min historie en sen mørk høstkveld 2006.
drev å kappkjørte med en nissan 200(selv kjørte jeg en 325) mellom bø og sortland(nordland)
etter en stund med intens kappkjøring med mye svinger og slikt kommer en laang å fin strekning og vi begge akser fort opp i 220-230.
nissan ligger foran meg. etter dn lange strekingen kommer en svak venstre høyre kombinasjon å så en liten strekning igjen.
jeg ser en bil foran oss som vi har tadd igjen. 200sx'n legger seg snart fordi denne bilen, med meg ett bitte lite hakk bak, MEN han bråbremser på siden av denne bilen da det viser seg at bilen vi har tadd igjen er onkel blå med 2 uniformerte blå djevler. Nissan bråbremser med en gang å legger seg bak denne mystiske bilen som med en gang setter på blålysene. jeg bråbremser likeså og stopper. 200sx'n ligger nå bak politiet og di stopper 100m litt fremme. jeg for fort panikk siden vi tok igjen politiet i rundr 170-180kmt, jeg snur tenker jeg. å kjører 20m, så sier en a dem som satt på meg, "ingen fare, di har ingen måling på dere så bare kjøre frem igjen" jeg snudde da å møter politiet med blålys stående fordan 200sx'n. di stopper meg og sier " her lokter det kappkjøring laaang vei"
ber om førerkort og vognkort. jeg for panikk og sitter og sjelver.
etter en stund kommer politiet tilbake med førerkort og vognkortet og sier
"er du gla i lappen?" "dere for denne sjangsen, men neste gang vi stopper dere tar vi både bil å lapp fra dere"
litt uhyggelig situasjon å møte politiet i så stor fart.
er kansje ikke blidd nå roligere men det var difinift en ekkel opplevlse og ta igjen purken under kappkjøring.
er gla dem ikke hadde orntlige beviser. lappen betyr uendelig mye for meg.