larsverm

En lang versjon av 264. Kongen (både den norske og den svenske) har vel hatt noen slike - og toppledelsen i Øst-Tyskland (DDR).

Det spørs hvor presist selgeren har uttrykt seg: Kan det være at den har front som 940 eller 760/960? Den finnes på 90-modell 740Turbo - visstnok i Sverige men vanligvis ikke i Norge. Men 7 cm mer er vel å ta litt hardt i...?

Dette stemmer vel i det vesentligste. Men angående 2-dørs og betegnelsen 240 (med 0): Tallet 240 kom nok ikke spesielt av at 242 ble borte, for det fantes faktisk også 2-dørs eksemplarer av årsmodell 1983 og 1984 med betegnelsen 240. Sjeldne er de riktig nok, men det er også de andre senere årgangene av 242 (fra 1977 og utover). 760 (tidlig i 1982) var den første modellen som hadde 0 til slutt, og så ble dette mønsteret videreført også på de andre modellene fra og med årsmodell 1983 (høsten 1982).

Hvorvidt det er "rett og rimelig" å betale mye mer for en 242 enn for en 244, får bli opp til den som kjøper. Men også der bør vel tilstanden stå noenlunde i forhold til prisen, selv om et bra karosseri kan være et god nok utgangspunkt for den som uansett har tenkt å skifte ut en hel masse. For øvrig går jeg ut fra at 2-dørsvarianten er sjeldnere først og fremst fordi at den i sin tid etter hvert ble mindre ettertraktet og dermed ble det produsert færre eksemplarer. På 140-seriens tid ble det produsert omtrent like mange 142 som 144, og enkelte år var det til og med flere 142 enn 144. Det ble også produsert "rimelig mange" 242 av årsmodell 1975 (54.000 242 mot 83.000 244) og 1976 (46.000 mot 92.000). Så, fra 1977, ble dette forholdet drastisk endret ved at 242 gikk ned til ca 20.000 eller færre pr år, mens 244 og 245 økte litt i produksjonssifrene. Til tider var 242 borte fra modellutvalget i Sverige og det var slutt på å selge den som noe annet enn billigste variant: 242L, senere 242DL, til slutt 240 (hvis vi ser bort fra betydelig mer eksklusive 2-dørs Turbo- og enkelte andre varianter for USA og andre eksportmarkeder). Det er mye som tyder på at 142 og 242 først og fremst var interessante for et spareorientert publikum, da man kunne slippe unna med noen tusen mindre for en 2-dørs enn for en 4-dørs. Så en viktig grunn til at 242 etter hvert falt bort, kan være at Volvo-kunder som egentlig ikke hadde råd til 240, kunne finne billigere alternativer i 340/360 i stedet... For å avslutte med litt flere produksjonsifre: I årsmodell 1984 ble det produsert ca 133.000 4-dørs 240, ca 86.000 stasjonvogner, og bare ca 8.000 2-dørs - men det er mulig den ble lagt ned litt tidligere på året.

På min er det høyttalere i bakdørene, og jeg antar i hvert fall at dette er originalt.

Det kommer an på hvilke deler og hvilke årsmodeller det gjelder. Men i utgangspunktet er forskjellen på en 82-modell 244DL og en tilsvarende 83-modell 240 ganske minimal.

Vei, overskriften kunne se ut til å antyde noe slikt...

Dette er en jobb som du gjør bare hvis du har interesse og glede av å bygge opp et karosseri selv - for det er i prinsippet det det dreier seg om her. En 244 blir ikke en 242 bare ved å sveise igjen bakdørene. En får eventuelt bare et eksemplar med helt feil proporsjoner. Kvalmt. Skal du ha en 242 kjøper du en 242. SÅ sjeldne er de tross alt ikke.

Hvis man til femtrinns (M47) trenger det som passer til M45/M46, må det vel bli det fra 76-modellen - og altså spesifikt 76-modell med B20 og M45 (en del 242L).

Men dette var det vel ikke så dumt å spa opp igjen!

OK, dette er et kjekt utgangspunkt som det er fint å bygge litt videre på. Av utvekslinger bør vi også ha med 3,15. Og kanskje også 4,30 og 4,56, hvis vi også kan "ta høyde for" 140-serien? I så fall: M40/M41: 3,13-1,99-1,36-1,00(-0,79) 3,41 på første fra 72 eller 73. M40/M41 fantes dessuten på tidlige 240er. M400/M410: 3,54-2,12-1,34-1,00(-0,797) Dette er for 164 av "nyere" modell. Tror det er andre utvekslinger på første og andre før ca 72. M50: 3,86-2,22-1,40-1,00 M51: 3,99-2,58-1,77-1,27-1,00 Så automatkasser: BW35: 2,39-1,45-1,00 BW55: 2,45-1,45-1,00 AW70/71: 2,45-1,45-1,00-0,69

M45 skal ha 3,71 på første, ikke 3,73 - fra 1976 til 1981. Deretter 4,03 1982-83. Fra 1984 er det 4,33-2,32-1,47-1,00. M46 skal også ha 3,71 på første opptil 1981, deretter 4,03 fra 1982. På diesel forekommer 4,03 på første gir tidligere. Overdrive på M46 er noen ganger oppgitt til 0,79, andre ganger til 0,80. Jeg er usikker på om dette er en forskjell, eller om det bare er forskjellige avrundinger. På M47 forekommer både 0,83 og 0,82 på femte, avhengig av årsmodell.

