larsverm

"Classic" ser ut til å være en mer eller mindre "uoffisiell" variant som ikke alltid er ført opp i modellutvalget. Sannsynligvis står det også "240GL" i vognkortet selv om bilen skulle ha vært solgt som "Classic". Den greia som du har på bagasjelokket er et klart tegn. Bilen skal også ha B230FX/136 hk og dessuten diverse annet utstyr, men akkurat hvor mye tror jeg varierer litt. Jeg synes det er mye som tyder på at du faktisk har en "Classic" der. Er det svarte dørhåndtak (litt usikker ut fra bildene)? Hvis ja, er det nok strengt tatt en 92-modell - noe som også kan avklares ut fra chassisnr.

Hvis man lurer på hvordan det går med slik utveksling på 1. gir, kan man jo bare øve seg på å kjøre i gang på 2. med en vanlig M45...

Man finner utvilsomt B200-motorer til 740 både i verkstedbøker og instruksjonsbøker - men ikke i norske (eller svenske) brosjyrer og oversikter over modellutvalg.

Jeg er relativt sikker på at en 740 med 2,0-motor ikke er en vanlig original norsklevert bil.

Tja... I følge "grønne hefter" med spesifikasjoner, ble AW71 brukt til 2,3-motorer, mens AW70 ble brukt til mindre motorer - altså lite vanlig på norske eksemplarer. Dette skulle kunne tolkes som at AW71 tåler mer enn AW70. Dessuten er det vel en marginal forskjell på reversutvekslingen. Men akkrat hva som gjør den ene mer solid enn den andre, er vel forsatt et åpent spørsmål.

Pickup er enkeltstående "hjemmebygg" evt bestillingsverk. Ellers finnes det i hvert fall en karosseribedrift i Syd-Sverige, kanskje flere, som ganske regelmessig bygde spesialversjoner som ikke fantes i vanlig serieproduksjon. Hva gjelder 262GL, mener jeg at den tvertimot ER mer sjelden enn 262C, selv om utførelsen unektelig er mer "ordinær". Den skal visstnok bare finnes som 76-77-modell og bare for eksport/USA. Det var i og for seg en variant som "ga seg selv" - teknikk, utstyr og annet som på 264, men med 242-karosseri. Det var enklere å få til variantene 262 og 265 enn det ville ha vært å få til 162 og 165 tidligere.

B230E - var det 240GLT?

Den dieselmotoren kan nok ha 122 hk/90 kW. Finnes også 109 hk/80 kW, men mulig det er uten ic. På senere årsmodeller av 760 (88-90) er også fronten/panseret og litt teknisk (bakaksel) annerledes enn 740, men ellers er det motor og utstyr som skiller. Den forbedrede versjonen av V6eren, B280, skal så vidt jeg vet ha vært innført med 87-modellen, sent i 86. På de eldre er motoren i svært mange tilfeller forlengst blitt byttet. Du får se hva du har... Hvorvidt en B280 kan sies å være "bra", blir kanskje avhengig av hvilke standarder en holder seg til. Hvis en tar utgangspunkt i hvor mye Volvo-firerne ("rødblokk") tåler av mishandling og tvilsomt vedlikehold før de knekker sammen, er det nok mange motorer som kan regnes for dårlige. Det finnes også de som taler V6erens sak, og mener at de er gode hvis en bare sørger for vedlikehold og absolutt ikke slurver med oljeskiftene. B27/B28 skal være svært følsom på dette punktet. Jeg antar at B280 er mer "gjennomsnittlig", altså bedre.

Greit nok med "243"/"263". De gikk aldri i produksjon, men enkelteksemplarer finnes utvilsomt. Den svarte vi ser på museet er jo da etter fronten å dømme en "263" (jeg tror forresten til og med at det står 263GL på emblemet foran dørene). Ellers var det også et forsøk på en annerledes variasjon over temaet, nemlig en "243" med samme karosseri, men med en merkelig, litt forkortet 240-front. "162C" finnes utvilsomt også i ett enkelteksemplar. Akkurat da den ble bygd, var vel 140-serien på tur ut eller ferdigprodusert allerede, så det måtte ligge i kortene at denne bare ble et utkast til det som kom til å bli 262C. Men i grunnen ganske stilig. Kombinasjonen av fronten og resten av karosseriet gjør den til kanskje den mest spesielle av alle "rimelige" variasjoner over 100/200-seriene. Det fantes utvilsomt en viss Volvo-produksjon i Belgia - og ikke 300- og 400-seriene, for de ble produsert i Nederland. Estland "fantes" jo tidligere også, selv om Sovjet hadde kontrollen. Men det ville nok være ganske uaktuelt å snakke om "eksport til Estland" på 80-tallet... Om denne "243en" herved er avslørt som photoshop-forfalskning, kunne jo likevel en eller annen særing med noen vrak og et sveiseapparat finne på å lage et eksemplar selv. I det utmerkede svenske bladet "Klassiker" (anbefales!) var det en gang nevnt et rykte om en Amazon med to dører på en side og en på den andre. Men jeg tror ikke de lyktes med å få tatt bilde av den... Wikipedia er ganske riktig noe som "hvem som helst" kan bidra til. Heldigvis er det rimelig troverdig likevel, for det finnes ganske gode prosedyrer for at feilaktig informasjon og annet tull blir avslørt og korrigert eller fjernet. Men man bør likevel ikke basere seg på dette som eneste informasjonskilde, noe vi kanskje har et eksempel på i dette tilfellet.

