japanske veteranbiler 1960-1980

[kanutten]

legg inn bilder av din gamle japse her.

[TurboKnut]

Her har jeg mye å bidra med..

 

Første smakebit:

 

 

Min gamle 1967 Datsun 1600 Sports (Fairlady)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Min gamle 1964 Datsun Bluebird ("410") - den første Datsun som ble solgt ny i Sarpsborg, og en av de 137 første Datsunene som kom til Norge i 1964 da importen startet.

 

 

 

Min gamle 1971 Datsun 1200 Coupe - en av 144 som ble solgt i Norge. Totalresturert av meg over en 2 års periode.

 

 

 

 

Min gamle 1962 Datsun Bluebird (312) stasjonsvogn som faktisk ble kjørt hele veien tvers over Australia (med båt til Singapore) og hele veien derfra til Fredrikstad i Norge - tilsammen 56.000 km på 8 mnd. Det stod om turen i VG og et annet bilblad.

Første bildet er tatt utenfor "Palace of Winds" i Jaipur (India).

 

Dette er en sjelden bil som jeg solgte til den britiske Datsunsamleren Eddie Rattley.

 

 

 

 

Mine 2 Datsun 240Z som jeg eide i 1988. Den røde til høyre er i dag 2 meter bred og GUL, mens den blå hadde turbomotor og massevis av hk. Kjørte FORT på flystripa på Kjevik med den og den er enda beryktet for sine hasardiøse ferder.

 

 

Den røde 240Z ble også brukt som vinterbil....

 

 

En av de mange 240Z'ene jeg har hatt - en gul 1973 modell (usa-utgave)

 

 

Den første 240C'n som kom til Norge har jeg også eid. Denne hadde veldig lavt ch.nr og var som ny. Nissan Norge kjøpte den av meg etter jeg hadde eid den i tre år.

 

 

På biltreff i Finland - resulterte i premie for beste originale bil

 

 

Min gamle 1969 Datsun Sunny 1000 (som hadde hatt en eier før meg)

 

 

Min gamle 1978 Nissan Skyline (som ble solgt ny i Norge)

 

 

 

Nok en meget sjelden bil, min gamle 1971 Datsun 240 C Hardtop.

 

 

 

En annen av mine 240Z'er under oppussing og lakkering - 1971 modell med turbomotor... (hehe)

 

 

1969 Datsun 1300 (510) som plutselig en helg skiftet farge på fra lysegrønn til BRE-kopi...

 

 

Denne MEGET SJELDNE 1974 Datsun 180 B Hardtop (ikke SSS) med AUTOMATGIR importerte jeg fra Sveits for to år siden. Bilen var da eid av en dame på 84 år som kjøpte bilen ny. Og den var fortsatt som ny...

 

 

En annen av mine (utallige) Datsun 1200'er - først restaurert til originalstand, deretter ble den til en litt sportsligere 1200......

 

 

 

 

Appropos blårøyk - en morsom dag i 1978 Datsun 180 B

 

 

Så tror jeg at jeg er den eneste på forumet her som har kjørt Nissan President. President ble kun solgt til ambassader og regjeringer og kunne ikke kjøpes av private eller firma. Bygget i et par hundre eksemplarer !!

 

 

 

På øya Lesvos i Hellas traff jeg på denne merkelige Mazda'n. Den var stor, hadde 1500 motor og jeg fikk faktisk også prøve denne bilen. Ikke direkte god å kjøre, men du verden for en opplevelse.

 

 

En bil jeg NESTEN kjøpte - 1969 Isuzu Bellet GT-R (Isuzu's svar på Nissan Skyline GT-R). Den kostet 140.000,- Nkr i Finland, og det var med et nødskrik at jeg lot den bli igjen. Dette er sjeldne saker - og den går godt.

 

 

 

 

 

Forlatt 1972 Datsun 1200 COupe som jeg loppet for brukbare deler. Denne bilen stod i fjæra i utenfor Nordkjosbotn i Troms. Stod der i mange år før den forsvant (for godt).

