TurboKnut

Så dro vi til Gausdal for å se på en 1971 Datsun 240C Hardtop (ja - de er sjeldne) som skulle stå bak en låve. Der hadde den stått noen år, og var i relativt sliten forfatning. Grunnen til at jeg ikke kjøpte den var at det manglet noen vitale deler på den, og jeg så det ikke økonomisk forsvarlig å handle den bilen for å pusse den opp. Jeg regner med at den bilen gikk i en eller annen presse, - her er noen andre bilder av andre 240 C hardtop som har gått i Norge. De bilene er rene japse-amerikanere.. Nei - det var tid for å se litt nærmere på 240Z igjen, og fra USA kom denne helt originale 240Z'n fra 1970 som nå holder til i Grorud-dalen i Oslo. Neste 240Z som kom fra USA hentet i på Bilhavna i Drammen. Den hadde vi mye problemer med og den ville ikke gå for egen maskin til Sarpsborg, men etter mye plunder fikk vi ordnet det som feilte den og etter dette var det ikke noe problem. Jeg hadde også tatt inn en helt ny Vectra fra Tyskland som fortsatt hadde transportfettet på.. Så var det litt plundring med de sjeldne Datsun Fairlady - altså forgjengerne til 240Z'n. En kar i Moss hadde mange av dem, og var fast "kunde" hos meg. Han hadde også fått tak i en av de første - en 1964 modell med 3 seter !! (to framseter og et baksete på tvers). Disse er sjeldne og ligger høyt i pris. ....men den røyk motoren på så da måtte vi bytte motor. Det ble gjort en kveld på verkstedet mitt og så var bilen fit for fight igjen. Forgasserjustering... Den gjorde vi forresten en god del jobb med - og for å få et overblikk hvordan bilen så ut under, steamet jeg den helt ren. Det viste seg at bilen opprinnelig hadde vært lyseblå - i allefall var den det i innerskjermene bak. Så kjøpte han enda en Roadster - en 1600 med høy frontrute. Han hadde også en svart 1600 roadster - som jeg tenkte på å handle... ....men dro til Haugesund for å se på en lyseblå med lav frontrute (som jeg hadde som krav). ....den var dårlig og hadde høy frontrute (bomtur) - så da måtte jeg lete videre.... ....så jeg dro til Gjøvik der jeg hadde hørt at det var en til salgs. Den hadde også høy frontrute - så det ble bare nesten kjøp... De hadde en rød med fin pris (men høy frontrute...) ....så enden på visa var at vi i stedet kjøpte en 1973 modell Datsun 240Z som bare hadde hatt en eier. - En gammel lærerinne som kjøpte den ny. Hanskerommet var helt fullt av alle kvitteringene på alle utlegg som hadde vært på bilen i 29 år. ...hjemme i Sarpsborg fikk den nye felger.... ...og ny lakk til 42.000,- kroner (+ mva) og går nå i Trondheim. Så dukket det opp en ny Roadster i Fredrikstad.... ...som også hadde den høye frontruta.... ........og en i Tønsberg MED LAV frontrute...... men den var dårligere enn jeg trodde og det ble ikke noe kjøp. (Denne bilen ble kjøpt av en som jobber på Nissan Norge og er pusset opp til en perle) .........ny tur til Moss for å se på enda en Roadster som var ankommet fra USA - med høy frontrute... ...og ikke handel... Så fikk jeg "låne" en nyoppusset Roadster fra Kristiansand som jeg skulle selge for eieren. Jeg hadde planer om å bruke den så mye som mulig for å kjenne på den - og se hva det var slags bil.... ..men den solgte jeg etter en uke, - så da var jeg like langt igjen. Til slutt ble det import fra USA - og bilen hadde jeg ett år og hører nå hjemme på Kvam i Gudbrandsdalen.

Denne Datsun 1200 Coupe'en står i Bø i Telemark - og venter på å bli satt i stand. 1200 Coupe er en veldig sjelden bil i dag, ingen tenkte på å ta vare på disse bilene på 70- og 80 tallet (eller begynnelsen av 90-tallet). I dag er de umulige å oppdrive. En annen bil som er veldig sjelden i dag er denne 1977 Toyota Cressida Hardtop'en. Denne bilen går fortsatt og er i meget god stand. Opphugging av Datsun Cherry 100A (100-Ampere)..

