daggy

Sjekk på disse sidene: http://www.sbo.no/ http://www.bilvrak.com/ http://www.bildelsbasen.se/ http://www.bruktbildeler.com/ Phoenix er et bra tips, eller så vet jeg det står Voyagere, i alle fall fra 95 og tidligere, på Østfold bildemontering 69 12 72 22 og Skjeberg bilopphugging 69 16 33 99. Det er også en USA-hugger ved siden av Skedsmo bilopphugging, men jeg husker ikke navnet. De pleier å annonsere i Amcar. Lykke til!

Høres logisk ut, det! Høyere temperatur - mer trykk, og litt mer lagret temperatur å ta av.Når en åpner ventilen synker trykket i tanken umiddelbart. For å kompensere dette fordampes væske inne i beholderen. Energien tas fra væsken selv (kjøles ned), så fra flasken, og til slutt fra omgivelsene.

Litt pirk: Her snakker vi om "normalkokepunktet " ved atmosfæretrykk. Inne i beholderen er trykket så høyt at kokepunktet samsvarer med flaskens temperatur. Høyere trykk, jo høyere kokepunkt. Det er det som gjør at vi har kjølemaskiner. Kjøling av øl - ja, hvis du har VELDIG dårlig tid... OBS! så lave temperaturer kan gi stygge frostskader! Spesielt dersom uttaket på trykkbeholderen ligger under væskenivået, for da kan en få væske ut av dysen. Væsken krever mye energi for å fordampe. Normalt tas denne energien fra væsken/flasken/omgivelsene, og vi kan se at det kondenserer på flasken om en tapper mye.

Kjøp en gjengemåler - du får de på biltema for 35,-, og da er det både for tommer og mm. Får sikkert en slik på andre rekvisitaforretninger også.

Sure penger, men som en trøst er det jo noe av det som er slitedeler du trolig ville måttet bytte om en tid allikevel, og nå er det spiller nytt! Til lykke med "ny" bil!

Uten tvil gir parallell kobling mindre motstand enn seriekobling, forutsatt at en ikke spiser opp gevinsten ved å lage veldig korte og snevre bend som i seg selv øker motstanden igjen. Elektriske analogier (U=RI) er faktisk ikke så ueffent for væskestrøm. Hvor mye det har og si avhenger av motstanden i resten av systemet. Kjølemessig er jeg overbevist om at det er bedre med parallell: Da får hver veksler maks temperatur inn og dermed størst samlet ytelse. Riktignok er hastigheten innvendig lavere, men mengden totalt noe større. Dessuten vil jeg tro at det er varmeovergangen fra ribbe til luft som er begrensense faktor; ikke overgang fra olje til rør. Riktignok har det en del å si om en har turbulent (høy hastighet) eller laminær strømning, men tviler på at dette monner her. Oppholdstiden i hver veksler er lenger, og dette bidrar til bedre kjøling. Eneste spørsmålstegnet jeg har er om en får fordelt olja likt. Dersom det er mer motstand i det ene av to parallalle løp, vil en få mindre enn 50% av olja der. Minste motstands vei gjelder her også. Jo skjevere fordelingen er, jo mer av optimal effekt mister en. I ytterste fall sitter en tilbake med en veksler om den ene er mer eller mindre tett. Det er derfor viktig at det ikke er mye mer rør, og spesielt bend, på det ene parallell-løpet. Jo mindre del av total motstand som ligger over parallallen, jo viktigere er det at det er lik motstand. Tar alltid kopi av lange tekster jeg skriver inn her, slik at arbeidet ikke er forgjeves. Ofte at jeg må lime inn etterpå, ja.

Dette har du sikkert sjekket, men jeg klarte å kjøpe felger med for lite senterhull, og da blir de ikke sentrert skikkelig. Livsfarlig å kjøre med! Hadde også et urundt vinterdekk (røket i korden), og da vagget bilen var kjøring i gangfart, men ble bedre på landeveien. Ellers kommer hjulet fort i ubalanse om ikke mutterene er ettertrukket, men det var vel det første du så på. Mener å ha hørt at muttere for alu felg ikke skal brukes på stålfelg og omvendt. Dersom mutteren er for kort stopper den jo før den strammer hjulet inn mot navet. Det med metall mot metall-lyd hørtes ikke godt ut. Jeg holder en kanpp på hjullager dersom du har sjekket at hjulet sitter godt mot navet.