 

 

Samme type bil som satser litt over evne i billøp :shake

 

 

 

 

Jeg har MANGE bilder av japseklassikere, skal fylle opp med flere i romjula. Både biler som jeg har eid, og som jeg ikke har eid.

[ROLFmk1]

God lesning TKnut ,spesielt når man er blant dem som fikk lappen i 1983 !

Vekker masse gode minner , har du mere på lager?

Rolf

[wicky124]

 

tror pappa har hatt en slik en..hmm..

[sp0ky]

tknut. du er helten min,

 

Kunne hatt så mange av bilene dine...

 

Flere bilder?

[TurboKnut]

God lesning TKnut ,spesielt når man er blant dem som fikk lappen i 1983 !

Vekker masse gode minner , har du mere på lager?

Rolf

 

Ja jeg har tusenvis av bilder. De fleste på papir, men skal få lagt ut en del i jula.

[The Mazta']

Her er hobbybilen min, en -75mod Mazda 1300 som Mazdafun fant til meg i sverige høsten 2004. Har siden kun stått i garasjen hjemme, og blitt luftet litt i dann og vann..

 

Bilen har kun gått 59000km, aldri sett en vinter, fullstendig fri for rust (da den alltid har stått tørt i garasje i nord-sverige der de ikke salter veiene, ikke at den har blitt vinterkjørt da, men uansett...), full historikk - først eid av en eldre dame i 28 år, så en ennå eldre mann det siste året som til slutt la på røret - det var enken hans som solgte bilen. Han betalte 40000 kr for den i sverige i 2003. Og i sverige får du MYE bil for 40k...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Jap_Power]

 

Datsun 120A F-II Coupe. Under oppussing. Forhåpentligvis ferdig i 2007.

 

TurboKnut: Hvor mange av Datsun'ene har du i dag?

[alfen]

Mazda 1300n coupe 1971

Mazda 1300 1976

Mazda 929 ht 1976 bygd om til 1975 mod

Mazda 818 stv 1975 mod

Mazda 616 1976

Mazda 929 ht 1975

Mazda 929 ht 1976

Mazda 929L 1979

Mazda 929 ht 1975

Mazda rx5 1977

Mazda rx3 1973

Mazda rx2 1972

Mazda 1500 1972

Mazda rx7 1980

Mazda 929 ht 1975

Mazda 929 ht 1974

Mazda 929 ht 1976

Mazda 818 stv 1975

Mazda rx7 og rx4

[TurboKnut]

I dag har jeg tatt bilde med det digitale kameraet mitt av 380 gamle papirbilder - som fort og gæli bare dreier seg om mitt liv med japsebiler.

Siden jeg er av den "eldre garden" på forumet her, er mange av bilene i dag borte fra veien forgodt.

Noen tok vi livet av, de vi ikke klarte det med ble solgt og fikk nye eiere.

 

Nå var det ikke bare japsebiler jeg styrte med, men dette er noen av de første bildene mine:

 

 

Sommeren 1971, - det var nå galskapen begynte. Jeg var 5 år gammel og hadde fått meg nye gummistøvler - og pappa kom hjem med verdens fineste bil. En demokjørt Datsun 1200 som ble kjøpt hos Rolf Båtnes AS (Datsunforh) i Tromsø. DET var den fineste bilen i verden syntes jeg, og jeg har hatt MANGE av disse opp gjennom årene. Vi skulle egentlig ha en Coupe utgave, men siden den ikke var å oppdrive, fikk vi klare oss med en 2 dørs sedan i stedet.

 

 

13.juni 1975: En stor dag for en bilinteressert 9-åring: Pappa byttet inn Datsunen i en splitter ny Toyota Carina TA12 hos Bjørkli Bil på Setermoen. Datsunen kostet 21.500,- da den var ny, og innbytteprisen var 17.500,- Da hadde speedometret blitt stilt litt tilbake, bilen vasket og toppakningen røk 2 uker etter den ble solgt igjen.