I stadig søken etter nye prosjekter dro jeg til Karlskoga i Sverige for å handle Mazda RX5. Denne var ikke kjørt mer enn noen å 30.000 km (tror jeg) - men prisen var stiv og jeg ville ikke betale det som de forlangte for den. Da jeg hadde bydt 55.000,- og de ikke gikk under 60.000,- (forlangte vel 70.000,- tror jeg) - så kjørte jeg hjem uten bil. Tilbake i Nord-Norge under en militærøvelse fartet jeg rundt for å finne meg en bruksbil i den tiden jeg var der. Jeg besøkte det lokale bilopphuggeriet og fant to gamle Datsuner - helt rustfrie og i orden, det var nok bare det at bileierne var blitt lei dem. En 1976 Datsun 120 Y og en 1979 Datsun 140 Y

Så flytta jeg på meg - fra Nord til Sør - og måtte bygge opp ett nytt nettverk med bil-folk rundt meg. En del kjente jeg jo fra tidligere gjennom diverse bilklubber jeg var medlem i, - men nå fikk jeg i allefall møte dem og være på treff selv. Mange helger i løpet av sommer halvåret ble- og blir Her er noen bilder fra Nissan-treff (og japantreff). SJELDEN 1971 Datsun Fairlady 200 Z (ikke 240Z) - høyrerattet og bruktimportert fra Japan i 1973. Også sjelden bil i dag - selv om den var vanlig før - 1978 Datsun 180 B SSS (810) Kraftig Z - Datsun 240Z med Chevrolet V8 (305) Original og urestaurert 260Z (2 seter) hjemmehørende i Moss 260Z 2+2 med moderne glassfiberfront - solgt ny i Harstad. Dette er også sjeldne saker - en original fabrikksrallybil av typen A10 (Violet). Sort 1977 Datsun 280 Z ved siden av et misfoster av en BMW PV - eller var det Volvo??? En annen Datsun 240Z med V8 1977 Datsun 280Z med typiske USA-fjærer... 1976 Datsun 260Z 2+2. Denne biltypen kalles av våre vonde tunger for "buss" - fordi den har baksete og er noe lengre enn de rene 2-seterne. Man ser at bilen er lenger når man sammenligner med 2-seteren (bildet under). Datsun 240Z (2-seter). Selv "Høyang-kjeler" (Centerline-felger) passer på en Z. Denne hadde utbygde bakskjermer - jeg tror de stammet fra et originalt stylingsett til Ford Fiesta... 1970 Datsun 240Z importert fra USA I godt driv - med USA-fjærer.... Her jager den en 240Z med turbomotor (den røde). Nytt møter gammelt. Den røde Fairlady Roadsteren (ex Nissan Norge's) var forgjengeren til 240Z - sammen med Tommy Rustad's promo-Primera. 2x Fairlady 1600 Roadster (den hvite er nyere (enn 1967) noe som ses på høyere frontrute) Jeg har også hatt sansen for Mazda - og her er to bilder av Mazda R100 Coupe - råe biler (den gang) med Wankelmotor. Disse bilene kjørte fra det meste som var på begynnelsen av 70-tallet.

En nær slektning som har drevet med dårlig propaganda ovenfor meg, - og gitt meg litt inspirasjon er min eldre fetter. Han har også hatt spesielle biler, som denne røde 1978 Datsun 160 J SSS. Det var den eneste som ble importert til Norge, - og den kalles A10 SSS i europa eller 510 SSS i USA. Den eide han i to omganger - først da den var relavtivt ny - og rød, og 10 år senere da den var kjørt 200 000 km lenger og var matt svart. Den hadde levd et hardt liv, men holdt en vinter før den ble hugget.. dessverre. Så begynte jeg på et håpløst prosjekt - en breddet 1978 Toyota Carina - med brede felger og 2T-G motor (twincam) med store gassere på. Det var nok litt i meste laget for turboknut - så dette ble ikke noe mer enn en solgt motor, solgte felger og huggern med karosseriet. Det var forresten "litt" rust på denne bilen..... En gang så var jeg på biltreff på Våler - og der traff jeg igjen den gamle lyseblå 200 SX'en jeg hadde en liten stund. Den er i dag totalrestaurert og meget strøken. forts....

Ikke alle bilene klarte vi å få tatt livet av - min første 240Z er i dag en flott perle som er påkostet astronomiske summer. 1200 Coupe'en min begynte å bli ferdig også - og under en skrotsafari kom jeg over en gammel dame som hadde krasjet sin 1200 - og skulle levere den inn til skroting. Den var bare kjørt 28.000 km, og jeg betalte dobbel vrakpant for den og kjørte den hjem i stedet. Dør og bakskjerm hadde jeg - og etter en stund hadde jeg to perler. Til 1200 Coupe'en kom jeg over en "GX" - motor - noe som tilsvarer en SSS-motor. To forgassere, større ventiler og denne hadde vært brukt som løpsmotor en gang i tiden. Problemet var bare at den satt i en hel bil, så jeg fikk kjøpe denne også for å få motoren. Så trengte jeg sårt nye dørtrekk til 1200 Coupe'en min. Ikke det at de som stod der var så dårlige, men siden resten av bilen var gjennomgått så stod ikke dørtrekkene i stil med resten. Og de var umulige å oppdrive... Men, på Ekeberg kom jeg over en annen 1200 Coupe, den var dyr men hadde perfekte dørtrekk... Så jeg kjøpte den og byttet dørtrekk, hadde bilen en sommer og solgte den igjen. Så fikk jeg tak i ett sett med original Minilite felger - selv om dekkene var litt for store så synes jeg det så bra ut... Ikke så ulike de legendariske Watanabe felgene som ble brukt i Japan. En sommer hadde jeg besøk av den kjente britiske Datsunsamleren Eddie Rattley som kom i 1200 Coupe med slike felger. Han kjøpte forresten den gamle 1962 modell Bluebird stasjonsvogna som jeg hadde stående. Den hadde kjørt hele veien tvers over Australia - stått på en båt full av sauer til Singapore og deretter rullet hele veien hjem til Fredrikstad. En prestasjon i 1972... Hele tiden meldte behovet seg for flere biler, - det ble ordnet på a) - en enkel måte :Devil: (som ikke varte lenge) b) - vinterbiler. Nå var min nyrestaurerte 1200 Sedan ferdig - og den fikk bygges litt om til en mer sporty vinterbil... Jeg var jo hele tiden på søk etter nye prosjekter, og kom over en 510 SSS i Åndalsnes. Denne var veldig dårlig, så vi ble ikke enige om pris i det hele tatt. Senere kom jeg over denne 510 SSS'n - men også her ble vi ikke enige om pris.

