Enmas

Slakk reim, lite olje?

Er det en bolig eller "bås" du skal gjøre den praktiske delen på da? Skal du tegne og beregne lys så bør det foreligge en spesifikasjon på romdimensjoner og bruksområde. Lyskultur har en tabell hvor anbefalte luxverdier er oppgitt for forskjellige bruksområder. Så er det å velge riktig antall og type armatur/lyskilder. Enlinje skjema med lampepunkt, stikk, fordelinger og lysbrytere, dette bør du huske fra vgs. ! Kravene til jordelektrode/jordspyd står i NEK eller FEL 99 montørhåndboka. OV skal velges ut i fra samtidighetsfaktoren og dimensjonerende strøm i inntakskabelen. Pga. selektivitet bør den være minst to størrelser større enn største kursvern. Men igjen skal den beskytte inntakskabelen på lik linje med kursvern. Og velge type vern og fabrikat er vel opp til deg, data og utkoblingskaraktieristikk for det aktuelle vernet finnes sikkert hos leverandør/grossist. Har du tilgang til FebDok er det et glimrende verktøy til dette. Snakk med installatøren i bedriften din.

Gjorde du overhalingen på verksted kan du benytte deg reklamasjonsrett hvis du mener det har sammenheng med overhalingen. Noe det ser ut til å være. Løser clutchen helt ut?

Hvordan vet du at det er dynamoen og ikke noe annet? Stram reima og se om lyden forsvinner. Sjekk om lyden kommer når du har mye elektrisk belastning. En skranglelyd høres mer som om det er noe er løst. Om det er lagrene i dynamoen kan du grovt sjekke ved å ta av reima, og kjenne etter slakke i akslingen.

Først kan du jo finne ut om det kommer drivstoff frem til forgasseren, i stedet for å anta at det ikke gjør det. Da sparer du deg for tid, penger og frustrasjon. Demonter forgasser og se, ta av drivstoffrøret og kjør bensinpumpen. Det første som faller meg inn er vann og dritt i forgasseren. Du stod vel ikke med høytrykkspyleren nedi motorrommet gjorde du? Feilen henger ofte sammen med endringer du gjorde i forkant, som f.eks motorvask. Tror du drivstoffrele og pumpe er det som tar skade av det? Andre muligheter er vel større.

Spenningsfallet frem til forsterkeren din ved 10A skal ikke være større enn ca. 0.05V avhengig av resistansen i koblingene dine(jordingen). Ved 100A blir det vesentlig høyere. Regn på det selv. U=0.0172*(lengde)*(strøm)/25 . Lengden er tur retur, men går retur gjennom karosseriet blir det litt anderledes, men du får en pekepinn iallefall. Jeg mener det er dynamoen og batteriet som ikke klarer å levere nok energi, og spenningen synker som følge av det. Mål spenningen over batteripolene med forsterker av og på, med turtall, på tomgang og motor av, så skal du få en pekepinn hva som er det svake leddet. Hvis spilleren kutter ved under 12V og ladespenningen ved tomgang er 12V skal det ikke så mye belastning til før den kutter osv.

Nå er jeg ikke montør så kan ikke hjelpe deg så mye. Men vedrørende forskrifter så kan jeg nevne at FEL(forskift om elektriske lavspenningsanlegg) er forskriften man skal følge. Den finner du her: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19981106-1060.html Som du ser er det ikke så mye praktisk nytte i denne men det er absolutte krav. NEK400 er en norm som oppfølger kravene i FEL, dvs at følger du NEK400 er kravene til FEL oppfylt. Du kan velge å avvike fra NEK400 men da må man dokumentere at anlegget er sikkert i henhold til FEL. Du bør derfor sette deg ned å gjøre deg kjent med NEK400. Kapittel NEK400-4-41 til NEK400-4-44 og NEK400-5-51 til NEK400-5-55 og NEK400-6 Verifikasjon er verdt å legge merke til. (alle andre kapittel er forøvrig også viktig) Det kommer en revidert utgave av NEK i år, hvor det er innført nye føringer blant annet krav om overspenningsvern. Når det kommer til dokumentasjon er det greit å forholde seg til de "5 sikre": http://www.dsb.no/no/DLE/Elsikkerhet/5-sikre--for-standard-boligdokumentasjon-/ Det viktigste av alt er at anlegget er sikkert, både når det kommer til brannfare, berøringspenninger og fare for strømgjennomgang( utkoblingstid på vern).ref FEL Lykke til.

