magnul

Og på hvilke områder er det? Metanol kan få enkelte polymere til å svelle, det er lite problem med etanol. Metanol er mer korrosivt fordi det inneholder spor av maursyre som er langt mer korrosivt enn eddiksyre som det evt. er i etanol.

Det er mange som blander metanol og etanol når det gjelder mye annet rart også, spesielt slanger og pakninger. Se f.eks. på Tess sin oversikt over slangematerialer og se om det finnes noe som tåler bensin, men ikke etanol. Hva angår kjøring ukonvertert; det går som regel ikke bra, men enkelte motorstyringssystem (f.eks. gamle motronic av typen som sitter på f.eks. C20NE i Opel) og enkelte TBI-systemer er svært tolerante i lambdareguleringen. De tillater altså en long term fuel trim på over 30% uten å ense at noe er galt. Da kan man kjøre ukonvertert (såfremt man får start på den vinterstid...). Ellers er regelen at man må gjøre noe med drivstofftilførselen for å kjøre på ren E85, og det gjelder SPESIELT på blodtrimma, overlada motorer.

Nå skal det sies at min erfaring med E85 ikke kommer fra blodtrimma motorer, så noe av det jeg skriver kan sikkert tas med en klype salt. Etanol smører ikke særlig, men det gjør ikke bensin heller. Det har ingen hensikt å tilsette totaktsolje som noen sverger til. Noen pumper kan ha litt problemer med etanol (bl.a. de SAAB originalmonterte i noen biopowermodeller). Andre pumper har tatt kvelden fordi folk har konvertert med økt drivstofftrykk. Korrosjonsproblemene er svært overdrevet. Både stål og aluminium er stabile i etanol som inneholder noen ppm vann, med mindre man har en eller annen syk legering (f.eks. Al med massevis av kobber i). Jeg kan ikke helt se at det er noe stort problem at etanolen tar opp litt vann. Som nevnt har det en positiv effekt på korrosjonsbestandigheten. Mengden vil jo være begrenset av hvor mye luft man har i tanken, så da blir det som på bensinbiler om vinteren; hold tanken så full som mulig. At filter og t.o.m. dyser kan gå tett er som regel ikke korrosjonsprodukter, men gammel drit som har blitt sittende fast i systemet og som løses opp av etanol. Det løses ved noen ekstraordinære filterbytter de første tusen kilometerne. Etanol er ikke noe slemmere mot ventilseter enn bensin, tvert imot, men det økte effektuttaket som gjerne kommer av etanol gjør sikkert sitt med ventiler og -seter. For vanlige motorer anbefales det stort sett å bruke samme varmetall på stiftene, men det forutsetter da også at effektuttaket er omtrent uforandret. Noen sverger til et hakk varmere stift fordi de mener det gjør kaldstartene lettere, mens andre velger kaldere stift. Det er som regel ikke noe problem å velge kaldere stift på E85, siden de ikke soter igjen uansett.

På volumbasis har diesel høyere energiinnhold, og det er nå stort sett volum vi bruker nå vi snakker om forbruk og priser. Direkteinnsprøytning er en forbedring, men det kan ikke slå diesel på virkningsgrad av den grunn. Man kan dog oppnå dieselvirkningsgrad i en ottomotor hvis den er optimalisert for etanol eller metanol.

Kanskje dette er til litt hjelp? Changing the Oil cooler on an Omega V6 - Pics to follow - Vauxhall Owners Network

Iflg. foreløpige, ubekreftede rapporter hadde du helt rett. Den bilen er forøvrig et misfoster iom at den har lamper på alt unntatt "CE-lampe". Ganske utrolig for en -98.

For å være en smule kynisk, så synes jeg det hadde vært langt verre om Norges mest rentspillende stereo hadde blitt stjålet. Sikkert bare jeg som begynner å bli gammel.

For de som måtte føle for å se at en ottomotor forbrenner: YouTube - Micro Camera Shows the Workings of a Combustion Engine Tatt i betraktning det korte tidsrommet dette foregår, må dette være "a violent release of energy", men i min verden er det en forbrenning (men det kan altså defineres som eksplosjon). (lurer litt på om jeg motarbeider ellet støtter opp om egne argumenter nå).

Nå var det da to av mange definisjoner jeg tok meg tiden til å hoste opp. Innen begrepet "a violent release of energy" kan ganske mye falle inn, inkludert en vanlig forbrenningsmotor. Jeg skal ikke ta stilling på hvor en dieselmotor havner av to grunner; 1)begrepet eksplosjon er fortsatt ikke definert og 2) jeg har ikke så god forståelse av hvordan en dieselmotor forebrenner i forhold til en ottomotor. Poenget mitt var at "eksplosjon" eller "eksplodere" er dårlig definert. Derav følger at "ReidarP" ikke nødvendigvis har rett. Eksplosjon trenger ikke forbrenning. Ta f.eks. befolkningsEKSPLOSJON, det krever bare bolling. Mye bolling.

Men i grønnsvarte helvete da! Nå har jeg prøvd å fortelle dere at dere må definere eksplosjon før dere begynner å krangle om det er en eksplosjon eller forbrenning. Edit: Reodor skrev noe samtidig som meg. Skal vurdere fornuften i det han sier når jeg er ferdig med julelunsjen.

Schraderventil ser ut som en dekkventil. Skal ikke uttrykke meg sikkert, men vil nok tro at 20SE har en lambdasonde, men den har ikke katalysator. Ser ikke helt poenget med innsprøytning uten lambda.

