Spør en anarkist

[Øyvind Ryeng]

[...] det virker som om enkelte partier og deres frontfigurer kun er ute etter å fiske stemmer og glemmer mange av de viktigere spørsmåla og hva de sjøl står for.

Kall meg sprø, men jeg ser denne tendensen hos de fleste (alle?) Norske politiske partier.

 

Men det som gjør meg oppriktig sint, er hvordan den regjérende klassen alltid trekker frem skrekkeksempler på hvordan katastrofale ting -kan- komme til å skje ved å investére i infrastrukturen. Jeg synes ikke jeg hører noe annet fra mine mestere, mine sjefer, mine supermoralske semiguder, mine "folkevalgte", enn en uendelig klagesang av fryktelige, hypotetiske tilstander så snart vi i den regjérte klassen påpeker de åpenbare, grove manglene på områdene Staten krever retten til å monopolisére.

 

"Bygger vi veier nå, vil inflasjonen gå i taket". ORLY? Hvordan kan vi være sikre på det? Med hvilke midler ble økonomen(e) som gjorde denne utredning betalt? Med skattepengene dine og mine? Jævlig synd at oss stakkarer nede på gulvet som trenger en vei som ikke knuser bilene våre ikke skjønner oss på kompleksitetene i Norsk makroøkonomi. Fordi det virker på meg som om at flere personer i sysselsetting fører til økt velstand og BNP, noe som er en god ting.

 

Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før i denne tråden, men er det noen som husker den stygge saken der regjeringen med, fullt overlegg, viten og vilje, produsérte en utredning som viste at det var uøkonomisk å bygge- og vedlikeholde veier, og at denne utredningen var basért på totalt sinnsyke tall hentet rett ut av lufta? Ble personene som løy det Norske folk rett opp i trynet sparket og fratatt pensjonen som du- og jeg må betale for? I think not.

 

Det snakkes idag mye om høykonjunktur og lavkonjunktur, og jeg lurer på om jeg misforstår jeg noe her? Jeg har blitt fortalt at når staten påtok seg ansvaret for et lands økonomi skulle alle disse bunnene og toppene i økonomien rette seg ut. Dette skulle visstnok være en av de fantastiske fordelene ved å tvinge de private til å overlate mesteparten av sin egen styrerett til den almektige stat, men hvordan er tingenes tilstand idag?

[Shakotan]

Kall meg sprø, men jeg ser denne tendensen hos de fleste (alle?) Norske politiske partier.

 

Men det som gjør meg oppriktig sint, er hvordan den regjérende klassen alltid trekker frem skrekkeksempler på hvordan katastrofale ting -kan- komme til å skje ved å investére i infrastrukturen. Jeg synes ikke jeg hører noe annet fra mine mestere, mine sjefer, mine supermoralske semiguder, mine "folkevalgte", enn en uendelig klagesang av fryktelige, hypotetiske tilstander så snart vi i den regjérte klassen påpeker de åpenbare, grove manglene på områdene Staten krever retten til å monopolisére.

 

"Bygger vi veier nå, vil inflasjonen gå i taket". ORLY? Hvordan kan vi være sikre på det? Med hvilke midler ble økonomen(e) som gjorde denne utredning betalt? Med skattepengene dine og mine? Jævlig synd at oss stakkarer nede på gulvet som trenger en vei som ikke knuser bilene våre ikke skjønner oss på kompleksitetene i Norsk makroøkonomi. Fordi det virker på meg som om at flere personer i sysselsetting fører til økt velstand og BNP, noe som er en god ting.

 

Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før i denne tråden, men er det noen som husker den stygge saken der regjeringen med, fullt overlegg, viten og vilje, produsérte en utredning som viste at det var uøkonomisk å bygge- og vedlikeholde veier, og at denne utredningen var basért på totalt sinnsyke tall hentet rett ut av lufta? Ble personene som løy det Norske folk rett opp i trynet sparket og fratatt pensjonen som du- og jeg må betale for? I think not.

 

Det snakkes idag mye om høykonjunktur og lavkonjunktur, og jeg lurer på om jeg misforstår jeg noe her? Jeg har blitt fortalt at når staten påtok seg ansvaret for et lands økonomi skulle alle disse bunnene og toppene i økonomien rette seg ut. Dette skulle visstnok være en av de fantastiske fordelene ved å tvinge de private til å overlate mesteparten av sin egen styrerett til den almektige stat, men hvordan er tingenes tilstand idag?