Grovt sett kan du regne med 2.66 kg CO2 pr. liter diesel eller 2.32 kg CO2 pr.liter bensin ved forbrenning. Men igjen er det ikke bare CO2 som er karboninnholdig utslippet. Karbonmonoksid(CO), hydrokarboner(VOC), nitrøsegasser(NOx), er også utslipp fra bensin og/eller diesel biler. En enhet drivstoff, det være seg bensin eller diesel, inneholder et viss antall karbonatomer, et likt antall karbonatomer forsvinner ut av forbrenningskammeret i motoren. Det hele kommer an på hvordan sammensettningen av drivstoff og luft former seg i/etter forbrenningen, og hvor mye det blir av hver enhet. Videre skjer det en reaksjon i katalysatoren som igjen endrer den kjemiske sammensetningen av avgassene. Ved likt forbruk av drivstoff men ulikt utslipp av CO2 sier det bare at den ene motoren har "mer" utslipp av andre karbonholdige gasser.

Sært sier du, gratis drivstoff sier jeg. Har du 10 hunder, og hver legger fra seg 0.2kg avføring hver dag, vil du på ett år få rundt 150 liter diesel ekvivalenter med metangass. :P Men realiteten i denne sammenhengen er sikkert en annen.

Når påtrykt spenning er høyere enn nominell spenning øker også effekten i lampen. Uten at jeg vet for sikkert hvilken pære det er snakk om så vil jeg tro at de nominelle verdiene er 12V og 5W. Øker man spenningen til 14V (ladespenning), vil også effekten bli høyere, trolig rundt 6,4W. Regner man om med de gitte verdien vil man få: I=P/U= 2*6,4W / 14V ≈ 0.91A Typisk for utvikling av menneskers kunnskap er at vi liker enkle forklaringer, og vi har tendenser til å ta forklaringer for gitt. Hvorav førstnevnte utgjør en positiv utfordring mens sistnevnte utgjør en stor fare. Hvis ingen stiller spørsmålstegn eller korrigerer påstander vil vrangforestillingene bestå, og utviklingen gå i stå. En morro vrangforestilling ved elektromagnetismens morgen og frem til år 1600 var at nålen på kompasset pekte mot Nordstjenen. I flere hundre år trodde de på dette, og vi hadde sikkert trodd det samme den dag i dag hadde det ikke vært for at noen betvilte forklaringen og beviste en annen og korrekt løsning. Det er ingen skam i å ta feil, snarere er det en skam å la slikt fare uten å bry seg. At du mondeo misforstår dette med arroganse får så bli, du får leve i vrangforestillingene om at jorda er flat og at Gud eksisterer fordi (a+b^n)/x=x ...

Mulig du har løst problemet, men kan uansett gi deg formelen for spenningstap i kabelen. R= rho*Lengde(meter)/Tverrsnitt(kvadratmeter) rho (kopper)= 1.47*10^-8 ohm*m gitt 8mm^2 og : R= 1.47*10^-8(ohm*m)*1.2m / 8*10^-6 m^2 = 2.2*10^-3 ohm Spenningsfall ved maks ladestrøm blir da: U=R*I = 2.2*10^-3 * 115A ≈ 0.25V Hva anbefalt kabeltverrsnitt med tanke på overoppheting/brannfare er vet jeg ikke for sikkert, og det er mulig å regne på det, men faktorer som lederens strømføringsevne er usikker. Men skal finnes tabeller for det i forksjellige litteratur(NEK f.eks). Såfremt det ikke er sikring på kabelen skal det dimensjoneres for maksimal strøm, og det er nok det sikreste uansett.

Einar var litt kjapp i svingen der. Riktig formel er: P=U*I => I=P/U Strømmen på kursen din blir da: I= 2*5W/12V = 5/6A ≈ 0.83A Men en ting å merke seg er at sikringen skal velges etter tverrsnittet/forleggningsmåte på kabelen og ikke med hensyn til lasten, om det var noen tvil om det.