Nå hadde jeg ikke vinterbil - og dro til Sverige (Kiruna) og kjøpte denne 1974 Datsun 160J SSS Coupe. Jeg fikk aldri hentet den, før jeg kjøpte bilen (og betalte håndpenger) på den før jeg hadde undersøkt med tollen. Og de reglene som var da var like vriene som i dag - så der forsvant 1000,- svenske penger uten at det kom noen bil... Men - sjelden var den !!! Løsningen ble Opel Kadett 1.1 LS 4 dørs Fastback Coupe (pluss en haug med andre biler). Den blå 240Z'n ble solgt og byttet i en nyere 200SX som igjen hadde et gedigent motorhavari - nye skattepenger, lønn, lakk osv - det er en evig runddans.

Jeg hadde lenge syslet med tanken på å skaffe meg en Datsun 1200 Coupe - de var fine, og utrolig sjeldne... I dag er det kun 9 stykker som har overlevd, og jeg har eid halvparten av dem (pluss 4 delebiler som jeg hugget). I Øvre Vats stod det avertert en bil - som viste seg å være et skogsvrak - men jeg kjøpte den, og etter en eventyrlig tur som jeg kunne skrive en hel bok om - kom jeg da meg til Bardufoss - i flere etapper - og svingte inn i garasjen 4 måneder etter jeg startet på turen. Her er utenfor et bilverksted i Malvik der jeg måtte få sveist fast dynamoen (strammestanga var knekt) - og der fant jeg en AE 86 stående på paller. Denne bilen ble hugget (den svarte 1200 Coupeen) - og nå hadde jeg verken vinterbil eller entusiastbil (den røde 240Z'n stod demontert og restaureringen av den hadde stoppet opp). Jeg gikk noe befalsgreier på Kjevik og kjørte rundt i en annens Escort XR3i som vi (ikke jeg da) klarte å vrake - noe som resulterte i ryggskade og lengre sykehusopphold. Dette var i 1988 - og jeg plages fortsatt med korsryggen.... Så ble den "legendariske" "blå 240Z'n" kjøpt inn. Et bytte + penger med min røde - og dermed var påskeegget lagt. Den blå hadde motor fra en nyere 280 ZX Turbo, Borg Warner girkasse, stor bakaksling (R200) med oljekjøler og bremser fra Jaguar XJ12S... Den dro 190 på 3. gir.... Dame ble det også (hehe) - At bilen var lav ser man når man ser henne stå bak den - midten på baklommene var i samme høyde som takrenna - her på Saltfjellet... Meeeeen, bilen var jo ikke god nok, og da alle skattepengene, 3/4 av lønna og alt av oppsparte midler forsvant - dro dama også... Men bilen ble nå bra i allefall...... Ny lakk, nye deler, nye dekk, ny clutch, massevis av penger og diger spoiler på bakluka. På stickeren på støtfangeren stod det "Gubber med liten kuk kjører Saab Turbo" - ikke så populært da jeg hadde parkert en trimmet 9000 turbo og Saab-eieren kom etter meg på parkeringsplassen mange kilometer lenger fremme og gav meg huden full siden jeg hadde kjørt så uforsvarlig... Det var et ubetalelig øyeblikk da han oppdaget stickeren på støtfangeren......:driving Jeg skulle jo egentlig bare på ferie med bilen til Trondheim - men klarte ikke å stoppe så jeg havnet langt nede i Tyskland, Luxembourg og Nederland med den... Under en kappkjøring med en Testarossa som jeg trodde jeg skulle klare å henge meg på - kom jeg opp i 280 km/t - mens den røde italieneren bare forsvant. Jeg fant også ut at Luxemburgerne hadde sans for biler som skulle patruljere veiene (se radaren på dash'en) - så jeg "lot" den røde bilen bare få kjøre.... (jaja..). Det var forresten i denne veien (se veiskilt) man skulle ha bodd :cheers: :cheers:

