Kjørte til jobben på morrakvisten rett rundt ni her i høst, det regnet fælt. Og selvfølgelig var det en gammal fyr som hadde vært å handla som gikk langs veien. Jeg var stressa som vanlig, kjørte litt for fort, det var 40, og la ikke merke til alt vannet i rundt i veien...
Så gamlingen fikk seg jo en real dusj, da skvatt jeg til, og etter noen sekunder tenkte jeg, nei jeg får svippe stakkars fyren hjem. Syntes jo synd på han, og hadde jeg vært han hadde jeg vært pissed, så jeg snur, og kjører tilbake for å tilby han å sitte på, jeg visste han ikke bodde for langt unna... Så uten at han så at jeg snudde kom jeg tilbake, stopper ved siden av han, åpner høyredøra mi og sier skal du sitte på eller??? Han blir jo sjeleglad, klapper stressa sammen paraplyen å setter seg inn. Mens han gjør dette sier jeg, det var jo virkelig ikke meningen det der da...
Dette fikk han tydeligvis ikke med seg, så da han fikk satt seg til rette bryter han ut, ja det kom en råkjører og ga meg DEN DUSJEN! Jeg visste ikke om jeg skulle le eller hva jeg skulle gjøre. Men jeg tenkte ja jeg prøvde jo å unnskylde meg, og når jeg kjører han får jeg hvert fall ikke dårlig samvittighet. Så jeg dreit i å si noe. Kjører han stressa hjem og blir letta over at han ikke merka noe :D
Hehe pussig situasjon og en artig historie! ;)