Nå har jeg ikke lyst til å blande meg inn i bilforumets klimadebatt, men vil gjerne påpeke et par misoppfatinger. Nå må du si i fra hvis jeg misforstår deg, men energi produsert i et kullkraftverk er renere enn den tilsvarende energi brukt i bilen din. Virkningsgraden er også mye høyere. Beviset er gitt i en annen tråd om elbiler. Produksjonen av el-biler gir i likhet med all annen bilproduksjon klimagassutslipp, men den er liten i forhold til forbruket til bilen. Tror ikke du har gjort beregningene dine riktig. Avhengig av hvilken bil og hvor mye du kjører vil mange eldre biler slippe ut mer CO2 i året enn hva produksjons-utslippene for en ny bil er. På kort tid vil dette utlignes. Avhenger såklart av at du kjøper en bil som har lavere utslipp enn den du har. Det er ikke fullt så enkelt som du vil ha det til, det meste styres av tilbud, etterspørsel og pris, men mye av grunnen til at vi importerer elektrisk kraft er sammspillet på kraftnettet, kjerne/kull/gass-kraft bruker lang tid på å regulere produksjonen mens en vannkraftgenerator kan regulere dette mye raskere. Det vil si at vi importerer kraft om natten og eksporterer om dagen. Sett i europasammenheng med tanke på utslipp har dette ikke noe å si, forbruket er den samme. Forøvrig kan det nevnes at om et par år vil prisen på elektrisk kraft i Norge bli den samme som resten av Europa såfremt overføringsnettet sørover blir bygget ut. Forsmark 2006? Kashiwazaki-Kariwa 2007? Og si at et kjernekraftverk er fritt for problemer blir feil, sikkerheten er mye bedre enn i 1986, men potensialet for en katastrofe er fortsatt tilstedeværende.

Vi kan regne på det å se hvem som har rett. Formelen er som følger: n=8.5*10^28 elektroner per kubikkmeter for kobber. q= -1.60*10^-19 C (elektronladningen) Så tar vi et eksempel: En 1.5mm^2 kobberledning leder en strøm på 4 A, hva er elektronhastigheten? Som vi ser er elektronhastigheten(i lederretningen vel og merke) i dette eksempelet 0.029 mm/s, og du vil ikke under noen normale hendelser oppnå en hastighet på 300*10^6 m/s. I en leder uten et elektrisk felt er elektronhastigheten i lederretningen 0m/s, den surrer villt rundt med en hastighet på 10^6 m/s, men har ingen gjennomsnittlig bevegelse i lederretningen. Den har en gjennomsnittlig stasjonær posisjon. Spenning beveger seg ikke, det er kun et potensial og ingen vektor. Et elektrisk felt derimot er en vektor og og settes opp mellom to elektrisk potensial med tilnærmet lysets hastighet.

Poliq er inne på det. For at det skal gå en strøm i en leder må det oppstå et elektrisk felt i den. Det elektriske feltet skaper en kraft på elektronene i lederen og de begynner å bevege seg. Det vi kaller strøm er netto ladning ("elektroner") gjennom lederen per tidsenhet. Straks det opprettes en forbindelse mellom to elektriske potenisal (Spenning) av ulik ladning. Settes det elektriske feltet opp i lederen med tilnærmet lysets hastighet, og strømmen begynner å gå i lederen etterpå. Har vi to motstander i parallell (som jo egentlig er spørsmålet), er det elektriske potensialet (spenningen) over de to lik. Men det elektriske feltet som settes opp i hver av motstandene er ulike som følge av resistansen, og derav blir strømmen i de to avgreiningene ulik. Strømmen "vet" ingenting, den bare "gjør" som det elektriske feltet "sier". Forresten er hastigheten på elektronene i en DC krets på ca. 10^-4 m/s (0.0001 m/s). Men definisjonen strøm er ingen hastighet.

G-krefter er definert slik: Men med mindre du hadde et accelerometer på deg selv under sammenstøtet vet du ikke hvor stor deakselerasjonen din var. Det er også tvilsomt at akselerasjonen var konstant under hele sammenstøtet, maksimalverdien for g-kreftene vil du dermed aldri få vite. Det du kan finne ut er den gjennomsnittlige "g-kraften" du ble utsatt for. Utregningen under tar høyde for at du brukte 1 meter på å stanse: Syns du 1 meter høres lite eller mye ut kan du endre verdien selv. Nå skal jeg ikke uttale meg om sannsynligheten av dette, men det er tatt som et eksempel. Faktoren som er viktig å merke seg er tidsaspektet av "g-kreftene", desto lengre tid desto mer dødlig. En kanskje viktigere faktor når det kommer til bilulykker er den deriverte av akselerasjonen. Da en brå endring i akselerasjonen vil gi musklene i kroppen kort tid på å strammes, og i dette tilfellet spesielt nakkemusklene jf. "whiplash". Trivielt; G-krefter er ingen kraft, i likhet med sentrifugalkraft.

