Min og familiens tur til England - en liten hyllest

[-cardudde-]

Hei karer og jenter!

 

Hvis du ikke er interissert i å lese noe langt noe og noe du ikke føler du bryr deg om, så hold deg unna tråden. :)

 

Jeg og familien kom hjem i går kveld utslitt etter en 2 ukers lang ferie i England med egen bil. Veldig praktisk med tanke på at du slipper å være avhenging av noe buss/taxi til å komme deg frem rundt om kring. Og en veldig god kompis å ha er en GPSklistret på vinduet, tok deg frem enkelt og greit. Litt krøll måtte man jo regne med tanke på nye veier og slikt som ikke var

oppført på kartet, men dette fant man jo ut til slutt! :)

Vi dro fra hjemmet vårt i Heggedal mandag morgen 9 juli og var på vei mot Stavanger, hvor vi tok en ferje til Newcastle. Og bilen som skulle ta oss frem var en 2005 modell Nissan X-Trail 2.2 dCI.

Noen uker før vi dro var bilen nettopp på service og alt var enda mer på tipptopp. Den kjørte godt og var en sikker og en bil man kunne stole på hittil i pappas 2 års eie.

 

Shot with Canon PowerShot S40 at 2007-07-22

 

Etter å ha kjørt, vel, 8-9 timer? var vi endelig fremme i Stavanger. Her ble vi invitert av en venninde av mamma på middag, som var en deilig og god fornøyelse før vi dro på båten. Vi spilte poker og hygget oss. Så var det pån igjen med å stille inn GPSen med addressen til kaia hvor skipet til Newcastle ventet.

Vi stilte oss inn i kø og ventet forgjeves for å parkere bilen inn i skipet. Men det skulle ikke være så lett, skipet var allerede en time forsinket, og det viste seg å være problemer inn i skipet med stabilstator eller noe sånt. En medarbeider i DFDS Seaways som jeg pratet med sa selv at dette var "et håpløst og surrete selskap."

 

Midt under ventinga tok jammen meg pappa kontakt med noen motorsykkelkjørere som sto ved siden av oss. "Hvor manga hestar har den sykkaln?" med sikkelig utlending dialekt og et lite fnis. Og plutselig var dem gode kompiser og pratet mye sammen. Viste seg at pappa selv var en motorsykkel kar back in the days når han bodde i Sri Lanka.

 

Til slutt fikk vi endelig plass inn i skipet og parkert fra oss bilen og opp til lugarene våres, en velfortjent pause.

 

Shot with Canon PowerShot S40 at 2007-07-22

 

Mens foreldrene mine sovnet med en gang de la seg i sengene sine, dro jeg og brødrene mine ut og sjekket ut det lille skipet. Med tilgang til en stor commodore launch viste det seg at denne turen ikke kommer til å bli så ille likevel. Tilgang på gratis drikke (og alkohol) og snacks var en av fasilititene.

Vi fant senere ut at båten ikke var noe spesiellt spennende, for meg ble dette bare en av transportmidlene våres for å komme oss til Newcastle. Frokosten på båten var helt grei og ikke noe spesiellt spennende, og lugarene var ikke de reneste heller. Selv mamma og pappas lugar som bestillte en commodore lugar (litt høyere standard enn de vanlige) så litt sliten ut også.

 

Dagen etter var vi endelige fremme i Newcastle og da var en varm velkomst og en viktig advarselpå menyen med en gang vi var fremme:

 

Shot at 2007-07-22

Shot at 2007-07-22

 

Vi hadde allerede i forveien reservert 2 rom på et hotell i Newcastle siden vi ikke ville "slite" oss ut med bilkjøring med en gang. Vi satte kursen straight away mot hotellet hvor det ventet en deilig steak dinner på Fridays som lå rett ved hotellet. :D

Shot at 2007-07-22

 

Senere dro vi ut på en kjøretur bare for å sjekke ut Newcastle litt. Og så fotballfan som bror min er måtte vi jo innom Newcastle United sin stadion.

 

Shot with Canon PowerShot S40 at 2007-07-22

Shot with Canon PowerShot S40 at 2007-07-23

Shot with Canon PowerShot S40 at 2007-07-22

Shot with Canon PowerShot S40 at 2007-07-22

 

 

Etter en god natts søvn i et hotellrom hvor det ikke gynget fikk vi oss i en tørr frokost på hotellet hvor vi innså hvor liten verden er, vi møtte nemlig på de motorsykkel førene som pappa tok en prat med. Det viste seg at en av sykkelene deres var stjålet, utrolig surt. De hadde nemlig planlagt en lang og vakker tur mot Scotland.

Vi ønsket dem lykke til og dro av sted.

