hjemme til slutt, av biltilsynet i Drøbak :)

Tja... Kommer litt an på luftfuktigheten der kompresoren står. Hvis du har ny kompressor er det ikke sikker du får noe problemer i starten, men etter hvert vil det samle seg vann i tanken (husk å drenere tanken - ventil i bunnen). Vanndråper vil legge seg i lakken og fortrenge denne slik at du får små groper der grunninga synes gjennom. Små vannutskillere er ikke så dyre (fra et par-tre hundrelapper). Husk å plassere vannutskilleren et stykke fra kompressoren slik at lufta får kjølt seg ned noe... :)

Vil vel ikke påberope meg så ekstremt dype kunnskape innefor lakkering, men jeg har da bedrevet såpass med "garasjelakkering" at jeg sikkert kan gi noen tips... Når du har kompressor, som jeg antar har en trykkregulator, og lakksprøyte + luftslange, så trenger du egentlig bare en vannutskiller før du kan sette igang. Så er det å finne ut hva slags lakk du har? Det vanligste er 2 komponent autolakk ("2K-lakk") og 2 skikts lakk (f.eks metalic). I tillegg finnes 1K autolakk (ikke herder), effektlakker (f.eks candy og brilliantfarger), industrilakker, +++ 2 komponent lakk er lakk + herder + tynner, normalt med et blandingsforhold 2:1 (50%) med herder og ca 10% tynner. 2 skiktslakk er baselakk + klarlakk. Baselakken er det som gir fargen og kan være "flat" (ren farge) eller en form for metalic ("sølvkorn" i lakken) eller perlemorsfarge/pearl (fargekorn i lakken). Veldig ofte må perlemorslakker lakkeres på en nøytral farge da den er transparent, gjerne vit (eller sort), og dette kalles da en 3 skiktslakk. Baselakk blandes somregel i forhold 1:1 med tynner før sprøyting. Klarlakken legges når baselakken er tørr, uten mellomsliping, og klarlakken blandes som vanlig 2K lakk. Det står somregel på lakkboksen hvilke blandingsforhold som er anbefalt, samt anbefalt munnstykkestørrelse på sprøyta og hvilket trykk som er anbefalt brukt. Som en hovedregel kan man si 3 - 3,5 bar på en vanlig lakksprøyte (se også spesifikasjonene på sprøyta...). Normalt bruker mann munnstykkestørrelse rundt 1,5 mm til vanlig lakkeringsarbeid. Når det gjelder grunnarbeid før man legger fargen vil jeg si det så enkelt som at overflaten før du legger lakken skal være like fin som du vil ha den etter at lakken er påført. Med det menes at topplakk ikke "tetter" riper større enn etter ca K400 tørrslipepapir, så overflaten må eventuelt sparkles (rettslipes med ca K60 før man sliper over med K120-180) og sprøytesparkles(slipes med K320-400) før man legger grunningen (som eventuelt slipes med K400 - 500 dersom den skal slipes). Husk å vaske flatene godt med sterkt såpevann og siliconefjerner før du begynner, og vask med siliconefjerner mellom hver slipe - sprøyteprosess. Sprøyteteknikk tar det lang tid å lære, så det må man egentlig bare øve på, men en vanlig begynnerfeil er at man legger på for mye og ujevnt. Sprøyta di skal ha to "trinn"; et der den bare blåser luft før den suksessivt begynner å gi lakk. Start bevegelsen litt før flaten som skal lakkeres med å holde avtrekkeren såpass inne at den bare blåser luft. Rett før flaten, i jevn bevegelse, trykker du inn slik at lakken kommer. Juster mengdeskruen slik at det blir riktig i forhold til hastigheten, avstanden og lakkviskositeten du bruker (prøv deg frem på noe annet - jeg har omtrent lakkert alle innerveggene på garasjen:D ) Hold jevn hastighet, avstand og vinkel på sprøyta gjennom hele bevegelsen. Når du skal "snu" slipper du opp slik at du bare stenger for lakken, men sprøyta fortsatt blåser luft. Så gir du på lakk igjen på vei inn på flaten igjen. Normalt legger man topplakk i to strøk. Legg det første strøket tynt og konsentrer deg om at du får det andre strøket til å flyte fint. Dersom du legger et "normaltykt" førstestørk har det lett for å renne når du legger et litt tykkere andrestrøk. Og; ikke fortvil om det ikke blir så bra på de første forsøkene. Lakkering er øve, øve, øve. Lykke til:)

Prøv Astrup. Se http://www.astrup.no :)

En bremsebenk måler kun dreimoment, det vil si hvor mye moment den må "holde igjen", for så å regne ut effekten. Det finnes vel også to bremse metoder etter hva jeg et; en der man kjører et drag med jevnt stigende turtall der benken måler løpende moment. Og en metode der man "holder igjen" og lar motoren bremse maks på samme turtall over noen sekunder. Hvilken som er riktigst har vel vært diskutert opp og ned. Noen vil hevde der turtallet stiger jevnt hele tiden, da dette likner mest på "normal kjøring". Denne metoden gir etter hva jeg vet de høyeste verdiene av disse to metodene. Andre vil hevde at der man holder igjen er den riktige metoden da man tar hensyn til at motoren "mattes" noe når den holdes på maks på samme turtall i noen sekunder. Bremsebenker skal selvfølgelig kalibreres, men jeg er sikker på at bremser du samme bilen i tre forskjellige benker får du tre forskjellige resultater... :rolleyes: Så litt tilbake til Topicen: Jeg er egentlig ikke så opptatt av makseffekten, men snarere hvordan momentkurven (og dermed effektkurven) ser ut.:)