Nå skrev jeg et innlegg i den andre tråden som omhandlet fotobokser, men for å også redegjøre for min mening her vil jeg si; Godtroende som jeg er og den tilitten jeg gir til samferdselsdepartementet og dens underetater tilsier at deres intensjon om fotobokser er av arten trafikksikkerhet og ikke av rent kapitalistiske grunner. Det kan være lett å feiltolke tiltaket da det er en gullgruve på +300mil pr. år, men for oss som vet hvorfor straff/forelegg er en reaksjonsform for å hindre brudd på fartsgrensen er det ikke like lett å feiltolke. Vi vet at straff har en prevantiv effekt, og straff i form av et pengebeløp ikke er for å gi penger i statskassen. Hadde du sett anderledes på saken om en kastet de innkasserte pengene i peisen? For meg spiller det ingen stor rolle, men det er vel like greit å benytte pengene på noe matnyttig som kommer befolkningen til gode. Hva med prikkbelastningen, er det feil det og? Om du skulle klare å bekrefte at et regjeringsmedlem sier at ATK er rent økonomisk begrunnet lytter jeg gledelig og endrer mening. Intill da står jeg ved mitt. Det jeg ikke helt skjønner, sett bort i fra personovervåkning saken, hvorfor du med flere avviser SATK før den er tatt i bruk? Noe tilsvarende undersøkelser som bekrefter/avkrefter den positive effekten på trafikksikkerheten på en vegstrekning med SATK foreligger ikke. Hvordan man da kan avskrive virkningen før en har sett den er meg uforståelig. Skulle det ha seg at ulykkestatistikken sank på den aktuelle vegstrekningen etter at boksen ble satt opp er det vel et legitimt sikkerhetstiltak?