 

Vi satte uansett kursen mot London, hvor familien vår bor. Vi merket fort den aggresive kjøringen til britiske folk, men sagte men sikkert ble vi vant til det. Pappa var vettskremt og lot min bror og min mor (tro det eller ei) ta seg av den raske kjøringen.

 

Så fort vi ankom London innså vi hvor et helvetes kjøremønster Londonere har. Det er en vanesak innså vi etter et par dager, dette er noe helt annet en norsk "gentleman" bilkjøring. Hvis en kar feks i London blinker for å skifte felt, så driter man i det. Dette er min vei og jeg driter i om du skal skifte felt. :spin

 

Var en koselig tur og var veldig koselig å møte familien igjen, hadde det veldig morro så langt!

 

Senere bestemte familien vår seg at bilen vår skulle bli brukt som en bryllupsbil under kusinens vår sitt bryllupp, uten å spørre pappa.

 

Pappa ble glad og satte i gang med å vaske bilen og lot dem ta seg av pyntingen. Og for å være ærlig, utlendinger som ikke kan design eller ikke kan litt pynteskills kan holde seg langt unna bilen som mulig. Men dette kunne ikke vi vite da vi lot bilen være igjen i deres garasje og fikk lånt en bil slik at vi kunne komme oss hjem til besteforeldrene våres hvor vi sov under oppholdet.

Advarsel: Sterke bilder, hvis du har et svakt hjerte ikke se på bildene.

Shot with Canon PowerShot S40 at 2007-07-22

Shot with Canon PowerShot S40 at 2007-07-22

 

Jeg lurte imiddelbart på hvor vår kjære bil hadde blitt av under all den jalla pyntingen. Pappa ble like overrasket hvor stygg pynting dem hadde satt på bilen. "Sånn det går når jai ikke ar dar vet do :D" som han sa selv.

 

Det ble et suksessfull og en slitsom bryllupp da jeg måtte hjelpe til med servering og hjelpe folk. Men det ble skvært opp med et sinnsykt morro afterparty, gode stunder hehe.

 

I løpet av dagene etter ble tiden brukt på mye grillfesting, kino og litt bowling. Var veldig godt å komme seg litt vekk fra det hverdagslige!

 

Den 19 juli dro vi fra London og satte igjen kursen mot Newcastle, der sov vi på samme hotell igjen.

20 juli, nok en gang får vi oss en tørr frokost og setter kursen mot kaia i Newcastle hvor vi skulle rekke ferja til Stavanger igjen.

 

Vi skriver inn adressen på GPSen og kjører i ca 20 minutter og lurer på hvorfor den tar oss inn i et boligstrøk. Samma det tenker vi, den får jo oss frem en eller annen gang uansett. Innsjekking er om 2 timer og vi har god tid.

Alle sammen var slitne og trøtte og så både lyst og mørkt ut på å komme seg hjem igjen. Man merker fort savnet av sin egen seng, men man vil samtidig ikke reise vekk fra de gode stundene vi hadde der i de 2 ukene.

 

Det skulle til å snu seg brått, hvor vi havner i et kryss hvor det var vikeplikt. Pappa og mamma prater sammen og lurer på som sagt hvorfor den tar oss i et boligstrøk. Pappa kjører ut i veien , mens jeg som sitter i midten, min bror som sitter på høyre side av meg, andre bror sitter på venstre side. Bror min som sitter på høyre side legger merke til at det kommer en rød Audi 80 i fullfart mot oss på høyre side og prøver å si i fra, jeg legger merke til det røde panseret som bare var noen nanosekunder unna. PSPen min spilte "My girl got a girlfriend" før det avsluttes med en lyd som kan minnes om en colaboks som blir smadret og tråkket på i bakken.

Pappa og mamma snur seg raskt tilbake mot oss 3 som sitter i baksetet, mamma er allerede i tårer og hun og han spørr om det går bra med oss. Jeg legger merke til at det røyk inne og alt jeg ville gjøre var å komme meg ut. Vi kommer oss ut og jeg ser bilen vår på venstre side har dekket vrengt ut av felgen. Jeg pustet tungt og det gikk ikke opp for meg at vi nettopp kræsjet. Det gikk sagte og jeg hørte sirener og hyggelige naboer som spurte om det gikk bra og om vi ville ha noe.

 

Shot at 2007-07-22

Shot at 2007-07-22

Shot at 2007-07-22

Shot at 2007-07-22

Shot at 2007-07-22

 

Bilen vi kræsjet med

Shot at 2007-07-22

 

Ulykkesstedet

Shot at 2007-07-22

Shot at 2007-07-22

 

 

En hyggelig politimann kom bort til oss og prøvde å få orden på situasjonen vår. Der spurte han begge førere hva som hadde skjedd, pappa innrømte på stedet at det var han som hadde brudd på vikeplikt og fortalte samtidig at den røde bilen hadde nok en høyere fart enn det han burde hatt. Av andre føreren fikk han til svar at "dont tell me how to drive." :watchout

Begge førere ble senere spurt om dem klarte å flytte bilen fra veien og parkere den på veikanten. Det var ekkelt og surt å høre det vrengte dekket dra seg etter og felgen skrape i asfalten.