 

Du kommer med ganske grove beskyldninger her, men du har fremdeles til gode å dokumentere noen av påstandene dine. For alt jeg vet kan alle argumentene dine være vel så fabrikkert som tallene fra regjeringen. Tro det eller ei, men jeg velger å tro at de som styrer landet kan litt mer om politikk enn en anarkist med interesse for bil...

 

For all del, det er viktig at ungdommen stiller spørsmål ved skjevheter i sammfunnet, men å slenge ut påstander uten dokumentasjon svekker bare troverdigheten...

[Øyvind Ryeng]

Du kommer med ganske grove beskyldninger her, men du har fremdeles til gode å dokumentere noen av påstandene dine. For alt jeg vet kan alle argumentene dine være vel så fabrikkert som tallene fra regjeringen. Tro det eller ei, men jeg velger å tro at de som styrer landet kan litt mer om politikk enn en anarkist med interesse for bil...

 

For all del, det er viktig at ungdommen stiller spørsmål ved skjevheter i sammfunnet, men å slenge ut påstander uten dokumentasjon svekker bare troverdigheten...

Merk først og fremst at det ikke er kun den Norske stat jeg langer ut mot. Når jeg argumentérer for nedleggelse av statEN mener jeg altså alle statER.

 

Er rasjonelle argumenter basért på logikk og etikk også sett på som "uten dokumentasjon"?

 

Du skal iallefall få lov til å bevise for meg på hvordan måte myndighetenes voldsutøvelse mot innbyggerne er et gode, men en kriminelles voldsutøvelse mot innbyggerne er et onde. Jeg er altså interressert i høre hva rasjonalet er bak grunnidéen om et enormt monopol på alle viktige varer og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område; er dette fundamentalt moralskt- og etisk riktig, eller bare en idéologi du også har blitt oppdratt til å tilbe, uansett hva?

 

Hvorfor har noen mennesker en rett til å kreve at noen skal betale skatt? Hvorfor har noen andre den direkte motsatte retten, altså å betale? Hvorfor er det moralsk riktig av personer innenfor staten å tvinge folk utenfor staten til å gjøre som de innenfor vil? Fordi "flertallet" synes det er helt OK? Om tre voldtektsmenn stemmer for- eller imot å voldta ei dame og så gjør dét, er det faktum at de stemte over det direkte moralsk utslagsgivende, i.e. "flertallet har ALLTID rett"? Om de samme tre mennene stemmer for- eller imot å stjele en annen persons penger, er dét at de stemte over det nok til å unngå straff om de mot formodning skulle bli fakket? "Dere står tiltalte for tyveri..." "Nei, dommer, du forstår ikke! Vi stemte over om vi skulle gjøre det!" "Å, beklager så mye, jeg visste ikke at dere hadde STEMT over det! Her er NOK 100.000,- hver som et plaster på såret av disse åpenbart falske anklagene".

 

Det er dét som er forskjellen på en stat og et statsløst samfunn. Det ene er voldtekt (tvang), det andre er sex (frivillig). I det statsløse samfunn vil du mest sannsynlig ha DRO'er (noen slags "ministater" som bedriver bla. a. konfliktløsning og kontrakthåndhevelse mellom frivillige partier), og du kan VELGE hvilken du vil tilhøre, eller VELGE å ikke bruke dem i det hele tatt - å bare handle med dine medmennesker @ face value; jobbe for krona og bruke den som du sér godt. På hvilken måte er et samfunn med et voldsmonopol bedre enn et som ikke har det i det hele tatt?

 

Her er noe sengelektyre, for eventuelle interresserte partier. Jeg vet at du, akkurat som alle oss andre på Bilforumet, er smertelig klar over at staten stjeler mesteparten av den private eiendom som tilhører oss bilfolk og gir oss dritt service tilbake, men her er et utdrag av dokumentasjonen uansett. Skal du ha mere er det bare å åpne ei avis.

NHO velsigner offentlig pengebruk.

Bomstasjonflora til tross for enorme voldtekter av økonomien til både private bilister- og transportnæringen.

Distriktsfiendtlighet, her illustrért med prisforskjeller på drivstoff.