Hvorfor klager dere egentlig? Er det en grunn, flere grunner eller alle grunnene? For meg virker det som bilister flest ikke vil ha fotobokser pga. man må holde fartsgrensen og risikerer et forelegg/straff hvis man ikke gjør det. Dette er et rent egoistisk og trangsynt oppfatning, uansett hvor mye du selv mener er akseptabel hastighet uavhengig av fartsgrensen foreligger det et lovverk som har fastsatt hastigheten på strekningen og det er eneste du skal forholde deg til. Bryter du fartsgrensen bryter du loven, og det er ikke finnes ikke noe men. Derfor blir det hodeløst å pårope seg en rett til å bryte fartsgrensen og forby fotobokser av den grunn. Som et underpunkt av overstående grunnlag kommer agresjonen om at fotobokser kun er et middel for staten å tjene penger. For de som innehar en slik oppfattning bør de fornye sin oppfatning av den norske stat. Staten er ikke ute etter å ta pengene dine, det forelegget du må betale for å bryte fartsgrensen er et tiltak for å heve terskelen for å bryte fartsgrensen. Det at mange ikke forstår dette er bare et bevis på at straffesatsene i Norge er for lave eller at straff i form av penger ikke er effektivt. Prikkbelastnig er benyttet som et alternativt virkemiddel og har vist seg effektivt. Hadde dere følt det anderledes hvis pengene du betalte i forelegg hadde blitt brent og kastet på sjøen istedet for at det gikk til staten? For de som er litt mer oppvakte og tenker personvern og overvåkning er det et legetimt spørsmål og stille ved bruken av SATK. At datatilsynet og flere er skeptiske til bruken er bare en bekreftelse på at de opprettholder sitt ansvar ovenfor borgerne. Men besluttningen om en evt. godkjenning bør baseres på fakta og fastsatte rutiner ifm. gjennomføringen, og ikke på synsing om hva som KAN hende. Sålenge de fastsetter ett tett regelverk for bruken av SATK som opprettholder borgernes personvern finnes det ingen grunn til å ikke godkjenne et slik tiltak. Rammebetingelsene bør da inneholde faste rutiner for behandling, lagring og sletting av informasjon, også et regelverk som forhindrer andre etater og innstanser å benytte seg av informasjonen, det være seg politiet i forbinnelser med lokalisering av gjerningsmenn ol. mm. Er regelverket bunnsolid og forhindrer misbruk av informasjon bør det for datatilsynet ikke være noe problem å godkjenne et slik tiltak da det er bevist at et slik tiltak har en BEVIST virkning på ulykkesstatistikken. Problemet er at regelverket ikke foreligger enda. For å supplere og gi et perspektiv til personvern vil SATK på langt nær være den værste syndebukken i interferens med ditt privatliv. I disse internett tider med facebook, twitter, blogger og fora gir du selv frivellig ut personopplysninger for allmenheten som kan missbruke dette. Ta facebook i så tilfellet, feltet hva gjør du nå? er mye brukt, gud vet hvor mye informasjon enkelte publiserer her fritt tilgjengelig for de med rette kunnskaper. Hva er vel ikke en bedre bekreftelse for en innbruddstyv at du; "endelig ferie!! :D drar på hytta i 2 uker.. :D "? Et annet poeng er at ting forsvinner ikke på verdensveven, 30 år senere kan det du skrev som 14åring graves frem og missbrukes. At du som ola normann blir fotografert i det du kjører en bil på vei til arbeid og i værste tilfellet blir publisert et sted er langt på nær det værste synden i brudd på ditt privatliv, det meste og værste gjør folk flest frivelig. En annen grunn kan ses på som egenvillighet og stahet overfor regjeringens vedtekter som brører deg som bilist. Og være lei av å få tredd ting nedover hodene som "forhinder" deg i å utøve din hobby på din egen måte. Begeret har nok runnet over for lenge siden av mange, men for de er det kun mangelen på innsikt om hvorfor slike vedtak blir gjennomført. Mange av ren agresjon, oppgitthet og trangsynhet ser ikke bakgrunnen og positive konsekvensene av slike vedtak. At du som privatperson må betale for andres velferd er en viktig hjørnestein i dagens sammfunn. Derfor er det utenkelig at noen skal begynne å sutre over slike ubetydlige og kapitalistiske inngrep sett i et større perspektiv. Selv om 60% av lønna di går til skatter og avgifter klarer du fortsatt å brøfø deg selv og familien din inkludert mange andre velferdsgoder. Tenk bare på de andre som så vidt er i stand til det av forskjellige årsaker. Folk flest ser det ikke før de har vært i sistnevnte gruppe. Ikke er det bare skatter, avgifter og nødvendige inntekter til staten som har satt sinnet i kok hos mange, et firkantet regelverk uten spillerom, EØS regler og sikkerhetsbestemmelser som gjør det vanskelig for deg å drive din hobby er også en grunn til missnøyen ovenfor staten og dens etater. Om man legger sammen alle påslag og regler er det lett å tenke seg at staten ikke favoriserer deg som bilist. Det er meget mulig men en skal vite at alle tiltak er kun gitt for å bedre sikkerheten og miljøpåvirkninger osv. I tilegg til å gjøre det mulig for kontrollørene å overholde slike bestemmelser er det ikke gitt mye spillerom for modifisering ol. Surt for deg som vet at modifiseringen er god nok, men likegyldig for kontrolløren som er usikker og av den grunn tvilen ikke kommer deg til gode uten nødvendig dokumentasjon som fjerner enhver tvil. At man da blir missfornøyd med statens håndtering er forstålig men la det nå ikke påvirke din dømmekraft ovenfor andre statlige vedtekter som er ut av sammenheng med andre vedtekter. Ble en del moralprekner ovenfor men ser det er på sin rette plass, men tilbake til poenget. Folk flest klager i hovedsak av én eneste grunn, andre grunner kommer som oftest ikke i addisjon men som et supplement i argumentrekken for å vinne frem sin mening. Jeg tviler, som den pessimisten jeg er, at alle her føler at flere av de overstående argumentene er grunnen til å motarbeide dette tiltaket. Gå i deg selv og svar ærlig. Ett overstående argument er legitimt, gjett hvilket. Er det hovedårsaken til din skepsis støtter jeg deg, men bemerk da at men de rette rammebetingelser forsvinner enhver tvil om missbruk av SATK. For å til slutt å kommentere artikkelen er dette ren og skjær hærverk uansett hvilken agenda som ligger til grunn. Missnøye med slike saker bør frontes ved bruk av andre type virkemidler, virkemidler som faktisk fungerer og når frem til de berørte. Skulle det strekke seg så langt som til sivil ulydighet i denne saken kan det aksepteres men da uten unødig vold og hærverk. For å trekke en sammenheng var det tidligere en tråd her på bruket vedrørende tamilernes sultestreik i Oslo, da noen brøt seg inn i Sri Lankas ambassade og gjorde hærverk, ble det brukt krasse ord med stor missnøye mot gruppen. Er det ikke litt tvetydig at sålenge det er ens egen protest er hærverk akseptert, men sålenge en står utenfor apellen er all form for hærverk uakseptabel? Tenk over hva dere gjør og hva dere selv syns er akseptert...