 

Ambulansepersonell sjekket oss for skader, kjente ingenting da enn at jeg var passe sjokket og hadde en vanskelighet for å innse at bilen var en kræsja colaboks.

Merkelig nok, i dag, 2 dager etter ulykken, merker jeg at nakken er stiv og rar. Var innom legevakten med resten av familien i dag med papirer fra ambulansepersonellet delte oss ut. Var heldigvis bare muskelsmerter på alle sammen og dette bør gå over om en uke. Mamma måtte ta røgntegn siden hun klaget over smerter i skulder o g nakke, men hun hadde "heldigvis bare" muskelsmerter.

 

Pappa fortalte den hyggelig konstabelen at vi måtte rekke en ferje og dette var ikke noe problem for han. Han skulle få en van og få fraktet oss trygt og i tide, med tanke på hvor mye bagasje vi hadde. (utlendiger..)

Umiddelbart ringte pappa forsikringsselskapet og fortalte situasjonen, og politimannen fikk også pratet med forsikringsskonsulenten. Der ble vi også informert om at bilen vår ikke kunne fraktes med båten at det så ut som bilen var rammeskeiv. Politimannen rådet oss til å ikke ta sjangsen på det. Vi får senere høre om bilen blir kondemnert eller ikke forhåpentligvis i morgen da Gjensidige det blir sendt 2 stykker ned fra NAF eller Englands AA for å ta en titt på bilen.

 

Vi ble bedt om å vente 10 minutter på stedet og bedt om å ta ut all bagasje slik at politimannen kunne hente en van og frakte oss til terminalen. Det var trist å se på bilen og la den være igjen i Newcastle. Men så fort kan ting endre seg.

 

Han kom utrolig nok i en sikkelig pansret Ford Transit som dem bruker i svære opptøyer. Gjett om det var flaut å komme seg ut av den og laste av all bagasjen foran en hel gjeng bleikinger (no offence, ekke rasistisk) når du er 5 utlendinger. Sikkelig immigration transport. Sureste var at det tok oss ikke en gang 2 minutter å komme oss dit, så GPSen hadde vist oss riktig vei. Å kræsje faen meg 2 minutter unna destinasjon og totalvrake bilen er den verste nedturen jeg har vært borti hittil. :bambam:

 

Vi tok han i hånda og takket for all hjelpen (både for å vise at dette var en friendly transport xD) og kom oss av sted til innsjekking.

Shot at 2007-07-22

 

I kai i Stavanger fikk vi ordnet en leiebil hos Hertz som forsikringen tok seg av, der ble vi levert en Opel Vectra stasjonsvogn. Tok oss helt frem til Asker uten noe problemer og var en komfortabel hjemreise.

Er fortsatt i en liten traume og får ekstra noia når jeg ser en bil komme på siden vår i en rundkjøring eller i et kryss.

Ble/blir ekstra engstelig når jeg ser en Nissan X-Trail av samme farge og eller lignende på veien, grøsser. Verre ble det når jeg så en helt lik Audi 80 på en bensinstasjon på vei hjem fra Stavanger..men håper på at dette bedrer seg med noen fler bilturer. Gjelder å se frykten i øynene og komme meg over det.

Ironiskt nok når vi sjekket posten vår når vi kom hjem var det jammen meg en reklame for nye X-Trail (faceliften). Og pappa vurderer å kjøpe den, men det sa vi alle nei til. Ikke noe mer X-trail, det blir ikke det samme er vi alle enige om.

 

Vi håper på at bilen ender opp som kondemnert, kommer aldri til å tørre å sitte i den hvis den blir fikset. Det er en sikker bil og var glad vi kjørte en så høy bil. Men det kommer ikke til å bli det samme til å sitte i den lenger, å ha tanken på at vi har kræsja i den.

Så nå håper vi at bilen blir kondemnert, og pappa har allerede satt Volkswagen Touareg, Volvo XC90 og BMW X5 på lista. Kjøper han en av disse bilene vil jeg hvertfall føle meg trygg på vår neste biltur.

Pappa sliter selv med traumen, ikke rart når han var sjåfør, og driter i hva bilen koster, han vil ha en enda kraftigere og sikrere bil.

 

Vi var heldige denne gangen, og jeg håper det aldri gjentar seg. Jeg så for meg hvordan det ville vært med en lastebil, det var noen med oss. :angelsmili:

 

Det blir nok en stund til før vi kjører på en biltur, og det er nok lurt å lese litt om kjøreregler og slikt i forskjellige land før man setter ut på en slik ferd. Pussig nok gikk det som smurt i 2002 hvor vi gjorde det samme med vår Golf stasjonsvogn. Kan ikke forestille meg hvordan det ville gått med den kræsjen i den bilen, med tanke på at den er lavere.