Næringslivet taper milliarder i Oslo (!) køen.

(Jeg fant dessverre ikke skriveriet om den saken jeg nevnte; den er tross alt mange år gammel.)

 

"Regjeringen vil skape en positiv utvikling i hele landet og vil derfor øke satsingen på samferdsel."

Her er hele greia; les den fra perm til perm, og fortell meg om hvor langt unna vi er det vi har blitt lovet.

 

Jeg kan sitte hele natten lang og linke til saker der vi mennesker i samfunnet har blitt løyet til av alle politikere som noensinne har åpnet kjeften, men siden du kjenner tingenes tilstand allerede er det en poengløs gjerning, et "fools quest", og gjør ikke en damn smack for de fundamentale motsigelsene og ondskapene dagens politiske system er bygget opp på.

 

Det er totalt uinterressant å se på hvilken måte staten fucker oss opp, det virkelig spennende er på hvilken måte vi kan unngå at staten skal fucke oss opp.

[Sunwave]

Hvordan kan vi påvirke staten slik den er per i dag, til ikke å "fucke oss opp"?

 

Demokrati betyr folkestyre, og vil egentlig si at alle skal stemme over absolutt alt, men på grunn av at det ville vært helt ubeskrivelig tungvint å samle sammen stemmene til alle i hele landet i alle mulige små og store saker, dag ut og dag inn, er det (i Norge og flere andre land) laget ett system som gjør at en gruppe personer (politikere) blir valgt til å bestemme over resten i en på forhånd definert periode. Dette fungerer etter min mening ganske bra, men det er alltid rom for forbedringer.

For eksempel det at SP til tross for ganske få stemmer sitter i regjering, og bestemmer veldig mye mer enn det stemmene de fikk tilsier.

 

Tror vi ville fått det mye bedre om vi prøvde å påvirke det vi allerede har, framfor å prøve ut et nytt system som folk åpenbart har meget forskjellige meninger om.

[Øyvind Ryeng]

Styresettet er på alle måter et svært komplekst emne, spesielt dét å diskutére eventuelle resultater av å fjerne det som sådan. Klart det finnes risikoer, klart dagens system fungerer tilsynelatende ålreit (LOL), men tenk på hvor mye bedre det kunne vært å velge sin egen "stat" innenfor det geografiske området vi har blitt fortalt er "Norge". "Stater", hvis hele eksistens står- og faller på hvor fornøyde de klare å gjøre "innbyggerne" sine.

 

Når Staten fucker opp idag er det i verste fall fire år til vi blir kvitt frontfigurene vi kjenner igjen fra Dagsrevyen, men stiller staten selv noen garantier for at ikke akkurat det samme skal skje igjen? Får vi en ny grunnlov og et nytt byråkratisk system etter hver fuckup? Nei, slett ikke. "Han der var en fæl fyr, men nå som JEG er i posisjon skal alt bli så mye bedre". Høres for meg ut som en historie med et uendelig potensiale for gjentakelse. Det er galskap at ikke menneskene i staten stilles personlig ansvarlige for feilgrep - når staten har så enorm makt - hvorfor har den ikke et enormt ansvar samtidig?

 

Selv om f. eks. FRP hadde 100% flertall, både på 'Tinget og i alle kommuner - tror dere de hadde avskaffet alle statens ondskaper av dén grunn? 100 kroner på at det første vi hører er unnskyldninger (løgner) om hvordan det ikke kan gjøres, på grunn av skrekkscenario "A", "B" eller "C". Da kunne vi sett hvor mye demokratiet var verdt; sist jeg sjekket var det ikke et eneste politisk partis saker som var resonnért frem ved studien av realiteten, eller studien av hva som er grunnleggende etisk riktig. Mesteparten av hva staten iverksetter er basért på tvang og monopoler, og denslags virkemidler vil aldri fremme fromhet eller rettferdighet, heller det stikk motsatte.