Toyota'n kostet 40.500,- og hadde 4 dører (1000,- kr mer enn 2 dørsen som bare kostet 39.500,-)

 

 

 

Så - utpå høsten hadde jeg "stylet" Toyota'en på egenhånd mens mor og far var borte i bryllup. Jeg skulle bo hos Bestemor og Bestefar, men på dagen syklet jeg hjem - med nyinnkjøpt matt-svart Quick-lakk i bæreposen og sandpapir på bagasjebæreren. De stygge hjul-kapslene demonterte jeg, la dem i garasjen, og så lakkerte jeg felgene sølv med sort dekor - ala de som RS utgavene til 17M hadde.

Videre gikk jeg løs og lakkerte kanalene sorte, grillen sort og området rundt sidevinduene. Antenne var også "in" - så jeg brukte lommepengene mine til å hente en antenne fra en bensinstasjon i nærheten - og borret hull i bakskjermen.....

OM DET BLE OPPVASK NÅR FORELDRENE MINE KOM HJEM?????????????????????

Nei - faktisk ikke... Og jeg var en stolt 9 årig bil-styler :cheers:

 

Min første bil - selvfølgelig en sliten Datsun 1200 kjøpte jeg for en del av komfirmasjonspengene - og fikk nabo'n til å slepe den hjem til oss. Jeg hadde vel ikke fortalt den hele og fulle sannheten verken til bilselgeren eller nabo'n - og ingenting til foreldrene mine som ikke skjønte noe da nabo'n kom slepende med et bilvrak... Men jeg fikk nå lov til å beholde den...

Ble aldri bil av den og året etter ble den solgt med stort tap (ga 1500,- for den, og solgte den for 1000,- som var vrakpanten da...)

 

 

 

Så kom fetter Svein på besøk, - han hadde vært i Stavanger og kjøpt seg en 1972 modell Datsun 240Z som var Candy-lakkert av Roy Wittenberg. Dette var bil - og SOM den gikk. Vi brøt lydmuren et par ganger, og dermed var et nytt "ha-begjær" født...

 

 

Oppveksten min var litt preget av ting som skjedde i familien og rundt oss, - men da jeg var 18 år og 4 dager hadde jeg lappen i lomma. Men bil hadde jeg ikke. Etter å ha kjørt far min sin Carina nesten til vrak den første kvelden, ble denne 1974 modellen (da 10 år gammel bil) handlet. Den hadde vært litt skadet, men ny framskjerm ble satt på og senere (ferdig-) lakkert hjemme på gårdsplassen. Men grill, kanaler og B- og C stolpene ble svartlakkert. Pluss solfilm på rutene selvfølgelig.

Jeg måtte jo ha bil - og dette var den eneste Datsunen som stod i avisa...så det BLE den.

Fargen var jo....fin... og etter en stund ble bilen kalt Sennepslynet....

 

 

 

 

Dette var en god bil som bokstavelig gikk gjennom både ild og sølevann....

 

....og endte i fronten på en Mazda 929 som ikke overholdt vikeplikten sin....

 

 

Nå hadde nabon'n min som også var en bilinteressert ungdom som snart fikk lappen også fått seg bil... Denne typen bil hadde jeg sett fra rattet på stasjonsvogna mi - og de bilene var alltid fulle av damer, - mens jeg kun kjørte rundt på han som skulle få lappen og skulle få bil av den veldig slitne Mazdan sin.....

 

 

 

Og bil av den fikk han -

- i mens måtte jeg "slite" på far's gamle Toyota Carina som nå var 10 år og hadde gått over 300.000 km.

 

Litt burning (til clutchen røk og ble byttet en natt uten at min far oppdaget det)...

 

 

Litt drifting.... (i 1985)

 

 

........helt til toppakningen røk og ble byttet i nabon's garasje en annen natt uten at det heller ble oppdaget... Heldigvis hadde far kjøpt inn pakningssett for han ville at motoren skulle ses over - den var jo tross alt passert 300.000 km uten at noe annet enn luftfilter, olje+filter og pluggene var blitt byttet.

 

 

Om vinteren kjørte vil på isbane med bilene - her stiller jeg og Bjørn Arild til start - han i hans 1973 Datsun 140 J (710 Violet) og jeg i pappas Toyota.