"Eksperimentell kombi-coupe" 243/263 og likbilene er greie nok. Men akkurat dette må jeg si jeg har litt vanskelig for å tro på. Jeg synes det virker lite trolig at et slikt uhell skulle kunne skje og forårsake så mange eksemplarer - og jeg har aldri hørt om dette før. Og jeg følger ganske godt med når det gjelder fakta om 240 og lignende.

"D" på original B21E.

Man gjorde nok det, selv om det punktet har vært en smule "omdiskutert" her tidligere. Men forskjellen kan være at 165 hk/FT etter hvert ble "ekstrautstyr" i stedet for en klart markert egen modellvariant.

Skulle det være en "ekte" Turbo, er en slik prisantydning svært fordelaktig for kjøper! Skulle det derimot dreie seg om en "ordinær" 86-modell, er prisen forsatt god forutsatt at bilen er strøken og har gått bare 60000.

Turbo kom som 81-modell, bare som sedan. En synlig forandring kom på 84-modellen, da den fikk panser og grill av "snutetypen" - og samtidig ble den å få som stasjonsvogn. Som 85-modell fantes den bare som stasjonsvogn, da sedanutgaven hadde blitt erstattet av 740 Turbo IC. Jeg er fullstendig enig i at et strøkent eksemplar med 60000 km bør kunne forsvare en pris på ganske mange titusenlapper!

For det første: Det skal strengt tatt ikke finnes noen original 240 Turbo av årsmodell 1986. Så da er det i utgangspunktet litt vrient å si hva det er du får se... Så enten er årgang angitt feil, eller det er en ganske sen overligger - eller så er det en ellers ganske ordinær 86-modell med Turbo som "originalt ekstrautstyr". En ekte Turbo skal ha chassisnr på YV124446 (evt YV124546 for stasjonsvogn) hvor 46 angir motortypen B21E.

Greit, jeg fikk i grunnen mistanke om noe slikt, ja.

Jeg har kikket litt i instruksjonsbøker, brosjyrer, forhandlerhåndbøker og verkstedhefter fra den aktuelle perioden uten å ha fått bekreftet noe slikt. "CI" er det nærmeste jeg har kommet et "navn". Men noen steder kan det virke som om det dreier seg om innsprøytning "i henhold til et prinsipp" som forkortes CI - altså kan CI for alt jeg vet stå for bare den grunnleggende virkemåten uten å være selve modellbetegnelsen på anlegget. Andre som vet bedre får eventuelt komme med utfyllende info her...

Uff, enig i at det gjøres mye rart med gamle Volvoer, ja. Greit nok med diverse helt ordinære utgaver, men slikt som f eks en original Turbo kunne ha vært spart...

Tror nok det stemmer, ja. 3,73 osv skal først finnes på senere modeller.

Vel, 76-modellene kom jo også i 1975, så... I følge "grønt hefte" med spesifikasjoner "240 1975-1985" skal M45 finnes først på 76-modellene, men man skal vel aldri si aldri - kanskje sent i årsmodellen? Ellers skal M40 forekomme på 76-modellen, trolig først og fremst på billigutgaven (242L). Angående B21E: Innsprøytningssystem type "CI" - 123 hk DIN. Det finnes for øvrig innsprøytning på tidligere modeller også, 140-serien - B20E.

Gratulerer! Først og fremst: En slik gammel og fin bil bør holdes/settes i fin original stand. Det begynner å tynnes ut av fine eksemplarer av så gamle modeller, og at det er GL gjør det enda litt mer spesielt - for det var toppmodellen av de firesylindrede den gangen. Jeg vet ikke hvilken grunn du har til å tro at motoren ikke er original, men originalmotoren på en slik 244GL skal i hvert fall være nettopp B21E. Girkassen skal være en M40, samme som på 140-serien, for M45/M46 kom først på 76-modellen.

Ja, de fikk tilsendt diverse råmateriale fra Sverige, og deretter fortsatte italienerne. Selv synes jeg nok at takløsningen er en smule sær, men likevel ganske stilig. Bilen ble plutselig noe ganske annet.

Men ingen av de femsylindrede bensinmotorene i 850 osv har da vel noe med Audi å gjøre?

Man kan knapt klage, for selv om prisforlangende kan variere en hel del, koster de jo i det store og det hele det som folk er villig til å betale. "Siste skikkelige Volvo", kort sagt, er et fellende poeng etter mitt syn. Ut fra mine erfaringer med en nyest mulig 240, forundrer det meg absolutt ikke at 940, og kanskje særlig 95-98-modeller, fortsatt holder et prisnivå høyere enn mye annet på samme alder. Interesserte kjøpere har nok ofte ingen problemer med å se at 940en faktisk fint kan være verdt en høyere pris. Etter min 240 (registrert i 94!), er kanskje en 940 neste naturlige steg, eller kanskje en 960?

Det slo meg også at høyre baklys kunne se brukbart ut... Men, uansett, trist å se en slik bil så fullstendig ødelagt. Kamerater er kamerater og biler er biler, for all del - men jeg går i utgangspunktet ut fra at det ikke er all verdens grunn til bekymring, for italiensk håndverk til tross: det er nå fortsatt en relativt sikker bil å sitte i hvis det smeller.