Hmm.. dette burde være en bil en enten liker eller ikke, men jeg klarer ikke å bestemme meg! Stilen er vel typisk 80-85 mote med laksetrapp, sidepipes, skjermbreddere, chrome felger, spoilere, sota ruter, endret lakk m.m. Tipper det er litt chrome og lakk under panseret samt under bilen også. Er klar over at dette ikke har vært på moten en stund, og jeg er på mange måter en orginal-freak. Men: På den tiden var jeg guttevalp, og leste alt av blader med Amcars. Førte loggbøker på alle (amerikanske) biler jeg så, og da var nevnte "options" store pluss i margen.... Vingen falt jeg dog ikke for, her vil jeg bare ha en integrert spoiler slik som orginalt . Egentlig mangler denne T/A'en litt for å bli ultra retro: Etter norske forhold burde den hatt rød candy, flake eller mirra-lakk, takluke, og litt motivlakk på panser eller bakluke. Streamer er vel ikke helt 80-tall. Enda større heving bak (hi-jackers), og rødlakkerte innerskjermer hadde vært helt tidsriktig, men gud så stygt. Chrommet bakakselkåpe og stars 'n stripes bensintank var ikke uvanlig å se på seriøst byggede biler på den tiden! På kontinentet (tyskland, Belgia osv..) har en mye slik styling av amcars enda, og skulle jeg ville hatt en slik retro style amcar i dag, ville jeg startet letingen på vestlandet...Har inntrykk av at de fleste hevede, opphårede 74-81 Camaroene har havnet der, og noen er holdt i like fint skikk som for 20 år siden!

Dette var leit! Før du blakker deg helt på nye deler: Har du sjekket deledatabasene i Norge og Sverige? Har inntrykk av at det er solgt en del galant gti i Sverige. http://www.bildelsbasen.se/ http://www.bruktbildeler.com/ http://www.bilvrak.com/ http://www.bilopphuggerne.no/ http://www.billisten.no/filer/doc_09.txt http://www.laga.se/

Mye en kan gjøre for å spare bensin, men det meste går på å kjøre jevnt, bremse og gasse minst mulig. På "hardware-siden" er riktig dekktrykk viktig, også for slitasjen. En service i ny og ne (olje/filter/luftfilter/plugger) sørger også for at kraftproduksjonen er optimal. Sjekk jevnlig, i alle fall ved dekkskifte, at alle hjul ruller uhindret rundt. Plukk av takstativ, skiboks når du ikke trenger det, og bagasjerommet bør ikke være lagerplass for alt unødig skrot. Kjøreteknisk er det å kjøre kjedelig det som gjelder. Bremsing er å bruke opp den bevegelsesenergien en har opparbeidet, og ved aksellerasjon bruker bilen vesentlig mer enn i jevn fart. En unngår en del bremsing ved å holde (ekstra) god avstand og se langt fremover slik at en i størst mulig grad kan tilpasse farten tidligst mulig. Ved bremsing på girene stenger vel drivstofftilførselen med mindre en har gassermotor? Motorvarmer sparer litt drivstoff i oppvarmingsfasen + slitasje og bedre komfort. De mest ekstreme bruker motorvarmer hele året; det er kaldstart i 20°C også.. Det er også relativt stor forskjell å kjøre i 80 kontra 120 km/t. Hva som er optimal hastighet mhp. forbruk varierer sikkert en del fra bil til bil, men en personbil med 5 gir tror jeg det ligger i 70-85 km/t et sted.

På 91 Galant Gli har 2,0 literen skiver bak, 1,8 har tromler. Skivene bak har vært litt trøblete de ti årene jeg har hatt den, men så har det vært mye kjøring på saltede veier også. Skivene foran tror jeg er like på de fleste galantene/Space Wagon. I alle fall var de like på Mekonomens hjemmeside.

Er egentlig imponert over at de varer så lenge... I moderne biler er det jo så mye elektronikk og utstyr som gjør livet surt for dynamoen. På Galanten min gikk dynamoen etter ca 280 000 km, og da var det en liten oljelekkasje ved kamdrevet som klinte den inn med olje over tid. Dette har jeg sett på flere biler. Du får den ikke billigere på huggeren, da? Hender jo at Toyota'er kolliderer også? Om du får tak i + har plass til delebil er det veldig kjekt. Men hold deg unna Øystein Sunde-bilene; de med de samme feilene som din....