Så FIKK han nå lappen da - og NY dame (joda, hun var LITT fin da...) - og ny lakk på Mazdan sin. Nå var denne mye finere enn min (om vi var rivaler??? Neida - ikke det hele tatt...) så jeg brukte tiden til å finpusse på min - og hjelpe de andre naboguttene med å "style" deres biler slik at DE også kunne ragge opp en dame.......alt dette mens nabo'n rånet rundt med bilen full av fine damer..... - HVA VAR DETTE FOR NOE??? Nei - dette kunne ikke fortsette - så jeg var innom en 1976 Opel Commodore 2.8 GS/E coupe som jeg kjøpte hos en billakkerer. Han hadde igjen vært i Stavanger og hentet denne bilen - og jeg tenkte at jeg skulle ble beste gutt på stripa igjen - og fikk bilen lakkert i hvit perlemor før jeg hentet den... OG SLIK LAKK VAR NOE SOM INGEN der oppe HADDE SETT FØR !!!! Men - to uker etterpå kom nabokaren hjem med maken bil (sort) - NY DAME IGJEN !!!!!! - mens jeg nå skysset rundt på hans yngre bror... Da han skulle ha seg bil, var vi å tittet på en 1976 Mazda RX5 - usa-importert med AC, Servo og Automatgir. Nå ble det ikke handel der og da, men uka etterpå - og da var prisen en helt annen.... Så ble en 121 Cosmo (med vanlig 2-liters motor) handlet inn, og senere konvertert til Wankel. Mye jobb men morsomt.. Og den gikk voldsomt bra også. Drakk bare 2 liter på mila, men bensinpris var ikke noe vi brydde oss noe særlig om sålenge vi bare tanket for en 100-lapp. Nå hadde "alle" plutselig fått seg Opel (B) Commodore - og da den 11. bilen kom til Bardufoss måtte jeg se hva jeg kunne gjøre for å få slutt på denne dystre trenden. Jeg hadde jo fortsatt ikke dame, og nå var rå-dyrene gode.... Torsdag leste jeg Aftenposten, og i Stavanger stod det avertert en 1971 Datsun 240Z som hørtes interessant ut. Jeg ringte - og fredag etter lunsj ble jeg møtt av bileieren på Sola flyplass. Jeg gikk rundt bilen - sa JA og kjørte hjem (i ett strekk). Betalte 60.000,- for bilen, og var blitt lovd 73.000,- hos en annen dameløs kamerat for Commodoren min. Bilen var bra - og jeg klarte heldigvis å komme meg hjem til rundt midnatt lørdagskvelden og fikk vist bilen til "ung-radden" som hang utenfor utestedene på natta. Nyheten spredte seg som ild i tørt gress, og allrede tidlig søndags morgen var gårdsplassen full av bilinteressert ungdom som ville se på bilen. Nå viste det seg bare det at en annen kar fra Bardufoss kom hjem med en blå 240Z samme helg - så da var jeg ikke alene igjen - og flere 240Z'er og 260Z'er kom senere samme vinter. En uke etter jeg kom hjem, kom vinteren - og da fant jeg ut at 240Z'n ikke var en veldig bra vinterbil. ...så da måtte jeg lete etter ny vinterbil... Jeg var innom 1982 Nissan 200 SX (ikke helt veteran ennå) ...Escort, Subaru 1400, Granada (nei fydda) - før jeg endte opp med en grufullt billig lyselblå Datsun 1200 fra 1971. Vi hadde MYE morro med denne bilen - gang på gang om vinteren hadde vi "Lysløypa Grand Prix" og så hvem som kom lengst i skiløypa.... Det stod noen artikler om oss i lokalavisa, men jeg tror ikke de visste hvem som hadde kjørt en mil etter skiløypa før bilen ble stående fast... Hadde de visst det - så hadde det nok blitt fort slutt på "Lysløypa Grand Prix" tror jeg. Vi dro på festerturer med den halve nord-kalotten rundt.... Her er vi langt nede i Nord-Sverige - det var vanlig at vi kjørte 70-80 mil hver vei i løpet av en helg... Og Datsunen var tålig trofast - den ladet forresten 17 volt en gang - og DA var det bra lys (også den gangen var det vinter og 25 minus - midt i ødet i Nord Sverige). Og - havnet "litt" utenfor vegen med den et par ganger.... Etter hvert meldte behovet seg for en delebil til Datsunen - og en orange ble handlet inn og skulle hugges for bidra med nye deler til den blå. Men - den var jo faktisk bedre enn den blå - så ny delebil måtte handles inn da den blå sviktet helt... Den var hvit - og under et festlig lag ble den "lakkert" av en kamerat - og så ikke ut i måneskinn. Omregistrering var dyrt, så vi bare "omplåtet" bilen med den blå (flyttet skiltene over) og regnet med at ingen skulle oppdage det... "Burning" i vannet.... Det gikk bra i hele 10 dager før lensmannen kom og banket på døren og lurte på om jeg var heeeeeeeeeeelt sikker på at den hvite bilen hadde korrekte skilt. Jeg var jo ikke det, og etter en gemyttelig alvorsprat så ble vi (les: han) enige om at den blå og den hvite skulle leveres på huggeriet et par dager senere - jeg kunne fortsette å restaurere den orange - så lenge den fikk sine riktige reg.nr ... (denne var da uregistrert). På tur til bilopphuggeriet (i slepetau) fant vi plutselig på at vi skulle døpe bilen - på samme måte som man døper et skip - en juleøl flaske ble kastet (minst) 20 ganger i frontruta før flaska knuste - måtte hell og lykke følge deg på din ferd videre til de evige vinterveier...... Den hvite bilen ville vi ta en krasj-test på - og rygget den gang på gang inn i et tre... Og det var ikke så mye som tok i mot, - deformasjonssoner har aldri Datsun brydd seg så mye med... - ikke Toyota heller for den saks skyld...