 

 

Banen var brøytet opp på elve-isen, og UP hadde treningsøkter der på dagtid - og vi på kveldstid.

 

 

 

Vi kjørte fort - og langt, - og et par ganger var det ikke nok med bare en traktor for å få oss løs fra snøen - vi måtte gå flere kilometer til en som hadde hjullaster - og spørre pent om han kunne hjelpe oss....

 

Men så - ble suget etter dame-magnet sterkere enn å skysse rundt på naboguttene i pappas Toyota, og jeg dro med forsikringspengene jeg fikk fra Sennepslynet til Harstad og handlet en 1976 modell Mazda 929 Coupe. Dette var en bil som hadde hatt en stor skade, og var bygget opp igjen på verkstedet til Harstad og Omegn Rutebil Selskap (eller noe slikt). At den ikke var helt 100% gjorde ingenting, så legne den hadde så fin farge og hadde sølvfarget skyggelakkering rundt hjulbuene... DET var "in" i den tiden...

 

 

Så var det å dra til AutoVulk i Tromsø - der hadde jeg gjort meg til god kamerat hos han som drev dette - og var barndomsnabo med min avdøde mor.

Han var en grepa kar (Evald Figenschou) og sponset meg med veldig gode priser på felger og dekk. Så - derfor ble det Chrome-Spoke felger og dekk med hvite bokstaver - det tøffeste man kunne ha på midten av 80-tallet.

 

 

 

Motoren på bilen måtte byttes like etter jeg fikk den, - og dermed kom "2000" merket på plastplaten bak, selv om det manglet 200 cc i motoren (vanlig 1800).

 

Så gikk det bra i mange måneder uten større uhell eller større utgifter, helt til kommunen gravde et 1 meter dypt hull i bakken og glemte å merke det - under et kraftig regnvær ble hullet fylt med vann og grus - og jeg skjønte ingen ting da veien forsvant da jeg kom kjørende....

 

 

 

Mazda'n var snill, - jeg kjørte Norge rundt med den - hadde den med meg rundt om i førstegangstjenesten og det var en bil som jeg likte veldig godt.

 

 

 

Vi skulle til Narvik (120 km fra der vi bodde) på ferietur (jeg og nabogutten - det var forsatt ikke blitt dame på meg selv om jeg hadde fått meg skikkelig bil) - og havnet langt nedi Sverige og måtte få lånt penger til bensin for å komme oss hjem...

 

 

 

Plutselig var det både skilt og ny hjemmelakk på naboguttens bil - til og med dame hadde HAN ordnet seg (gøøøh) - og nå var det lite bruk for meg. Han hadde riktignok ikke lappen ennå, men jeg så bare mindre og mindre til han siden han og dama var ute og cruiset (øvelseskjørte).

Men en dag (JIPPI) så stod ikke lykken hans bi lenger - på en øde grusveg på Senja klarte han å få litt for mye skrens på bilen og havnet utenfor vegen.

Nå ble de heldigvis ikke skadet - men bilen fikk seg en liten trøkk (he-he) og jeg tror han fikk seg et lite slag under beltestedet... (litt ironi i denne delen av innlegget).

 

 

 

 

 

 

 

[TurboKnut]

Så FIKK han nå lappen da - og NY dame (joda, hun var LITT fin da...) - og ny lakk på Mazdan sin. Nå var denne mye finere enn min (om vi var rivaler??? Neida - ikke det hele tatt...) så jeg brukte tiden til å finpusse på min - og hjelpe de andre naboguttene med å "style" deres biler slik at DE også kunne ragge opp en dame.......alt dette mens nabo'n rånet rundt med bilen full av fine damer..... - HVA VAR DETTE FOR NOE???

 

 

 

 

Nei - dette kunne ikke fortsette - så jeg var innom en 1976 Opel Commodore 2.8 GS/E coupe som jeg kjøpte hos en billakkerer. Han hadde igjen vært i Stavanger og hentet denne bilen - og jeg tenkte at jeg skulle ble beste gutt på stripa igjen - og fikk bilen lakkert i hvit perlemor før jeg hentet den... OG SLIK LAKK VAR NOE SOM INGEN der oppe HADDE SETT FØR !!!!