 

Tenk å kunne jobbe firetimers dager og likevel kunne opprettholde nøyaktig samme levestandard som idag (og dette er ved å BARE ta hensyn til middelklassens skatte- og momsnivå). Tenk på hvor mange jobber som kunne vært skapt om ikke man hadde en stat som blandet seg inn i alle ting; bedriften fremlegger en forretningsplan for banken og får eventuelt tildelt lånet for å starte opp. Ferdig. Ingen ytterligere lisensiéring. Ingen ytterligere utredninger. Kapitalisten ser et behov for varen- eller tjenesten i markedet, finansiéring ordnes og visjonen gjøres til realitet. I det frie markedet er det nøyaktig så enkelt.

 

De problemene- og hindringene vi faktisk sér at staten setter opp for bedriftene idag er garantert bare toppen av isfjellet. Hvis vi har idiotier som "arbeidsgiveravgift" (med andre ord en skattlegging som direkte skal hindre opprettelsen av arbeidsplasser), tro hvor mye annet teit, unødvendig og tungrodd byråkrati som eksistérer ellers? Hvem faen ga staten retten til å kødde med innbyggernes næringsliv? Var nok staten selv som sto ansvarlig for dét. Hvem er personlig ansvarlig for å garantére at alle statens innblandinger er riktige? Økonomer på statens lønningsliste, eller, rettere sagt, personer som mottar subsidier finansiért med pengene som er stjålet fra deg- og meg? Høres da vel ikke ut som om dé har et potensiale for å ha lett for å se ting i favør av arbeidsgiveren sin?

[Sunwave]

Helt enig med deg i veldig mye av det du sier i det siste innlegget ditt, men tror du virkelig at ting ville blitt så mye bedre med anarki, jfr. tidligere poster (blant annet fra meg)?

 

Demokratiet hadde kanskje hatt godt av å ikke ha "partier", kun enkeltpersoner som stemte som de selv ville i alle saker, så kunne folk valgt den eller de personene de mente var best skikket til å tale deres sak. "Anarki på Stortinget..."

[Øyvind Ryeng]

Sunwave, min gode mann, jeg ville ikke tenkt på å fremme tanken på markedsanarki hvis jeg ikke trodde det var til det beste for den overveldende majoriteten i hele landet. De markedsanarkiet ikke tjener er de samme som fortjener motgang; de friske som nekter å jobbe, og de bedriftene som horer seg ut ved å motta subsidier/sær-behandling fra staten betalt for- og gjort mulig med dine- og mine penger.

 

I en overgangsperiode vil også dagens eldre få det vanskelig(ere). Dette ville helt sikkert blitt satt fokus på, og svært få hadde blitt å lide unødvendig. Dagens personer i 50-55-årsalderen får, som alle andre, selv retten til å styre sin egen pensjon og investére den slik de ser godt, men den eldre delen av dagens arbeidende befolkning må spare hardere enn dagens 18-åringer for å kunne leve like godt på sine gamle dager (forutsatt at de har mishandlet barna sine, og at de ikke vil investére noe i sine foreldres siste år på denne jord). På den annen side; når staten ikke lengre stjeler 50-60-70% av pengene våre livet igjennom, vil velstanden naturlig nok øke proposjonalt.

 

"Skrekkscenarioet" over forutsetter at vi, borgere av Norge, ikke får tilbake ei eneste krone av verdien staten har stående på bok. Dette er snakk om enorme mengder rikdom som det garantért vil være stor interresse i å tilbakeføre til dé disse pengene ble stjålet fra.

 

Hele poenget med anarkiet er forresten ikke å ha noen som kan ta (gode?) avgjørelser som blir påtvingt alle i hierarkiet under. Poenget er at folk skal leve sine egne liv- og bruke sine egne penger som de ser godt. Klart vi kunne opplevd en velstandsøkning om Håkon, sønn av Harald, sønn av Olav, plutselig tok over og prøvde så godt han kunne å styre landet i riktig retning, men dette er en rett som ikke hører noen andre enn folket til.

[Reodor F]

Men du Øyvind; tror du fortsatt at du er anarkist om 20 år?

 

Jeg jobber selv i staten og er 20% enig med deg og 80% uenig med deg (give or take a few)i selve anarkisaken.

 

I tillegg vet jeg at du selv har ytret ønske om å underlegge deg staten for minimum ett år, men det ønsker du kanskje ikke lenger?

[Øyvind Ryeng]

Men du Øyvind; tror du fortsatt at du er anarkist om 20 år?

 

Jeg jobber selv i staten og er 20% enig med deg og 80% uenig med deg (give or take a few)i selve anarkisaken.