At andelen offentlige ansatte har økt den siste tiden bør vel sees på som en positiv ting for folk flest. At de "stjeler" skattepengene dine, og innehar en unyttig stilling får så være, men å sysselsette befolkningen og senke arbeidsledigheten er i mine øyne bedre. Nå arbeider de for pengene istedet for å "få" de fra trygdekontoret, satt på spissen såklart. Om en skal kvitte seg med disse overflødige ansatte må det være plass til de ei privat sektor, og i disse tidene er det trangt om de plassene og det vil det være i en god stund til ifølge SSB. Om man ser på andre utgiftsposter i statsbudsjettet vil det for mange virke uvettig og sløsing med penger, men for de etater som motar disse bevilgningene er de utrolig viktige for å opprettholde den daglige driften og deres plikter, men for vilt fremmede er dette ufattelig. Hvordan du vil at bevilgningene skal fordeles er en privatsak og jeg skal ikke prøve å endre din mening, men som kjent lever vi i et demokrati og folket bestemmer så godt som det lar seg gjøre. Føler du at dine preferanser ikke vant frem under valget/statsbudsjettet er det ingenting å sutre over, majoriteten vil det anderledes, og slik blir det. Basta... Og oppbevare pengene i hodeputen er ingen dum ide, såfremt Jon Blund gir deg avkastning på pengene. Og er i seg selv en investering for fremtiden, da oljen tar slutt. Og satse mye penger i veginvestering har to ulemper med påfølgende risiko. Den første er at investeringen ikke gir den ønskede virkningen, altså nullvisjonen forblir en visjon, og ulykkestatistikken ikke synker tilstrekkelig i forhold til investeringen. Den andre er som du nevnte inflasjonsdrivende, og spytte store mengder kapital inn i privat sektor gir kortsiktig glede for noen, men på lang sikt når pengene slutter å rulle vil all industri i Norge forsvinne. Skulle det ha seg slik at man skulle komme til å satse stort på samferdsel i neste stortingsperiode bør de tenke seg grundig om hvor de henter kapitalen fra og i hvilken hastighet utbyggingen skal foregå. Nasjonal økonomi er ikke privatøkomomi hvis "jern-erna" hadde forespeilet seg det. Om hun lykkes uten de store bivirkningene så er det vel og bra, men jeg tviler og min stemme går derfor ikke i retning Høyre. Eneste skatte og avgifter som ser dagens lys i form av ny asfalt er de du betaler i bomstasjonen og de som er bevilget i stat/fylke/kommune-budsjettet. Årsavgift, engangsavgift, drivstoffavgift osv. går ikke uavkortet til vegfinansiering, de er såkalte fiskale avgifter og er ikke øremerket noe. Ergo forsvinner de i samme pengesekken som resten av skatter og avgiftene. Du trodde vel ikke alle avgiftene du betalte ifm. bil og kjøring skulle gå uavkortet til vegfinansiering? Synd for deg kanskje, men bedre for andre befolkningsgrupper. Noen burde kanskje åpne samfunnsfags boken fra grunnskolen og bla litt i den før de uttaler seg hvordan Norge SKAL styres... Nå kan det hende at mine fordommer mot Gatebil overstyrer realiteten, men som den pengemaskinen gatebil har blitt de siste årene stiller jeg meg tvilende til deres agenda, noe annet enn trafikksikkerhet ligger til grunn for deres "samarbeidsvilje" med samferdselsdepartementet. Og det overasker meg ikke om det økonomisk/PR begrunnet. Men for all del, jeg kan ta feil.