Men - to uker etterpå kom nabokaren hjem med maken bil (sort) - NY DAME IGJEN !!!!!! - mens jeg nå skysset rundt på hans yngre bror...

 

Da han skulle ha seg bil, var vi å tittet på en 1976 Mazda RX5 - usa-importert med AC, Servo og Automatgir.

 

 

Nå ble det ikke handel der og da, men uka etterpå - og da var prisen en helt annen....

 

 

Så ble en 121 Cosmo (med vanlig 2-liters motor) handlet inn, og senere konvertert til Wankel. Mye jobb men morsomt.. Og den gikk voldsomt bra også. Drakk bare 2 liter på mila, men bensinpris var ikke noe vi brydde oss noe særlig om sålenge vi bare tanket for en 100-lapp.

 

 

 

Nå hadde "alle" plutselig fått seg Opel (B) Commodore - og da den 11. bilen kom til Bardufoss måtte jeg se hva jeg kunne gjøre for å få slutt på denne dystre trenden. Jeg hadde jo fortsatt ikke dame, og nå var rå-dyrene gode....

Torsdag leste jeg Aftenposten, og i Stavanger stod det avertert en 1971 Datsun 240Z som hørtes interessant ut. Jeg ringte - og fredag etter lunsj ble jeg møtt av bileieren på Sola flyplass.

Jeg gikk rundt bilen - sa JA og kjørte hjem (i ett strekk). Betalte 60.000,- for bilen, og var blitt lovd 73.000,- hos en annen dameløs kamerat for Commodoren min.

Bilen var bra - og jeg klarte heldigvis å komme meg hjem til rundt midnatt lørdagskvelden og fikk vist bilen til "ung-radden" som hang utenfor utestedene på natta. Nyheten spredte seg som ild i tørt gress, og allrede tidlig søndags morgen var gårdsplassen full av bilinteressert ungdom som ville se på bilen.

 

 

Nå viste det seg bare det at en annen kar fra Bardufoss kom hjem med en blå 240Z samme helg - så da var jeg ikke alene igjen - og flere 240Z'er og 260Z'er kom senere samme vinter.

 

En uke etter jeg kom hjem, kom vinteren - og da fant jeg ut at 240Z'n ikke var en veldig bra vinterbil.

 

 

...så da måtte jeg lete etter ny vinterbil...

Jeg var innom 1982 Nissan 200 SX (ikke helt veteran ennå)

 

 

 

...Escort, Subaru 1400, Granada (nei fydda) - før jeg endte opp med en grufullt billig lyselblå Datsun 1200 fra 1971.

 

 

Vi hadde MYE morro med denne bilen - gang på gang om vinteren hadde vi "Lysløypa Grand Prix" og så hvem som kom lengst i skiløypa.... Det stod noen artikler om oss i lokalavisa, men jeg tror ikke de visste hvem som hadde kjørt en mil etter skiløypa før bilen ble stående fast... Hadde de visst det - så hadde det nok blitt fort slutt på "Lysløypa Grand Prix" tror jeg.

 

 

 

Vi dro på festerturer med den halve nord-kalotten rundt.... Her er vi langt nede i Nord-Sverige - det var vanlig at vi kjørte 70-80 mil hver vei i løpet av en helg... Og Datsunen var tålig trofast - den ladet forresten 17 volt en gang - og DA var det bra lys (også den gangen var det vinter og 25 minus - midt i ødet i Nord Sverige).

 

 

Og - havnet "litt" utenfor vegen med den et par ganger....

 

 

 

Etter hvert meldte behovet seg for en delebil til Datsunen - og en orange ble handlet inn og skulle hugges for bidra med nye deler til den blå.

 

 

Men - den var jo faktisk bedre enn den blå - så ny delebil måtte handles inn da den blå sviktet helt...

 

Den var hvit - og under et festlig lag ble den "lakkert" av en kamerat - og så ikke ut i måneskinn.

Omregistrering var dyrt, så vi bare "omplåtet" bilen med den blå (flyttet skiltene over) og regnet med at ingen skulle oppdage det...

