Reodor F

Er kamakslene demontert? I såfall er det jo litt muffens at ventilene på nr 1 står åpne.

I stedet for treblei vil jeg anbefale dørstopperne i gummi fra Clas Ohlson. De truttner ikke, selv etter lang tids bruk... Natti...

Pussig at du nevner det. Det var faktisk akkurat dette jeg gjorde med min kjære ITG i sin tid, med stort hell. Du har vel ikke rappa arbeidstegninga? Den er forøvrig nummerert med tallet trettenførtito nederst i høyre hjørne...

Nære! Prøv igjen...

Husker du leksa di da? den du aldri skulle glemme igjen...

Se på meg da, jeg kan stå på ett bein med lukkede øyne og si kykkeliky...

Avholds...

Hørtes ut som en god resept på en motor som er helt ubrukelig før turboen begynner å virke...

Ikke heng deg opp i ubetydeligheter nå :)

Og du ØB, 1-3-4-2 må du aldri glemme igjen! Det er viktigere enn relativitetsteorien, pytagoras læresetninger og The Big Bang. Uten 1-3-4-2 faller grunnlaget for vår motorhobby bort og vi må leve i et evig mørke uten annet enn strikketøy og kortspill som tidsfordriv. Hang in there man :partyon:

Snakker vi rzeppa her?

Hvorfor skal du ha veiv fra F-motoren?

Det kan tenkes at for lave verdier på CO gir for høye verdier av noe annet...

Jeg bruker så lang tid på å skrive et innlegg at halve bilforumet har rukket å komme med kloke svar før meg...

Selv om rødmotorene (med unntak av B17 og noen Pentavarianter) har hatt samme borring og slaglengder fra 1975 og framover så innførte Volvo i 1985 en oppdatert versjon (med tresifret typenr)som skulle ha lavere innvendig friksjon. Lavere friksjon oppnår man med smalere og mindre lagerflater osv. Dermed vil ikke veivene være identiske. Jeg har imidlertid lest et sted at veivene fra B2X-serien skal passe i motorer fra B2XX-serien etter visse modifikasjoner.

Enig med Skurk der. Synes det er ganske deilig lyd i vanen min med 6,2-liter åtter. Og så er jeg ganske begeistret for denne: http://www.leopardmotor.com/Bergepanser%20ut%20av%20skogen.WMV

Usedvanlig mye tøffere den Z28'en gitt... Husker godt da den nye generasjonen kom på begynnelsen av 80-tallet. Teknikens värld eller noe sånt var over en tur og testet hele sortimentet fra strikkmotor (4 syl ?) til V8 med innsprut. Åtteren med forgasser hørtes vassest ut, men motoren med innsprut gikk bedre. Nå, 25 år senere er dette i ferd med å bli klassikere. Fikk lyst på en slik kjenner jeg...

Minner litt om den smørbrødlista jeg fikk på vanen da jeg kjøpte den. Fikk også flere slike "doble" feil, men da var det ujevn på den ene og for svak på den andre. På den annen side fikser man gjerne den ene idet man fikser den andre, så det er bare å brette opp ermene... Hvis det bare er lysene som er feil så justerer de nok de for deg neste gang, men når du likevel fikk ompuss så gidder de gjerne ikke.

Nå for tiden er det vel hydrogenbasert brenselcelleteknologi man snuser på, men denne teknologien har foreløpig mange uløste utfordringer og i tillegg er den ressurskrevende å fremstille.

Dampmaskiner blir jo ikke renere enn forbrenningen av veden, kullet eller olja som varmer opp vannet.

Dette lover da bra Turboed1. Skal bli spennende å få montert på toppen og deretter montert motoren i ramma og ramma i bilen. Deretter er det grenrør og modifisering av innsug som står for tur.

Når jeg tenker etter så hørte jeg ikke lenger tenningsbank ved tredje gasspådrag, så det rimer det du sier. Dette med ventilseter og gass hørte jeg de sa på Bergheim i Sarpsborg da jeg prøvekjørte 8,1-literen også. De hadde problemer med samtlige av bilene som var bygget om til gass når det gjaldt ventiler/ventilseter.

Fant tråden jeg hadde i tankene på det svenske forumet Zatzy: http://www.zatzy.com/showthread.php?t=110124&page=1&pp=20 Det er motorteoretikeren Johan Edlund som sier følgende som jeg bet meg merke i back in 2003: "Ska man varva mycket med dieslar så krävs vanligen ett bränsle med högt cetantal, ett bränsle som antänds ganska fort. När det gäller förbränningen så är den ju lite annorlunda på dieslar, bränslespridaren börjar spruta in diesel kring 20 grader före övre dödläge. Bränslet kommer att bilda små droppar vilka sedan diesel börjar avdunsta ifrån, dessa dieselgaser kommer att förbrännas då de kommer i kontakt med syre. Man har alltså ingen flamfront som i en bensinare. Man fortsätter dessutom att spruta in bränsle fram till ca 15 grader efter övre dödläge, och då är huvudsakligen förbränningen klar, därefter sjunker trycket. Eftersom bränsle sprutas in under förbränningen så måste trycket som bränslepumpen använder måste vara väldigt högt."

Hvis selveste Felgen sier noe feil så må man da ikke nøle med å korrigere han. Husk at det ikke var meg som oppfant dieselmotoren, så jeg har lest meg til det jeg skriver jeg også. Skal se om jeg finner igjen det som ligger til grunn for mine påstander. Det er ikke første gang jeg har misforstått eller husker feil dessverre...

Det har kommet inn noen svar i denne tråden: http://www.bilforumet.no/annet-bilrelatert/170255-hvorfor-kan-ikke-en-dieselbil-ha-fin-motorlyd.html Om de er riktige vil jo diskusjonen vise etterhvert.