Det var vel like trangsynt oppfatning som forrige taler. Har du noen gang sett et statsbudsjett? Du vet at det også kommer penger ut av statskassa? Spydig kan du gjerne oppfatte det, men du slipper ikke unna det faktum at majoriteten av innbyggerne i Norge mener det er viktigere ting å bevilge penger til. Og bergveggen rundt neste sving, og den etter der igjen osv... Hadde det vært så lett hadde det vel blitt gjort for lenge siden. Med mindre du har en magisk tryllestav eller 1000 trillioner på en sveitsisk bankkonto så er det ikke barebare. Men jeg ser hvor du vil. Meget mulig det er riktig, men det er fortsatt bare én rapport eller snarere konklusjonen av en rapport, hele rapporten eller mulige feilkilder er heller ikke publisert. Bare så det er nevnt. For det andre tar den kun for seg den fysiske biten av trafikkulykker eller tar jeg feil nå? Altså alovrlighetsgraden i forhold til vegstandarden av en ulykke. Midtdeler eller adskilte kjørebaner nevnes som det mest effektive tiltaket, og det er ikke noe nytt i Norge. Men den har flere ulemper (les. E18) Om den psykiske biten og forløpet til ulykkene er tatt i betrakning vet jeg ikke, men etter mitt syn er det en vel så viktig faktor i en slik undersøkelse. Iallefall når man kommer med en slik påstand. Andre virkemiddler utenom de rent fysikse kan i mange tilfeller være mer effektive og ikke minst mulig å gjennomføre økonomisk sett. Og ja, det finnes forskningsrapporter som konkluderer med dette også.

Nå kommenterte jeg artikkelen, hvor alternativene var fullstendig asfaltering eller etterfylle i slitasjesporene. Og kommetaren "rive hus...pusse opp" var ment på den aktuelle artikkelen. Altså en fullstendig asfaltering=rive huset eller en etterfylling=pusse opp. At du blander inn grunnarbeid, som forøvrig ikke ble nevnt i artikkelen, som et motargument til meg ser jeg ikke sammenhengen i, og du må nok ha misforstått hva jeg mente, om jeg formulerte meg dårlig så tar jeg det på min kappe. Det virker forøvrig som du har mer greie enn meg når det kommer til grunnarbeid/fundamentering, men noe skurrer fortsatt. Hva mener du med 60% sig? Hva er isåfall 100% sig? 10 cm, 20cm...? At Skanska kritiserer sin konkurent Mesta er vel ikke så overaskende? Og kan de påvise at de hadde gjort en bedre jobb med de samme bevilgningene? I ett konkuransemarked vil det alltid være kniving om anbudene, og i etterkant er det lett å kritisere motparten for dårlig arbeid for å vinne "goodwill" til neste prosjekt. Hvilken "levetid" de legger til grunn når de prosjekterer veiene er meg ukjent, i dagens sammfunn hvor ting koster penger og fullstendig finansiering ikke foreligger i starten er det vanskelig å bevilge nok penger til et veiprosjekt der veien skal vare i 100år, for oss virker det kanskje tullete, men sett med økonomiske øyne er det kanskje ikke det. At de sprer vegutgiftene ut over ett større tidsperspektiv frigir mer kapital til å invistere i lengre vegstrekning enn hva alternativet hadde vært. At vegvedlikeholdet beløper seg på mer enn hva en "1950 talls veg" ville kostet er kanskje akseptebelt pga. overstående argument. Skulle du hatt en E6 etter "1950 talls" standard ville det sikkert kostet en god del mer, og vegen ville vært adskillig kortere? Hvis så er tilfellet, ikke vet jeg for sikkert, så er det vel bedre å ha en effektiv og tryggere veg NÅ(og lavere "levetid), enn å vente 20år for å få finansiert en veg med lengre levetid. Kortsiktig tankegang økonomisk sett, men bedre trafikkmessig og sikkerhetsmessig? Nå vil jeg ikke blande inn "oljefondet" og annen tilgjengelig kapital, da dette blir ett mer omfattende spørsmål. Men sett utifra de bevilgningene (statsbudsjettet/OPS finansiering) vi har i dag er dagens måte å bygge vei på ikke så dumt likevell. Nå var det en tråd tidligere her på bruket om "vegstandard før og nå", hva konklusjonen ble er meg hus forbi. Og skulle det være noen stødige argumenter som motsier meg der får dere ha meg unnskyldt og jeg presiserer igjen at dette er ikke et emne jeg er stødig i og kun synser for fulle seil.