Mye bra tips her! Etter egen erfaring er det lett å overvurdere svingegenskapene på vinterføre, så ta det rolig og reduser farten FØR sving og kryss. En detalj er å løfte opp vindusviskerene når bilen parkeres ute. De kan bli ødelagt dersom de fryser fast og du river dem opp. Viskere er forbruksvare og ikke for dyrt, men pussermotoren kan ødelegges om du prøver å sveipe over ruta med fastfrosne viskere. Motoren er mer kompisert å bytte og dyrere! Kjører du på saltede veier er det en god ide å vaske dekka (slitebanen) med vann og såpe (oppvaskmiddel eller dekkrens) en gang i blandt. Gjør det alltid før de settes på på høsten. Er det vått/slapsevær og du frykter at det kan bli frost: Unngå å sette på brekket! Den våte wieren kan fryse og låse seg med brekket på... been there.... Bruk godt med låsolje i dørlåsene, ikke låsspray o.l. som inneholder løsemiddel. Da forsvinner den smørende oljen i låsen og gjør vondt værre. Men som nødhjelp på innerlomma er den fin! Silikon på alle dørlister + bagasje er å anbefale. Poler bilen godt på høsten - lakken beskyttes og snøen fester seg ikke like lett. Om du er mer opptatt av å beskytte bilen enn utseendet kan du smøre på ekstra polish under lista uten å polere den ut, men lakken må være ren under. Olje i låser og tape over ved vask vinterstid. Tørk av dørlister etter vask! Prøv å få minst mulig snø inn i bilen og rist av snø på mattene når dette er nødvendig. Motorvarmer og kupevarmer er gull!

Enig med deg! Sjekket litt i forbindelse med at gammal-galanten skal bli delebil. Da var det nok at jeg leverte inn skiltene før 01.01.05 (ikke 15. jan som du nevner). Halv årsavgift mener jeg er det de kan kreve når du leverte skilter i februar - og ikke påskilter igjen.

Det er vel en del å finne på Brødrene London ved Økern? Ellers kan du titte på disse sidene: http://www.blb.no/ http://www.bilvrak.com/ http://www.bruktbildeler.com/ http://www.sbo.no/ http://www.bildelsbasen.se/ (sverige)

Tror bilen din prøver å si at du skal ta den med til Spania i 4 måneder.....:-)

Spår en ny vår for import av amcar nå som dollaren nærmer seg 5- tallet! Og ikke bare lastebiler!

Ikke lett å finne ut hvem en skal slippe inn på amcar-treff, nei! Men dette med verdenspriduksjon er intet nytt. Hva med Cadillac Brougham 57-61 og Alliante der karosseriet er produsert i Italia, men de går som fullblods Amcar, lell. Ac-Cobra er jo et karosseri funnet opp i England. CAFE (?)- reglene om bensinforbruk gjorde jo at mange av de større personbilene som Ford Crown, LTD o.l ble laget i Mexico. Chevrolet har solgt Suzuki med bowtie på panseret i mange år, Chrysler solgte Talbot og Mitsubishi med mopar emblemer. En av de mest solgte personbilene i USA er amerikanskbygget Toyota Camry... Ikke lett dette her! Omvendt ble t-forder sendt i kasser som byggesett rundt omkring i verden, ofte påsatt lokale karosserier. Rundt Strømmen ble det satt opp hytter med materialer fra Mopar kassene. Der "laget" de jo Dodge, Plymouth, De Soto og Chrysler.... Sikkert det samme på Kambo. Er en Voyager laget i Østerike en Amcar? Hva med Nova og andre amcars som ble/blir lisensprodusert i Brasil og Argentina? Vi får være glad i den bilen vi har, uansett hvor den er produsert!