Tviler nesten på at det går an å være så tulling, så jeg tipper

Ja diesel inneholder mer energi pr. liter, og grunnen til at vanntempen ikke blir så høy er nettopp fordi motoren er mer effektiv. Større andel av energien går med til å drive bil-> mindre del av energien går med til å varme opp vann.

Opel Astra bensin 1.6T (180hk) 0-100: 8.2 Opel Astra 1.9CDTI (150hk) 0-100: 8.9 I den grad dieselmotorer har treigere aks enn en bensinmotor med tilsvarende effekt er det stort sett fordi man trenger et ekstra girskift eller to for å komme til 100.

Vifta styres av en termoswitch som ikke er den samme som kjølevannstemperatursensoren. Ser ingen grunn til at vifta skal slå inn på disse tider av året uansett. Den skal vel slå inn på 95grader eller.no, muligens med et andretrinn som starter på høyere temp. Du kan begynne med å ta av tomgangsregulatoren og rense den med ditt favorittløsemiddel hvis det er drit i den. Burde jo gå an å sjekke om selve motoren på regulatoren virker ved å sette spenning på den, men vet ikke om det er 12V eller lavere. Er det mye drit i tomgangsregulatoren bør du rense veivhusventilasjonsslangene som jeg antar er i området også. De går i så fall fra toppdekselet og inn på luftinntak og spjeldhusstussen.

Termostaten er en ren mekanisk greie som utvider seg ved økende temperatur. Det er den lille dingsen som slipper vann ut til radiatoren når driftstemp er oppnådd, og dermed regulerer temperaturen i motoren. Hjernen bruker kjølevannstemperatursensoren, som er noe helt annet enn termostaten.

Og hvilken nytte hadde det gjort å trille i et høyere gir? Jeg ville da valgt 1.gir i stedet.

Det er detonasjon det. Detonasjon er forbrenning eller dekomponering som skjer raskere enn lydens hastighet i mediet som forbrenner. Er hastigheten lavere er det deflagrasjon. Eksplosjon er egentlig ikke så voldsomt godt definert, så før dere krangler dere ihjel om en det eksploderer i en dieselmotor eller ei, bør dere definere eksplosjon. Utfra definisjonen: "a violent release of energy caused by a chemical or nuclear reaction" er det rimelig klart at det er en eksplosjon. Utfra en annen definisjon: "An explosion is the bursting or rupture of an enclosure or container due to the development of internal pressure from a deflagration or detonation" er det ikke det, siden sylinderen (forhåpentligvis) er intakt etter forbrenningen. </ingeniørmodus> Edit: whoops. oppdaget litt seint at mesteparten av tråden var rævgammel.

*Host* Tempsensoren registrer bare temperaturen og bestemmer kaldstartsanrikning utfra det. Åpning for kjølevann er det termostaten som tar seg av. Tomgangen skal jo være litt høyere fram til motoren er driftsvarm. Er du sikker på at det faktisk er noe galt? Defekt kjølevannstemperatursensor bør gi både et helvetes forbruk og motorlampe. Hvis tomgangen virkelig er for høy har jeg mer tro på drit i tomgangsregulatoren eller luftlekkasje et sted.

Biler med innsprut har stort sett fuel cut off over 1500rpm. Da bruker man null og niks av drivstoff. I nedoverbakke i ~50km/h er det altså bedre å ligge i 3.gir og 2000rpm enn å ligge i 4. gir på 1200rpm eller å ha bilen i fri. Dessuten sparer man som sagt bremser og har mulighet til å trå på hvis noen skulle dukke opp.

Siden det ikke er noen moderatorer som flytter den, kan jeg kanskje fortelle at det er større sjangs for å få svar i "lakk og karosseri"-forumet. Går mest i pleie av lakken her:-)

Den sitter nødvendigvis i nærheten av speldhuset, altså luft. Den virker som en bypassventil rundt spjeldhuset når det er helt lukket. Tomgangen styres ved åpning på ventilen og styring av tenninga. Rusing kan være forårsaket av annen falsk luft også, så let etter andre lekkasjer mens du leter etter tomgangsventilen. Hva angår releer har man i hvert fall blinklys, kjørelys, bensinpumpe og viskerreleer. Vil vel kanskje tippe at pumpereleet er det største.

Du bør i hvert fall spørre Møller hva slags feilkode de fant. Jeg synes det høres ut som om de har jobba helt i blinde. De har jo antagelig fått en kode på eksosrensinga, men siden alt der bør være i orden nå har jeg mer tro på at det er en følgefeil av f.eks. LMM, kjølevannstemperatursensor eller noe i den dur. Sånt BØR Møllerfolka undersøke ved å se på livedata fra sensoren før de begynner å bytte dyre deler på måfå. Takke meg til å mekke Opel, og å gjøre det selv;-)

Ser ut til at C30NE har samme tomgangsregulator som X25/30XE. Vauxhall Idle Control Valve,Calibra,Cavalier,Astra on eBay, also, Vauxhall Opel, Car Parts, Cars, Parts Vehicles (end time 04-Jan-08 15:12:35 GMT) Skader jo ikke å skru den av og sjekke om den virker. Ny hjerne har jeg ikke noe tru på, men det er ikke nødvendigvis så dyrt.

Uvisst, men antagelig gammel. Trodde at termostater helst låste seg åpne i stedet for i lukket posisjon, men tanken er tenkt ja. Trodde bare at det kanskje ville medføre litt heftig koking når jeg åpnet ekspansjonstanken. Burde vel kanskje kunne undersøkes bare ved å kjenne på radiatoren under drift?