 

I tillegg vet jeg at du selv har ytret ønske om å underlegge deg staten for minimum ett år, men det ønsker du kanskje ikke lenger?

Vet du, at nå når jeg har brukt filosofiens metodikk for å rive ned alle murene av løgn som var bygget opp rundt meg, tviler jeg på at det er noen vei tilbake. Om jeg senere skal tilbe systemet må jeg lyve for meg selv for å få verden til å passe inn med min oppfatning av den, noe som virker heller counter-produktivt. Klart staten blir å stå ei god stund til, (kanskje), men når staten har monopol på alle viktige varer og tjenester jeg trenger her i livet vil jeg ikke "sulte ihjel ved siden av brødet" så og si; motvillig symbiose er bedre enn å få meg selv kastet i fengsel eller skutt om jeg nekter å leke på laget lengre.

 

Angående militæret har jeg nå fått en ganske annen oppfatning. Før var jeg irritért på meg selv fordi jeg ikke hadde tatt førstegangstjenesten, noe jeg ville gjøre kun for å møte større aksept hos andre (!), og for å bedre konforme' med samfunnet. Nå ser jeg ikke poenget lengre; hvis det mot alle odds blir det krig og man står foran en direkte invasjon, da stikker man på skauen og gjør okkupasjonen mest mulig utrivelig for aggressoren via "dirty tricks". Det Norske forsvaret er i en så elendig forfatning at selv Finland kunne rulle over hele greia som ei dampveivals, så jeg ser ikke rare poenget i å ha et sånt hastverk i retning grava; gerrilliakrigføring er "where it's at". En annen sak er at alle i forsvaret er statens eiendom; om man verdsetter jobben sin skal man faenmeg få gjøre som politikerne sier, uavhengig av hva man selv føler (i.e. "chain of command", i.e. frivillig slaveri basert på misforståelsen om at personen over deg vet bedre enn du selv hva som er rett- og galt).

 

I verste fall blir Forsvaret gjort om til Angrepet, og man må kjempe "pre-emptive wars" og annen sinnsykskap, noe jeg er totalt uenig i. Man har ingen rett til å unnskylde seg med "selvforsvar" når det er ens egne gjerninger som driver motstanderen sin til å plukke opp våpenet de holder (i.e. USA's innblanding i midt-østen var iflg. bla. a. CIA årsaken til 9/11). Klart jeg ville kjempe for å beskytte familien min, men nøyaktig NÅR jeg eventuelt måtte trenge å gjøre det er noe jeg, i fravær fra løgner og propaganda, skal bestemme selv. Muslimer i huler i ørkenlandet sitt utgjør ingen direkte trussel mot meg, men står de klare for kamp på Norsk jord, DA FØRST har man retten til å ta affære, FORUTSATT at det ikke er ens (statens) egen feil at de er blitt som de har blitt. Å drepe hundretusenvis av mennesker i et fjernt- og fremmed land er, uavhengig av ens egen rettferdiggjøring, verken fromt eller ærefylt, det er ondskap.

[Turboed1]

Demokrati er ikke så verst...hvis det hadde vært demokrati etter læreboka (dvs,som i det gamle Hellas). Da ble man valgt,akkurat som nå,den relativt sett enorme forskjellen nå er at per dags dato jobber man heltid som politiker. Dvs,man kan sin politikk,men kjenner ikke "verden utenfor" i stort annet enn teorien.

 

Og,man ble i gamle dager valgt inn fordi man overbeviste flest om sin dyktighet (det som i dag har blitt valgflesk,fordi ingen er dyktige i realiteten (Les: sitt fysiske fagfelt),bare i politikken sin fordi man bedriver knapt noe annet enn politikk mellom fylte 14 og frem til pensjonsalderen).

 

Trampet man i baret i sin periode (eller ikke fikk utført noe,bare debatterte uten mål og mening) sto man til ansvar for dette,og man fikk ikke bedrive politikk i 2 hele perioder. Altså,da måtte man ut å føle verden på kroppen igjen,og jobbe i sitt (fag)felt igjen,siden det er dette man kan. Ikke ha to års jobberfaring fra barnehage og så skal man gå fra Helse-og Sosial-minister til Forsvarsminister når man ikke vet foran og bak på en Leo?