I dag har jeg tatt bilde med det digitale kameraet mitt av 380 gamle papirbilder - som fort og gæli bare dreier seg om mitt liv med japsebiler. Siden jeg er av den "eldre garden" på forumet her, er mange av bilene i dag borte fra veien forgodt. Noen tok vi livet av, de vi ikke klarte det med ble solgt og fikk nye eiere. Nå var det ikke bare japsebiler jeg styrte med, men dette er noen av de første bildene mine: Sommeren 1971, - det var nå galskapen begynte. Jeg var 5 år gammel og hadde fått meg nye gummistøvler - og pappa kom hjem med verdens fineste bil. En demokjørt Datsun 1200 som ble kjøpt hos Rolf Båtnes AS (Datsunforh) i Tromsø. DET var den fineste bilen i verden syntes jeg, og jeg har hatt MANGE av disse opp gjennom årene. Vi skulle egentlig ha en Coupe utgave, men siden den ikke var å oppdrive, fikk vi klare oss med en 2 dørs sedan i stedet. 13.juni 1975: En stor dag for en bilinteressert 9-åring: Pappa byttet inn Datsunen i en splitter ny Toyota Carina TA12 hos Bjørkli Bil på Setermoen. Datsunen kostet 21.500,- da den var ny, og innbytteprisen var 17.500,- Da hadde speedometret blitt stilt litt tilbake, bilen vasket og toppakningen røk 2 uker etter den ble solgt igjen. Toyota'n kostet 40.500,- og hadde 4 dører (1000,- kr mer enn 2 dørsen som bare kostet 39.500,-) Så - utpå høsten hadde jeg "stylet" Toyota'en på egenhånd mens mor og far var borte i bryllup. Jeg skulle bo hos Bestemor og Bestefar, men på dagen syklet jeg hjem - med nyinnkjøpt matt-svart Quick-lakk i bæreposen og sandpapir på bagasjebæreren. De stygge hjul-kapslene demonterte jeg, la dem i garasjen, og så lakkerte jeg felgene sølv med sort dekor - ala de som RS utgavene til 17M hadde. Videre gikk jeg løs og lakkerte kanalene sorte, grillen sort og området rundt sidevinduene. Antenne var også "in" - så jeg brukte lommepengene mine til å hente en antenne fra en bensinstasjon i nærheten - og borret hull i bakskjermen..... OM DET BLE OPPVASK NÅR FORELDRENE MINE KOM HJEM????????????????????? Nei - faktisk ikke... Og jeg var en stolt 9 årig bil-styler :cheers: Min første bil - selvfølgelig en sliten Datsun 1200 kjøpte jeg for en del av komfirmasjonspengene - og fikk nabo'n til å slepe den hjem til oss. Jeg hadde vel ikke fortalt den hele og fulle sannheten verken til bilselgeren eller nabo'n - og ingenting til foreldrene mine som ikke skjønte noe da nabo'n kom slepende med et bilvrak... Men jeg fikk nå lov til å beholde den... Ble aldri bil av den og året etter ble den solgt med stort tap (ga 1500,- for den, og solgte den for 1000,- som var vrakpanten da...) Så kom fetter Svein på besøk, - han hadde vært i Stavanger og kjøpt seg en 1972 modell Datsun 240Z som var Candy-lakkert av Roy Wittenberg. Dette var bil - og SOM den gikk. Vi brøt lydmuren et par ganger, og dermed var et nytt "ha-begjær" født... Oppveksten min var litt preget av ting som skjedde i familien og rundt oss, - men da jeg var 18 år og 4 dager hadde jeg lappen i lomma. Men bil hadde jeg ikke. Etter å ha kjørt far min sin Carina nesten til vrak den første kvelden, ble denne 1974 modellen (da 10 år gammel bil) handlet. Den hadde vært litt skadet, men ny framskjerm ble satt på og senere (ferdig-) lakkert hjemme på gårdsplassen. Men grill, kanaler og B- og C stolpene ble svartlakkert. Pluss solfilm på rutene selvfølgelig. Jeg måtte jo ha bil - og dette var den eneste Datsunen som stod i avisa...så det BLE den. Fargen var jo....fin... og etter en stund ble bilen kalt Sennepslynet.... Dette var en god bil som bokstavelig gikk gjennom både ild og sølevann.... ....og endte i fronten på en Mazda 929 som ikke overholdt vikeplikten sin.... Nå hadde nabon'n