Nå skal jeg være forsiktig med å forsvare noe jeg ikke har satt meg inn i, men med den trafikktettheten og tungtransporten langs E6 er det vel akseptert med litt tilsig. Om slitasjen er større enn akseptabelt (som er fastsatt av Statens Vegvesen og ikke bilforumet), er det en annen sak. Er det tilfellet er det entrepenøren som har sviktet i sitt arbeid. Så gir jeg ordet til deg "dieseldyret"; er slitasjen på E6 større enn hva som er kravet?

Man river da ikke hele huset når en skal pusse opp kjøkkenet? Om en veg er lappet eller ikke merker man ikke om det gjøres skikkelig. Som Morten Hansen sier i artikkelen, utjevning av kanter, fresing og drenering er tiltak som må gjøres for å få en trygg vei. Og til en motorvei klasse A eller B stilles det strengere krav til disse, enn den kommunale vegen utenfor huset ditt som er lappet. At oljenasjonen Norge skal benytte seg av betong fremfor asfalt, det er latterlig.

Det var da en fryktelig trangsynt og misvisende oppfattning av politikere. Skjønner godt at du er misfornøyd med politikken i Norge når du har den oppfatningen. Nå lever vi i et demokrati, og du som norsk statsborger er med på å bestemme hvordan landet skal styres via din stemmrett i storting og fylkets- kommunevalg. Så å påstå at ingen av oss får gjort noe med det er feil. Nå er jeg ikke den eneste som vil øke aldersgrensen på førerkortet og jeg har heller ikke gjort noen overveiende forskning på området selv, men jeg støtter meg i hva andre personer med kunnskap og kompetanse innenfor området sier og viser til i sine forskningsrapporter. Kunnskap om emnet finnes det mye av, og setter man seg inn i materien blir tvilen bare mindre og mindre. Flere gode mommenter du tar opp, og jeg avfeier ingen ved første øyekast, men ett spørsmål dukker opp i hodet mitt når du nevner dette; Alle som skal ta lappen i dag gjennomfører samme opplæring, generelt sett i forhold til fastsatte læremål og "pensum". Men ikke alle som er ferske bak rattet er utsatt for en ulykke. Ta to personer med samme kjørelærer og oppkjøring samme dag, den ene har kjørt feilfritt frem til dags dato, den andre derimot parkerte sin nye bil i bergveggen i det han skulle kjøre noen til fest. Det skulle ikke vært et så ukjent scenario. Høy fart, uoppmerksomhet og full bil var skyld i ulykken. Hva er det som er grunn i at sistnevnte person gjorde denne "feilvurderingen"? Skulle det vært opplæringen sin feil ville vel sjansen for at førsnevnte personen også gjorde samme feilvurderingen? Men det er ikke tilfellet, det er kun et mindretall som er utsatt for en ulykke statistiks sett. Hva er forskjellen, hvem/hva kunne forhindret ulykken, ville sistnevte person gjort samme feilvurdering når han var 24år? Er det fellesskapet som svikter eller er det enkeltindivider?

Aldersgrensen som pr. dags dato er satt for ervervelse av førerkort ble bestemt for lenge siden og begrunnelsen for at grensen ble 18år har ikke hold i noen vitenskapelig forskning, det er heller begrunnet i andre nasjoners valg av aldersgrenser og myndighetsalder. I dagens samfunn begrunner vi lover og regler, som vedrører sikkerhet, i vitenskapelig forskning, og ikke i tradisjonell tro. Det tilhører det 18.-århundre. Når moderne analysemetoder viser at de deler av hjernen som er viktige for vårt handlingsmønster i en trafikksituasjon ikke er ferdig utviklet før en alder av 25år, så bør og skal ikke tradisjon og foreldet oppfatninger overstyre de nye fakta. Ikke nok med at vitenskapen sier sitt, så støttes den også av statistikken. Burde det da foreligge noen tvil, utover ens egne preferanser og meninger om det er feigt eller ikke? Desverre er det slik her til lands at å oppheve og endre tidligere lover og regler som har eksistert i flere tiår er en vanskelig affære spesielt når den omfatter en så stor velgergruppe. For i bunn å grunn er det den populistiske politikken som styrer nasjonen, og da hjelper det lite, uansett hvor gode resultater endringen gir, når velgermassen snur ryggen til partiet/regjeringen pga. endringen.