 

Hele problemet ligger i "fulltids politikere"...man trenger folk dyktige i sitt felt til å drive sjappa som kalles Norge, stemt inn i sitt fagfelt. Suger de? Stem inn en ny kar ved neste valg,han andre får komme seg tilbake til den ordinære "utenfor politikken"-jobben sin i et par perioder etter den forrige flausen før han får komme tilbake.

 

Gjør han derimot jobben sin,og har fremgang nok til at folk er fornøyd,stemmes han med stor sikkerhet inn igjen. Faren er jo der for at han ender opp der på fulltid,men da er han der fordi han får ting gjort. Blir han blasè,og ting stagnerer;over og ut i 8 år.

 

En ordfører jeg så på TV her om dagen var jo stemt inn igjen med overveldende flertall gang på gang...kun en grunn: Han fikk jobber gjort,og skjøtte sitt embete slik det er meningen. Og flere slike,istedet for de ovennevnte "fulltids politikerene" som gang på gang ikke gjør annet enn å pushe papirer frem og tilbake fordi de i sin politiske sneverhet er så trangsynte på det fagfeltet de skal skjøtte på tinget at de kan se gjennom et nåløye med begge øynene samtidig,er de "goal-getterene" vi trenger.

 

Politikk burde være et valg eller en ære for et svært dyktig menneske (i sitt fagfelt),ikke en fulltids jobb for nogsagten med masse meninger siden puberteten men "no grasp on reality".

 

Thank you and good night,Gentlemen.. :)

[Øyvind Ryeng]

Meget interressant, her tror jeg du er inne på noe.

 

Urelatért; takk for heads-up'en tidligere.

[Reodor F]

En annen sak er at alle i forsvaret er statens eiendom; om man verdsetter jobben sin skal man faenmeg få gjøre som politikerne sier, uavhengig av hva man selv føler (i.e. "chain of command", i.e. frivillig slaveri basert på misforståelsen om at personen over deg vet bedre enn du selv hva som er rett- og galt).

 

Her har du delvis rett og tar delvis feil.

 

Jeg vet av egen erfaring og av interne bestemmelser at det er fullt mulig, akseptabelt og forventet at man står opp og sier fra ved brudd på f eks sikkerhetsbestemmelser og lover, forskrifter og andre forordninger. I motsetning til i gamle dager forventes det at man bruker hue selv i grønt. Jeg bruker å formane mine menn omtrent følgende:

 

"Jeg forventer for faen at dere ikke legger igjen hjernene deres hjemme selv om dere har på dere de grønne klærne."

 

 

 

I verste fall blir Forsvaret gjort om til Angrepet, og man må kjempe "pre-emptive wars" og annen sinnsykskap, noe jeg er totalt uenig i. Man har ingen rett til å unnskylde seg med "selvforsvar" når det er ens egne gjerninger som driver motstanderen sin til å plukke opp våpenet de holder (i.e. USA's innblanding i midt-østen var iflg. bla. a. CIA årsaken til 9/11). Klart jeg ville kjempe for å beskytte familien min, men nøyaktig NÅR jeg eventuelt måtte trenge å gjøre det er noe jeg, i fravær fra løgner og propaganda, skal bestemme selv. Muslimer i huler i ørkenlandet sitt utgjør ingen direkte trussel mot meg, men står de klare for kamp på Norsk jord, DA FØRST har man retten til å ta affære, FORUTSATT at det ikke er ens (statens) egen feil at de er blitt som de har blitt. Å drepe hundretusenvis av mennesker i et fjernt- og fremmed land er, uavhengig av ens egen rettferdiggjøring, verken fromt eller ærefylt, det er ondskap.

 

Her kommer de 20% mine inn. Det eneste jeg har å tilføye er WORD!

 

Men når det er sagt må du være klar over at motsatsen til et defekt demokrati ikke er anarki, men, som Turboed1 er inne på, et velfungerende demokrati.

 

Jeg kunne tenke meg å trekke paralleller til enkeltes ønsker om totalt fravær av arbeidstakerorganisasjoner. Fra bedriftledelsen vil det kunne hevdes at "Nei, det trenger vi da ikke, her er det bare å komme til oss hvis det skulle være noe!" I en perfekt verden stemmer det, men er verden perfekt? Er det anarki som er en perfekt verden? Muligens hvis vi opererer ut mesteparten av hjernen på samtlige mennesker i verden og kun sitter igjen med den forlengede ryggmarg, slik at det eneste vi ønsker tilfredsstilt er behovene for mat, husly og søvn... Samtidig kan vi fjerne alt annet en det nederste trinnet i Maslows behovspyramide...