Eneste jeg er litt usikker på er hvor fin finishen blir mot f.eks. fangeren i byggskumforma. Om det blir mye lommer og porer. Dette må i såfall fylles og slipes før man støper. Sikkert en teknikk det også slik at byggskummet ekspanderer skikkelig inntil pluggen. Vet at man lager former i alt fra papp(!) til stål, så det er jo verdt et forsøk! :D

Tja, det finnes spesielle slippmidler for glassfiberstøping. Etter hva jeg kan skjønne er det viktig å ikke bruke produkter som inneholder silicone da dette kan gi problemer ved videre behandling/lakkering. CRC har et produkt som heter "Dry Lube" som brukes som slippmiddel innen plastilvikning mm. Middelet er Teflonbasert. Ellers så har jeg vel hørt at folk har brukt multispray (WD40, 5-56), men jeg vet ikke hvordan dette har fungert. Har egentlig aldri prøvd med byggskum, så hvor store former man kan ha uten "armering" vet jeg ikke. Det lønner seg vel egentlig alltid å seksjonere formene slik at disse ikke blir for store også med hensyn på demonteringen. Det er jo egentlig bare å kjøpe et par bokser med byggskum (er ikke så dyre, ca 100,- /boks) og skumme inn et eller annet (husk å ha slippmiddel på det du skummer inn også - slipper lettere da...). Tror det også er en fordel om man har noe skummet kan "spenne mot" slik at du får et press mot pluggen og skummet former seg godt inntil alle steder. :)

Etter hva jeg vet brukes ikke selve byggskummet til bilen. Man bruker byggskum til å lage former for støping av f.eks. glassfiber. La oss si du vil lage en framskjerm i glassfiber. Du bruker da den originale skjermen som "plugg". Deretter skummer du inn denne med byggskum slik at du får en "negativ" form til den originale skjermen. Denne belegges med et slippmiddel før du støper ny skjerm med f.eks. glassfiberstrie og polyester inni denne formen. Det er enkelt å lage modifikasjoner også da disse kan "snekres" i tre eller annet, før det festes på originaldelen. Skal man virkelig modifisere lager man "pluggen" selv :D Byggskum kan også brukes i hulrom og inni bl.annet støtfangere for å dempe vibrasjoner/skrangling. Dette er imidlertid kanske skummelt da byggskum ekspanderer ekstremt, og kan "sprenge"/deformere ytterplatene.

Halvarsson har ikke noen hjemmeside, men du finner litt (deriblant e-post adressa) på http://vigenracing.com/halvarsson.htm . :D

Eneste jeg har personlig erfaring med er Jan Halvarsson +46 560 24044. Holder til i de dype skoger utenfor Torsby i Sverige. Han har vettuge priser i forhold til mange andre, samt at han har peiling (og flødebenk). Han har gjort flere motorer for oss. Ellers kan nok Kjell Kirkebakken (22191580) sine saker etter hva jeg vet... Det er jo et sted å starte :)

Nja, dersom man porter mye kan nok innsuget også med fordel justeres litt, ihvertfall slik at det passer fint mot pakningen/kanelen i toppen. Det er ikke alltid like enkelt å komme til langt inn mot plenumeskammeret dersom kanalene svinger mye. Vi måtte kappe av plenumet slik at vi kom til fra begge sider, før vi bygde nytt plenum i aluplater (skulle jo allikevel ha større plenum):D Litt utjevning, fjerning av støpefeil og gi kanalene en fin overflate kan man gjøre selv uten alt for mye kunnskap (litt øvelse med slipemaskinen er jo en fordel...). Skal man porte mye krever det kunnskap om både porting og toppen (materialtykkelse mot vannkanaler mm), men det kan læres. Foreslår også at man øver litt på en gammel topp slik at man ikke ødelegger den man skal bruke ;) Dersom man skal ha ut mye/maks effekt er det kanskje best at noen med erfaring og flødebenk tar jobben :)

Innsugskanalene skal ha grov overflate. Bensinen har en tendens til å "klistre" til kanalveggene dersom overflaten er polert. Er overflaten litt grov "slipper" bensinen lettere kanalveggene. Dessuten sklir luften rettere når overflaten er grov. Hadde for eksempel en golfball hatt helt slett overflate ville den skjena helt uten styring, men med en ruglete overflate kommer den både lengre og dit man ønsker (av og til i hvert fall...):) Polering av innsugskanalene er en typisk 60 - 70 tallsgreie. Verden har nok gått videre siden da ;) Eksosporten kan derimot med fordel ha en fin overflate, men man har ikke mye igjen for å polere den speilblank :)