 

 

"Burning" i vannet....

 

 

Det gikk bra i hele 10 dager før lensmannen kom og banket på døren og lurte på om jeg var heeeeeeeeeeelt sikker på at den hvite bilen hadde korrekte skilt. Jeg var jo ikke det, og etter en gemyttelig alvorsprat så ble vi (les: han) enige om at den blå og den hvite skulle leveres på huggeriet et par dager senere - jeg kunne fortsette å restaurere den orange - så lenge den fikk sine riktige reg.nr ... (denne var da uregistrert).

 

På tur til bilopphuggeriet (i slepetau) fant vi plutselig på at vi skulle døpe bilen - på samme måte som man døper et skip - en juleøl flaske ble kastet (minst) 20 ganger i frontruta før flaska knuste - måtte hell og lykke følge deg på din ferd videre til de evige vinterveier......

 

 

Den hvite bilen ville vi ta en krasj-test på - og rygget den gang på gang inn i et tre... Og det var ikke så mye som tok i mot, - deformasjonssoner har aldri Datsun brydd seg så mye med...

 

 

 

- ikke Toyota heller for den saks skyld...

 

[TurboKnut]

Jeg hadde lenge syslet med tanken på å skaffe meg en Datsun 1200 Coupe - de var fine, og utrolig sjeldne... I dag er det kun 9 stykker som har overlevd, og jeg har eid halvparten av dem (pluss 4 delebiler som jeg hugget).

I Øvre Vats stod det avertert en bil - som viste seg å være et skogsvrak - men jeg kjøpte den, og etter en eventyrlig tur som jeg kunne skrive en hel bok om - kom jeg da meg til Bardufoss - i flere etapper - og svingte inn i garasjen 4 måneder etter jeg startet på turen.

Her er utenfor et bilverksted i Malvik der jeg måtte få sveist fast dynamoen (strammestanga var knekt) - og der fant jeg en AE 86 stående på paller.

 

 

Denne bilen ble hugget (den svarte 1200 Coupeen) - og nå hadde jeg verken vinterbil eller entusiastbil (den røde 240Z'n stod demontert og restaureringen av den hadde stoppet opp).

Jeg gikk noe befalsgreier på Kjevik og kjørte rundt i en annens Escort XR3i som vi (ikke jeg da) klarte å vrake - noe som resulterte i ryggskade og lengre sykehusopphold. Dette var i 1988 - og jeg plages fortsatt med korsryggen....

 

Så ble den "legendariske" "blå 240Z'n" kjøpt inn. Et bytte + penger med min røde - og dermed var påskeegget lagt. Den blå hadde motor fra en nyere 280 ZX Turbo, Borg Warner girkasse, stor bakaksling (R200) med oljekjøler og bremser fra Jaguar XJ12S... Den dro 190 på 3. gir....

 

 

 

Dame ble det også (hehe) - At bilen var lav ser man når man ser henne stå bak den - midten på baklommene var i samme høyde som takrenna - her på Saltfjellet...

 

 

Meeeeen, bilen var jo ikke god nok, og da alle skattepengene, 3/4 av lønna og alt av oppsparte midler forsvant - dro dama også...

Men bilen ble nå bra i allefall......

 

Ny lakk, nye deler, nye dekk, ny clutch, massevis av penger og diger spoiler på bakluka. På stickeren på støtfangeren stod det "Gubber med liten kuk kjører Saab Turbo" - ikke så populært da jeg hadde parkert en trimmet 9000 turbo og Saab-eieren kom etter meg på parkeringsplassen mange kilometer lenger fremme og gav meg huden full siden jeg hadde kjørt så uforsvarlig... Det var et ubetalelig øyeblikk da han oppdaget stickeren på støtfangeren......:driving

 

 

 

 

 

Jeg skulle jo egentlig bare på ferie med bilen til Trondheim - men klarte ikke å stoppe så jeg havnet langt nede i Tyskland, Luxembourg og Nederland med den... Under en kappkjøring med en Testarossa som jeg trodde jeg skulle klare å henge meg på - kom jeg opp i 280 km/t - mens den røde italieneren bare forsvant.