[Reodor F]

Drøft dine forskjellige synspunkter på humanisme sett i lyset av ditt syn på anarki?

 

Hva synes du om Johan Galtung?

[VilleW]

Kanskje litt off-topic, men tar jeg helt feil hvis jeg sier det at dagens styreform i Norge (folk velger frem politikere) er helt feil, da Ola Nordmann, som er pølsemaker, rett og slett ikke er passende til og være f.eks. Helseminister og Anne Johnsen ikke kunne vært Finansminister, da hun er utdannet dørvakt?

 

Kanskje det burde blitt ett slags krav at for og komme inn i forskjellige stilliger, måtte personene som søkte ha ett gitt år med erfaring og utdanning innen det aktuelle temaet? For jeg ville heller hatt en gruppe leger styre Helsenorge enn en pølsemaker og en skopusser :) Eletiststyre virker i mitt hode veldig forlokkende

[Øyvind Ryeng]

[...] Jeg kunne tenke meg å trekke paralleller til enkeltes ønsker om totalt fravær av arbeidstakerorganisasjoner. Fra bedriftledelsen vil det kunne hevdes at "Nei, det trenger vi da ikke, her er det bare å komme til oss hvis det skulle være noe!" I en perfekt verden stemmer det, men er verden perfekt? Er det anarki som er en perfekt verden? Muligens hvis vi opererer ut mesteparten av hjernen på samtlige mennesker i verden og kun sitter igjen med den forlengede ryggmarg, slik at det eneste vi ønsker tilfredsstilt er behovene for mat, husly og søvn... Samtidig kan vi fjerne alt annet en det nederste trinnet i Maslows behovspyramide...

Jeg tror poenget mitt er noe i retning av at i et statsløst samfunn er det helt opp til menneskene selv hva de vil investére tid- og penger i. Istedenfor at lederne plyndrer samfunnet via skatter og avgifter for å investére i sakene som er på deres politiske plattform, kan heller folk selv donére til tiltak de bedømmer som verdige, være dette landsforsvar, fattighuset, skoler eller whatnot. Når staten faller og noen vil lide som en følge av dét er det opp til deg- og meg og drive samfunnet videre; samtidig som det oppstår et slags "press" for å være en minst mulig belastning for andre oppstår det et "press" for å gi en hjelpende hånd til de som trenger dét. Dette er en noget vag diskusjon; først fjerner man staten, og SÅ begynner vi å utvikle løsninger på de eventuelle problemene som gjenstår.

 

 

 

Drøft dine forskjellige synspunkter på humanisme sett i lyset av ditt syn på anarki?

 

Hva synes du om Johan Galtung?

Hvis humanisme er definért som idéalet å hjelpe sin neste, synes jeg dette er et verdig tiltak som jeg, i fravær av staten, ville donért noen midler for å få til. Hvis tiltaket er verdig, tror jeg de aller fleste ville gjort en liten innsats for å fremme dét. Han Johan kjenner jeg bare fra Wikipedia-siden hans, men han virker som en diplomat/megler med talent.

 

 

 

[...] Kanskje det burde blitt ett slags krav at for og komme inn i forskjellige stilliger, måtte personene som søkte ha ett gitt år med erfaring og utdanning innen det aktuelle temaet? For jeg ville heller hatt en gruppe leger styre Helsenorge enn en pølsemaker og en skopusser :) Eletiststyre virker i mitt hode veldig forlokkende

Husk at når jeg bruker begrepet "makteliten" om dagens regjérende klasse, mener jeg utelukkende "mennesker med makt"; ikke "mennesker som er de beste på sine felt". Hvis det var menneskets natur å bli tvingt til å slave for en stat hele sitt liv, ville jeg isåfall foretrukket å bli ledet av de beste på sine felt, ikke lykkejegere som ønsker politisk/byråkratisk makt i mangel på andre ferdigheter (Torild Skogholm er vel et av prakteksemplene på dette).