min som også var en bilinteressert ungdom som snart fikk lappen også fått seg bil... Denne typen bil hadde jeg sett fra rattet på stasjonsvogna mi - og de bilene var alltid fulle av damer, - mens jeg kun kjørte rundt på han som skulle få lappen og skulle få bil av den veldig slitne Mazdan sin..... Og bil av den fikk han - - i mens måtte jeg "slite" på far's gamle Toyota Carina som nå var 10 år og hadde gått over 300.000 km. Litt burning (til clutchen røk og ble byttet en natt uten at min far oppdaget det)... Litt drifting.... (i 1985) ........helt til toppakningen røk og ble byttet i nabon's garasje en annen natt uten at det heller ble oppdaget... Heldigvis hadde far kjøpt inn pakningssett for han ville at motoren skulle ses over - den var jo tross alt passert 300.000 km uten at noe annet enn luftfilter, olje+filter og pluggene var blitt byttet. Om vinteren kjørte vil på isbane med bilene - her stiller jeg og Bjørn Arild til start - han i hans 1973 Datsun 140 J (710 Violet) og jeg i pappas Toyota. Banen var brøytet opp på elve-isen, og UP hadde treningsøkter der på dagtid - og vi på kveldstid. Vi kjørte fort - og langt, - og et par ganger var det ikke nok med bare en traktor for å få oss løs fra snøen - vi måtte gå flere kilometer til en som hadde hjullaster - og spørre pent om han kunne hjelpe oss.... Men så - ble suget etter dame-magnet sterkere enn å skysse rundt på naboguttene i pappas Toyota, og jeg dro med forsikringspengene jeg fikk fra Sennepslynet til Harstad og handlet en 1976 modell Mazda 929 Coupe. Dette var en bil som hadde hatt en stor skade, og var bygget opp igjen på verkstedet til Harstad og Omegn Rutebil Selskap (eller noe slikt). At den ikke var helt 100% gjorde ingenting, så legne den hadde så fin farge og hadde sølvfarget skyggelakkering rundt hjulbuene... DET var "in" i den tiden... Så var det å dra til AutoVulk i Tromsø - der hadde jeg gjort meg til god kamerat hos han som drev dette - og var barndomsnabo med min avdøde mor. Han var en grepa kar (Evald Figenschou) og sponset meg med veldig gode priser på felger og dekk. Så - derfor ble det Chrome-Spoke felger og dekk med hvite bokstaver - det tøffeste man kunne ha på midten av 80-tallet. Motoren på bilen måtte byttes like etter jeg fikk den, - og dermed kom "2000" merket på plastplaten bak, selv om det manglet 200 cc i motoren (vanlig 1800). Så gikk det bra i mange måneder uten større uhell eller større utgifter, helt til kommunen gravde et 1 meter dypt hull i bakken og glemte å merke det - under et kraftig regnvær ble hullet fylt med vann og grus - og jeg skjønte ingen ting da veien forsvant da jeg kom kjørende.... Mazda'n var snill, - jeg kjørte Norge rundt med den - hadde den med meg rundt om i førstegangstjenesten og det var en bil som jeg likte veldig godt. Vi skulle til Narvik (120 km fra der vi bodde) på ferietur (jeg og nabogutten - det var forsatt ikke blitt dame på meg selv om jeg hadde fått meg skikkelig bil) - og havnet langt nedi Sverige og måtte få lånt penger til bensin for å komme oss hjem... Plutselig var det både skilt og ny hjemmelakk på naboguttens bil - til og med dame hadde HAN ordnet seg (gøøøh) - og nå var det lite bruk for meg. Han hadde riktignok ikke lappen ennå, men jeg så bare mindre og mindre til han siden han og dama var ute og cruiset (øvelseskjørte). Men en dag (JIPPI) så stod ikke lykken hans bi lenger - på en øde grusveg på Senja klarte han å få litt for mye skrens på bilen og havnet utenfor vegen. Nå ble de heldigvis ikke skadet - men bilen fikk seg en liten trøkk (he-he) og jeg tror han fikk seg et lite slag under beltestedet... (litt ironi i denne delen av innlegget).