 

 

 

Jeg fant også ut at Luxemburgerne hadde sans for biler som skulle patruljere veiene (se radaren på dash'en) - så jeg "lot" den røde bilen bare få kjøre.... (jaja..).

 

 

Det var forresten i denne veien (se veiskilt) man skulle ha bodd :cheers: :cheers:

 

[TurboKnut]

Nå hadde jeg ikke vinterbil - og dro til Sverige (Kiruna) og kjøpte denne 1974 Datsun 160J SSS Coupe. Jeg fikk aldri hentet den, før jeg kjøpte bilen (og betalte håndpenger) på den før jeg hadde undersøkt med tollen. Og de reglene som var da var like vriene som i dag - så der forsvant 1000,- svenske penger uten at det kom noen bil...

Men - sjelden var den !!!

 

 

Løsningen ble Opel Kadett 1.1 LS 4 dørs Fastback Coupe (pluss en haug med andre biler).

 

Den blå 240Z'n ble solgt og byttet i en nyere 200SX som igjen hadde et gedigent motorhavari - nye skattepenger, lønn, lakk osv - det er en evig runddans.

[ROLFmk1]

Dette er god underholdning!! :hello:

Rolf

[TurboKnut]

Ikke alle bilene klarte vi å få tatt livet av - min første 240Z er i dag en flott perle som er påkostet astronomiske summer.

 

 

 

 

 

 

1200 Coupe'en min begynte å bli ferdig også - og under en skrotsafari kom jeg over en gammel dame som hadde krasjet sin 1200 - og skulle levere den inn til skroting. Den var bare kjørt 28.000 km, og jeg betalte dobbel vrakpant for den og kjørte den hjem i stedet.

Dør og bakskjerm hadde jeg - og etter en stund hadde jeg to perler.

 

 

 

 

 

 

 

Til 1200 Coupe'en kom jeg over en "GX" - motor - noe som tilsvarer en SSS-motor. To forgassere, større ventiler og denne hadde vært brukt som løpsmotor en gang i tiden. Problemet var bare at den satt i en hel bil, så jeg fikk kjøpe denne også for å få motoren.

 

 

Så trengte jeg sårt nye dørtrekk til 1200 Coupe'en min. Ikke det at de som stod der var så dårlige, men siden resten av bilen var gjennomgått så stod ikke dørtrekkene i stil med resten. Og de var umulige å oppdrive...

Men, på Ekeberg kom jeg over en annen 1200 Coupe, den var dyr men hadde perfekte dørtrekk... Så jeg kjøpte den og byttet dørtrekk, hadde bilen en sommer og solgte den igjen.

 

 

 

 

 

Så fikk jeg tak i ett sett med original Minilite felger - selv om dekkene var litt for store så synes jeg det så bra ut...

 

 

Ikke så ulike de legendariske Watanabe felgene som ble brukt i Japan. En sommer hadde jeg besøk av den kjente britiske Datsunsamleren Eddie Rattley som kom i 1200 Coupe med slike felger.

 

 

 

 

Han kjøpte forresten den gamle 1962 modell Bluebird stasjonsvogna som jeg hadde stående. Den hadde kjørt hele veien tvers over Australia - stått på en båt full av sauer til Singapore og deretter rullet hele veien hjem til Fredrikstad. En prestasjon i 1972...

 

 

 

 

Hele tiden meldte behovet seg for flere biler, - det ble ordnet på

a) - en enkel måte :Devil: (som ikke varte lenge)

 

 

b) - vinterbiler.

Nå var min nyrestaurerte 1200 Sedan ferdig - og den fikk bygges litt om til en mer sporty vinterbil...

 

 

 

 

 

 

Jeg var jo hele tiden på søk etter nye prosjekter, og kom over en 510 SSS i Åndalsnes. Denne var veldig dårlig, så vi ble ikke enige om pris i det hele tatt.

 

 

 

 

Senere kom jeg over denne 510 SSS'n - men også her ble vi ikke enige om pris.