En gang for mange år siden (antageligvis mens 240 fortsatt hadde mange år igjen i produksjon) leste jeg i et blad en kort karakteristikk av 240ens kjøreegenskaper som strengt tatt er ganske dekkende: En har mer følelse av å sitte på enn å kjøre. Hvis man er villig til å innta en relativt avslappet holdning, kan dette også være noe å verdsette. Jeg vet å verdsette det, særlig i kombinasjon med automatgir. Men jeg erkjenner også at en ti år eldre BMW som jeg hadde tidligere hadde sine klare fortrinn over Volvoen på enkelte vis.

Har du med at det finnes forskjellige varianter på M45 og M46?

Den røde på bildet der er ikke nyere enn 89. 90-modellen har annerledes front som ligner litt mer på 940.

Greit - bare for å utelukke "worst-case scenario"! ;)

Svarte lister m m var ikke bare et spørsmål om pris, men også om "tøffere" stil. 740GLE, som var en del dyrere enn GL, men riktig nok ikke like dyr som Turbo, hadde litt mer krom/blankt. Det var det også (i enda litt større grad) på toppmodellen 760GLE. Denne var dyrere enn 740Turbo, men med mindre "tøff" stil.

Med de runde lyktene "må" du jo ha flatt panser, noe som du kanskje har eller ikke har på 85-modellen. Men uansett er det i prinsippet bare "løse deler" som må byttes på årsmodeller fra 75 til 85. På en nyere bil (86-93) må det derimot skjæres og sveises litt for at en eldre type panser skal bli seende riktig ut - men dette skulle altså ikke gjelde for deg. Er du sikker på at du har en 85-modell, og ikke en 86-modell registrert i 85...?

Det har vært hevdet at det ikke er noen hensikt i å forskyve nåla (hvis det i det hele tatt er mulig), fordi at feilvisningen varierer med farten. Vel, på min skal feilvisningen ifølge en tidligere måling være 7 km/h i 50 men "bare" 9 i 90 (og merkelig nok 7 i 80). Altså ser det ikke en gang ut til at feilvisningen er prosentvis konstant - den ser ut til å være ujevn, men muligens høyest i lavere fart. Dermed ser det ut til at det kunne ha vært greit å legge til f eks 7 km/h over det hele i mitt tilfelle. Så jeg mistenker at det uansett er et relativt håpløst prosjekt å prøve å få speedometeret til å bli helt korrekt. Men noe mer presist burde det jo likevel gå an å få det. Angående dekkdimensjon på 240: 185(/80)-14 er standard på stasjonsvogn (i hvert fall av mer ordinære typer) opptil en viss årsmodell. Tilsvarende på fire-(eller to-)dørs er 175(/80)-14, altså med litt mindre rulleomkrets. Så forekommer det "lavprofil", vanligvis 185/70-14, på enkelte dyrere varianter og uansett som standard på nyere eksemplarer, f eks på 93-modellen. Det ble nevnt "kalkulator" i en post. Jeg går ut fra at dette er en slik hvor man oppgir dekkdimensjonen og resultatet blir blant annet en teoretisk beregning av rulleomkrets - som likevel ikke stemmer med det som står i tabeller fra dekkforhandlere og statlige institusjoner. Jeg har lagt merke til det samme selv. Jeg har observert at disse tabellverdiene typisk ligger ca 3% under de som man får ved enkel formelberegning. Har noen en forklaring? Det virker som om det er en faktor (på ca minus 3%) som vi ikke tar med i formelen...

Selv har jeg en "overflod" av utstyr på min 93-modell: Sentrallås, el. vinduer, el. sidespeil, airbag, automatgir, turteller, originale lettmetallfelger, rails, plysjseter. Deilig - reneste luksus! ;)

Fint med anledning til litt refleksjon og ettertanke innimellom alle mekkeemnene også, ikke sant? ;)

Vel, S60 er jo en attraktiv bil - og strengt tatt den mest "klassiske" modellen som er i produksjon nå... Å etterstrebe "tidløshet" kan sikkert synes håpløst og i overkant idealistisk - særlig når det gjelder biler som tross alt dessuten skal kunne brukes til hverdags. Likevel er det mer eller mindre der jeg befinner meg. Jeg kan heller ikke si at pengespørsmålet er uvesentlig, selvfølgelig. Men jeg er faktisk voksen nok (da mener jeg økonomisk) til å kunne kjøpe f eks en ny S60 hvis jeg ønsker å prioritere det. Så i en viss forstand vil jeg hevde påstanden at jeg kjører min 240 fordi at jeg vil det, ikke fordi at jeg ikke har råd til noe nyere eller bedre. På en måte plasserer jeg meg i samme gruppe som amerikanske akademikere og andre høytutdannede som i sin tid hadde tendens til å velge Volvo på grunn av diskret stil og høy kvalitet sammenlignet med alternativene. Av andre biler jeg kunne vurdere, finnes f eks 960...

Jeg kunne også ha bruk for et nytt glass til venstre baklykt... Når det gjelder rust i bakenden: Jeg hadde bilen på antirustbehandling i sommer, og fagmannen, som selvfølgelig kjente godt til 245 og typiske problemområder, sjekket og fant ut at den var helt bra der også - heldigvis.

OK, slikt kan jo være kjekt å vite, selv om det vel har lite praktisk betydning.

Man bør ikke legge for ensidig vekt på prisen - om du betaler 10 eller 30 må være helt avhengig av tilstanden. Skal du "betale deg gjennom" reparasjoner og dårlig vedlikehold og mye generell slitasje, er en prisdifferanse på en del tusenlapper fort nok oppspist. Men en bulk av en viss størrelse ville jeg nok regne for et klart minus. Men i utgangspunktet synes jeg ikke opptil 30000 skulle være noen upris for et virkelig godt eksemplar. Vi vet at en bra 240 kan gi svært økonomisk bilhold i lang tid.