Ja jeg har tusenvis av bilder. De fleste på papir, men skal få lagt ut en del i jula.

Her har jeg mye å bidra med.. Første smakebit: Min gamle 1967 Datsun 1600 Sports (Fairlady) Min gamle 1964 Datsun Bluebird ("410") - den første Datsun som ble solgt ny i Sarpsborg, og en av de 137 første Datsunene som kom til Norge i 1964 da importen startet. Min gamle 1971 Datsun 1200 Coupe - en av 144 som ble solgt i Norge. Totalresturert av meg over en 2 års periode. Min gamle 1962 Datsun Bluebird (312) stasjonsvogn som faktisk ble kjørt hele veien tvers over Australia (med båt til Singapore) og hele veien derfra til Fredrikstad i Norge - tilsammen 56.000 km på 8 mnd. Det stod om turen i VG og et annet bilblad. Første bildet er tatt utenfor "Palace of Winds" i Jaipur (India). Dette er en sjelden bil som jeg solgte til den britiske Datsunsamleren Eddie Rattley. Mine 2 Datsun 240Z som jeg eide i 1988. Den røde til høyre er i dag 2 meter bred og GUL, mens den blå hadde turbomotor og massevis av hk. Kjørte FORT på flystripa på Kjevik med den og den er enda beryktet for sine hasardiøse ferder. Den røde 240Z ble også brukt som vinterbil.... En av de mange 240Z'ene jeg har hatt - en gul 1973 modell (usa-utgave) Den første 240C'n som kom til Norge har jeg også eid. Denne hadde veldig lavt ch.nr og var som ny. Nissan Norge kjøpte den av meg etter jeg hadde eid den i tre år. På biltreff i Finland - resulterte i premie for beste originale bil Min gamle 1969 Datsun Sunny 1000 (som hadde hatt en eier før meg) Min gamle 1978 Nissan Skyline (som ble solgt ny i Norge) Nok en meget sjelden bil, min gamle 1971 Datsun 240 C Hardtop. En annen av mine 240Z'er under oppussing og lakkering - 1971 modell med turbomotor... (hehe) 1969 Datsun 1300 (510) som plutselig en helg skiftet farge på fra lysegrønn til BRE-kopi... Denne MEGET SJELDNE 1974 Datsun 180 B Hardtop (ikke SSS) med AUTOMATGIR importerte jeg fra Sveits for to år siden. Bilen var da eid av en dame på 84 år som kjøpte bilen ny. Og den var fortsatt som ny... En annen av mine (utallige) Datsun 1200'er - først restaurert til originalstand, deretter ble den til en litt sportsligere 1200...... Appropos blårøyk - en morsom dag i 1978 Datsun 180 B Så tror jeg at jeg er den eneste på forumet her som har kjørt Nissan President. President ble kun solgt til ambassader og regjeringer og kunne ikke kjøpes av private eller firma. Bygget i et par hundre eksemplarer !! På øya Lesvos i Hellas traff jeg på denne merkelige Mazda'n. Den var stor, hadde 1500 motor og jeg fikk faktisk også prøve denne bilen. Ikke direkte god å kjøre, men du verden for en opplevelse. En bil jeg NESTEN kjøpte - 1969 Isuzu Bellet GT-R (Isuzu's svar på Nissan Skyline GT-R). Den kostet 140.000,- Nkr i Finland, og det var med et nødskrik at jeg lot den bli igjen. Dette er sjeldne saker - og den går godt. Forlatt 1972 Datsun 1200 COupe som jeg loppet for brukbare deler. Denne bilen stod i fjæra i utenfor Nordkjosbotn i Troms. Stod der i mange år før den forsvant (for godt). Samme type bil som satser litt over evne i billøp :shake Jeg har MANGE bilder av japseklassikere, skal fylle opp med flere i romjula. Både biler som jeg har eid, og som jeg ikke har eid.

Du må vente til lakken har herdet og "gasset" seg ferdig før du kan gjøre det. Nye biler har helt spesiell lakk og herdingsprosess så de er ferdigherdet etter kort tid, mens en billakkerer med lakkboks som holder 60 grader i en time etter lakkering ikke får herdet lakken på samme måte. Dessuten så har billakkereren brukt både sparkel, fyller og grunning så du har et tykkere lag som skal gjennomherdes enn på nye biler. Vi dekorerte en bil like etter lakkering, og etter bare en uke var det fullt av bobler i folien. Det var gass fra lakken. Jeg ville ha Ditec behandlet bilen til våren. Da får du også fjernet alle småripene som kommer i vinter. Om det funker - ja absolutt. Jeg har bare gode erfaringer med det (Ditec).

Det står mye snadder der....

Nei, jeg ser for meg dette som et problem. Jeg vet at begge bilene i utgangspunktet er identiske, men det hjelper vel lite det. Tenkte be han bestille en utskrift fra carfax på begge bilene. Siden bilen ikke er så langt fra meg, og importør og gammel eier er langt unna så var jeg i dag og tittet på den. Jeg utelukker at noen har byttet VIN på den fordi den har slitt originallakk på hele torpedoveggen. Det er kun platen på innerskjermen som har blitt byttet/forvekslet/satt dit. EDIT: Carfax har ikke opplysninger om en så gammel bil (1972 modell).