Synes det er riktig at en som sitter på med deg til jobb hver dag er med å spleiser eller hjelper deg på andre måter. men litt sånn i ny og ne er vel ikke noe å ta betalt for. Men det kan være litt irriterende at de som ikke har bil selv ikke aner at det koster å ha bil. Bensin er bare en del av regnestykket! Når bedriftsidrettslaget vårt drar på langtur har vi følgende regel: Utgift settes til kr 10,- per mil, og regningen deles på passasjerene; ikke med fører. Er vi flere biler legger vi alt i en pott slik at det ikke spiller noen rolle om det er 2 i den ene og tre i den andre bilen. Sjåføren får da litt igjen til forsikring og slitasje på bilen. Og det er alltid de med litt større bil som "må" stille opp på slike turer. Polo + helgebaasje og 4 par ski blir litt trangt!

Dette høres veldig ut som en automatchoke som ikke fungerer, men det kan være vakunslanger som ikke er tette når de er kalde også.

Denne minner om mye av de gale bilen custom-guruen George Barris laget på 60 - og 70- tallet. Takvinduer fra Oldsmobile Vista Cruiser? Da var det kompressormatede V8'ere (gjerne flere på en gang) på flere slike show biler. Denne er ikke den mest ekstreme! Det kunne like gjerne vært et badekar med 426 hemi, ditto himmelseng osv.... Mest kjent er han vel for legendariske ombygginger av 49-51 Mercury/Lincoln Coupe. Den røde er ingen Nomad, forresten, men trolig en 150 delivery eller Handyman. Det går en lekker ferskenfarget slik en med moderne SB på østlandet et sted (Strømmen?). Er i logoen til et lokalt bilfirma. Nomaden hørte til Bel Air- serien, og var en meget påkostet stasjonsvogn, vil gjette at den var dyrere enn Bel Air conv. Ble den kun laget 55-57? Den hadde et spesielt tak med skrå b-stolpe (som på "barris-bilen"), ruter hele veien rundt, og spesielle kromstriper på bakluka. Det finnes noen slike i norge, men det er ikke ofte en ser dem på veien.

Godt å høre at du ikke ga opp! Høres jo ut som en grei metode, gitt at det blir helt tett i loddingen. Lodding er vel ikke helt ufølsomt for vibrasjoner, men det går nok greit! Noen som vet om bensin tærer på lodding? Om dette funker i lengden er jo problemet løst for oss galanteiere. Gratulerer!

Mulig det står et sted i tråden, men jeg spør likevel: Når den ikke starter, er det helt dødt eller går starteren sakte rundt? Slår startreleet inn med et klikk? Dette kan likne noe jeg hadde på en Audi 80; av og til var det helt dødt. Da var det bare dårlig jording, mener jeg å huske... Men om spenningen på batteriet synker ved lagring høres det ut som om det er noe som trekker strøm! (eller utslitt batteri - det tåler ikke mange utladningene)

Hmm - du har et poeng der! Nedkjøling gir lavere trykk/mindre volum - to sider av samme sak. Tipper det er viktig at turboen er designet i forhold til "luft"-volumet som skal passere, akuratt som et kraftverk: Stort trykk/vekt = liten turbin og omvendt. Men en kommer ikke bort fra at massen er uforandret, og at volumreduksjonen gir mindre trykktap via friksjon. Her blir det vel en kombinasjon av flere forhold. Gøyal tanketrim i alle fall. Hvem blir først (på forumet) til å prøve i praksis?

Turbo er ikke mitt felt, så kanskje jeg trår i baret her. Ja, det vil være et varmetap i eksosen frem til bakakselen, men massen som skal dytte turboen er den samme med forbehold om utkondensert vann. Dermed like stor kraft. Her er vel differansetrykket viktig? Er det ikke vanlig å montere turbo før kat? En katalysator vil jo heve temperaturen på eksosen igjen i den grad det har betydning. Nedkjøling gir trykktap? Er vel motsatt? Jo kaldere en gassblanding er, jo mindre plass tar den og lettere er den å transportere i rør? En ting jeg ville bekymret meg litt for var holbarheten i aggresivt miljø. Ved hver oppstart vil det utkondensere seg meget urent og aggressivt vann i eksosen, og det tar litt tid før det blir skikkelig temperatur på eksosen inn på turbo? Vil en turbo montert bak være mer kresen på materialvalg enn en konvensjonelt plassert turbo? Min erfaring er i alle fall at eksosrøret ruster (innvendig) mest bakerst, og i flensene som varmes opp tregt.