 

Det var turen vår, og takk for at du tok deg til å lese dette! :)

[Tsbusa]

Kjempe grei lesning! Surt det med bilen:/ Og de som pynta bilen burde fått juling!:P

[noldeeus]

Dægen! Arti historie. Bra det gikk bra med alle! Håper det går greit med bilen som står der borte osv så dere kan få dere en ny bil fort.

[-cardudde-]

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger! :)

 

Fikk nettopp vite at forsikringsselskapet prøver å få bilen hit igjen til Norge. Skal bli spennende å se hva som skjer vidre.

[Mr_Ford]

lo no helt sinnsykt av måten du så på "transport" middelet deres til ferga! helt rå!! og måten du så det på :P

 

 

bra skrivd ellers også!

[88modell]

hehe....rå historie, synd med bilen, bra ingen ble skadet.

[Mondeo]

Fin lesing, men jeg har mine tvil om den kondemderingen

[Skody]

Jeg synes dette er så bra skrevet at det med litt finpuss godt kunne havnet på forsiden som en egen artikkel. :)

 

Men hadde jeg vært faren din og lest dette hadde jeg banket deg opp! (det med London-trafikken :D)

[-cardudde-]

Tusen takk heh! :) Blei en del slurvefeil ja, er ikke ofte jeg har sansen for å skrive så mye midt under en ferie. Men det var hyggelig å få høre! :D

 

Heheh, han er ikke så veldig fan av kjørigen der nede uansett så det skal ikke gjøre noe.

[Nifty]

Artig og god lesing dette :) bra det gikk fint med dere alle :)

[Tommy220]

Bra at det gikk bra med dere.

[Pudding]

Jeg må si jeg leste gjennom og kjedet meg ikke. Så da er det vel ok :)

[Reodor F]

Gjorde delvis samme turen i fjor ved disse tider, men for å unngå gufne tilbud slik som dere opplevde valgte jeg å leie bil i England med rattet på høyre side. Jeg antok at det ville bli litt lettere å tilpasse seg gærningene fra høyre hvis bilen jeg kjørte var tilpasset kjøremønsteret. Og det fikk jeg rett i. Både roundabouts, u-turns og andre ting ble unnagjort uten nærkontakt med lokalbefolkningens bilpark...

 

Like før turen kjøpte jeg en TomTom 910 for å hjelpe til med navigeringen, og jeg angrer ikke et sekund. Måten den tok oss fram til selv de jævligste bysentrums imponerte meg.

 

Videre dro vi nordover til Skottland istedet for til London som dere gjorde, så jeg antar at vi ble forskånet for de verste bilbøllene, selv om både Glasgow- og Edinburgh sentrum by noon også var en håndfull for en uerfaren Storbritania-farer som meg.

 

Stygg sak det med X-trailen deres, men den reddet muligens etpar liv, så du burde heller smile enn grøsse neste gang du ser en :)

[Saltnesen]

Jeg leste igjennom alt og kjedet meg ikke, kom som et sjokk dette med kræsjen sånn plutselig, men du og dine får se på det på den positive siden at dere kom fra det med mindre skader.

[ZyreX]

Aah, hørtes ut som en kjempefin tur helt til hjemreisa.. Fryktelig kjipt å høre og se, men bra dere hadde en stor bil! Som Reodor F sier, får heller være glad hver gang dere ser en X-trail, da den faktisk er skyldig i at du forteller historien så fint idag :)

 

Var uheldig på ferie selv i sommer.

 

Var i Danmark med hele familien, på vei hjem fra legoland kjørte vi gjennom et tettsted, det hadde regna så det var godt og vått.

Kommer til et lyskryss med grønt, ligger i ca. 50 når det blir gult, men jeg og min onkel i bilen foran var jo nærme nok, så jeg ser at vi fortsetter (Stopper han nå, blir han stående midt i krysset) - Men plutselig bråbremser han allikavel.

Jeg bremser og sklir, klarte nesten å svinge unna. traff bilen han på venstre side, min høyre. Bilen hans, en Pug 806 blir rammeskakk og totalvrak, mens min får en halvmeter kortere front og et ødelagt girkassefeste (skal visst bytte de når de er inntylla i olje :P). Men bilen min var rett fremdeles, og like god å kjøre. Endte med å kjøre bilen hjem til norge av egen maskin, 4 personer + bagasje. Fremdeles overraska at jeg ikke ble stoppa dog. Så nok ikke bra ut på motorveien i 100km, gammal 240 som susa bortover og kjørte forbi biler.

God bil.

 

Men det er noe herk å kræsje i utlandet!