Skal prøve å forklare dette i korthet. En kamerat av meg kjøpte seg en veteranbil fra USA. Dette var en japsebil med selvbærende karosseri (altså ikke separat ramme). Bilen var importert av et firma her i Norge. Ved kjøp og importen av bilen ble det oppgitt samme ch.nr som står på den blanke platen som er skrudd fast på innerskjermen foran. Det står også et eget chassisnummer på torpedoveggen. Bilen ble tollet inn etter det nr som står på plata, bilen var hos biltilsynet og ble godkjent og registrert etter det nr som står på plata. Så har den vært i trafikk et par år, og vært på EU kontroll for to år siden, og ble godkjent uten mangler. Så ble bilen solgt i sommer - og nå har nye eieren vært på EU kontroll med den. DA ble det oppdaget at det ikke er samme nummer som står på torpedoveggen som på plata - og vognkortet. ..........problem med andre ord og litt gode råd hadde vært greit å ha nå. Det er utelukket at det har blitt forandret noe på torpedoveggen i norge, både før og etter salg, så mest sannsynlig har det vært feil nummer der hele tiden men ingen har oppdaget det før nå. Hva gjør man videre nå????? Noen som har vært borti liknende saker tidligere?

Tenkte jeg skulle ta en vintertur til den glemte skroten før snøen kommer og knipse flere bilder.

Han SATT i bilen når bilen ble vasket...

Grattis. Midnite Purple er jo ikke noe særlig fin farge heller da :partyon:

De er nok originale ja. Beregnet for rike folk med store mager, så de sitter litt høyere enn på mange andre biler.

Nei - jeg vet ikke noe særlig om den der. Amcars er vel ikke akkurat det feltet jeg føler meg sterkest i, men bilen er vel en Cadillac Fleetwood, årsmodell 1956. 60 Serien var noen cm (5?) lenger enn den vanlige 62 serien og det ser man på feks at den har et vindu bak bakdøren som kan åpnes.

Nei - jeg hadde ikke mulighet til å løpe og smelle igjen koffertlokket fordi: 1. Jeg var opptatt med å finne frem telefonen og få tatt bilde av dette. 2. Jeg kunne bli våt... 3. (Jeg har tidligere en gang havnet mellom bilen og vaskemaskina... :tannløs: 4. Jeg var for langt unna... Han som satt i bilen hadde ikke mulighet å komme seg ut av bilen heller...

I dag spotta jeg en (minst) 80 år gammel mann som kjørte inn i vaskemaskina mens jeg stod og ventet på å få spylt bilen min. Mens maskina stod og vasket - så kom han vel borti en knapp eller hendel - stakkar - og plutselig spratt koffertlokket opp :pray mens maskinen vasket bilen. Dere ser jo resultatet av det på bildet :shake . Da takbørsten gikk over koffertlokket ble det presset ned, men når den var på vei fremover igjen (da jeg tok bildet) stod lokket åpent hele tiden. Det var vel kanskje behov for å få vasket lokket på innsiden også????? Ja-ja - det er ikke bare stua som blir vasket rundt til jul....

Det er så, men på den tiden var det mange smutthull som gjorde det mulig å ta inn biler uten å måtte betale avgifter. Det var helt vanlig å ha feks en BMW 316 som man skiftet ut litt deler på, så vips så hadde man en 325. Jeg kjenner en som drev stort i å kjøpe gamle utrangerte ambulanser av typen Volvo 960 og Mercedes E-klasse. Så var det guttetur til Sveits og handle strøkne 960'er og store E-klasser med bøttevis av utstyr og dra disse bilene hjem. Så ble det byttet en innerskjerm eller reservehjulsbrønn, og så var det ned på Biltilsynet og få nytt vognkort. Dagen etter var det fine annonser på Finn.no eller i lokalavisa på flotte, dyre biler som var helt lovlig bygget opp. Det samme var det nok med den Omega'n som ble brukt som grunnlag for skjøtingen, - det var den norske bilen som ble "bygget opp" (her med en Lotus Omega). Det skulle vel egentlig stått i vognkortet den motorstørrelsen som den norske bilen hadde, men det var mulig å få gjort "noe" med det også den gang, så jeg regner vel med at det ikke står noe som helst annet enn Lotus Omega i det vognkortet på bilen som SøppelHugo hadde. Det er en mann som alltid har hatt spesielle og fine biler, særlig Opler. Jeg husker godt den Omega 3000 han hadde. Bilen ble jo brukt hele året, også om vinteren. Og vintrene i nord-norge er hvite og uten salt (dvs mye snø), så for at bilen skulle ha det "bra" så demonterte han sideskjørt og bakfangeren - for der samlet det seg mye snø og is - pluss at det av og til er så mye snø at man må brøyte litt selv...

Terra Forsikring er vel absolutt billigst på Skyline.