Ransaking av bil

[Erik Braseth]

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article933926.ece

 

Satt og leste denne artikkelen, da jeg kom til å lure på hvordan det egentlig er med politi som vil ransake bil. Må de ha tillatelse fra høyere hold, må de ha tillatelse fra bileier, eller kan de bare ta seg til rette og åpne dørene på en bil for å titte inn?

 

– Vi har paragrafer både i straffeprosessloven og politiloven som gir oss utvidede muligheter. Politiloven gir muligheter til blant annet visitasjon av personer og biler i bestemte områder til bestemte tider.

 

Vil det si at de kan stoppe bilen min, forlange at jeg går ut av den for så å endevende inventaret på leting etter hva det nå måtte være de skal lete etter?

 

Og nei, jeg har ingen skumle hensikter, eller våpen i bilen. Er bare nysgjerrig.

[Juristen]

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article933926.ece

 

Satt og leste denne artikkelen, da jeg kom til å lure på hvordan det egentlig er med politi som vil ransake bil. Må de ha tillatelse fra høyere hold, må de ha tillatelse fra bileier, eller kan de bare ta seg til rette og åpne dørene på en bil for å titte inn?

 

 

 

Vil det si at de kan stoppe bilen min, forlange at jeg går ut av den for så å endevende inventaret på leting etter hva det nå måtte være de skal lete etter?

 

Og nei, jeg har ingen skumle hensikter, eller våpen i bilen. Er bare nysgjerrig.

 

Aller først: Det er forskjell på ransaking og visitasjon. En ransaking er en "straffeprosessuell" handling som utføres i etterforsknings-/bevissikringsøyemed og stiller krav til skjellig grunn til mistanke før gjennomføring, mens visitasjon er en ordenshandling, som utføres i kontrolløyemed, og kan benyttes i litt videre rammer.

 

Limer først inn Politiloven §§ 7 og 7a, som regulerer visitasjon.

 

 

"§ 7. Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v.

 

Politiet kan gripe inn

 

1 for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser

2 for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet

3 for å avverge eller stanse lovbrudd.

 

Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.

 

Unnlater noen å etterkomme pålegg gitt i medhold av første ledd, kan politiet for den ansvarliges regning sørge for at det nødvendige blir gjort for å hindre at forsømmelsen volder skade eller utsetter allmennheten for fare.

 

På andre offentlige myndigheters ansvarsområder kan politiet gripe inn umiddelbart når et forhold medfører alvorlige ordensforstyrrelser eller fare for slike, dersom vedkommende organ ikke er tilgjengelig eller inngrep fra dette antas umulig, virkningsløst eller ikke kan skje i tide. Den ansvarlige myndighet skal snarest mulig underrettes om inngrepet.

 

§ 7a. Visitasjon for å avdekke våpen

 

Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Slik visitasjon kan bare foretas for å hindre straffbare handlinger som krenker noens liv, helse eller frihet, og bare

 

a) i situasjoner eller på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted, eller

b) i situasjoner eller på steder hvor det er grunn til å anta at noen planlegger eller forbereder slike straffbare handlinger.

 

Visitasjonen skal gjennomføres så hensynfullt og skånsomt som mulig.

 

Med våpen menes i denne paragrafen våpen og andre gjenstander som omfattes av våpenlovgivningen, kniv eller lignende skarpt redskap som det er forbudt å bære på offentlig sted, jf. straffeloven § 352 a, og andre farlige gjenstander som kan tas i forvaring etter politiloven § 7.

 

Beslutningen om visitasjon i medhold av paragrafen her treffes av politimesteren eller den han bemyndiger. Beslutningen skal nedtegnes og begrunnes skriftlig, så vidt mulig før visitasjon skjer. Beslutningen skal gjelde for et nærmere angitt tidsrom. "

 

 

Videre limer jeg inn kapittel 15 i Straffeprosessloven, som reguluerer bruk av tvangsmiddelet ransaking. Merk at den ene paragrafen ofte beskriver unntaket fra den forrige, så man bør lese alle før man klør seg i huet og stiller spørsmål og/eller konkluderer på feil måte.

 

 

"§ 192. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

 

Hos andre kan ransaking foretas når det er skjellig grunn til mistanke om en slik handling, og

 

1) handlingen er foretatt eller mistenkte pågrepet der,

2) mistenkte har vært der under forfølgning på fersk gjerning eller ferske spor, eller

3) det for øvrig er særlig grunn til å anta at mistenkte der kan pågripes, eller at det der kan finnes bevis eller ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

 

§ 193. Uten hensyn til om vilkårene etter § 192 foreligger, kan det i etterforskingsøyemed foretas ransaking av hus eller rom som etter sin art er tilgjengelig for alle, eller er stedet for en virksomhet som krever tillatelse av politiet.

 

På samme måte kan ransaking foretas i kaserne, brakke, militært fartøy og militære bygninger og rom. Den som skal foreta slik ransaking, plikter først å underrette den militære sjef på stedet.

 

§ 194. Gjelder mistanken en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 8 år eller mer, kan det foretas ransaking av alle hus eller rom i et nærmere bestemt område dersom det er grunn til å anta at gjerningsmannen kan holde seg skjult i området, eller at det der kan finnes bevis eller ting som kan beslaglegges.

 

§ 195. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans person dersom det er grunn til å anta at det kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

 

Av andre enn mistenkte kan det foretas personlig ransaking når mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og særlige omstendigheter taler for å foreta slik ransaking.

 

§ 196. Ransaking etter foranstående bestemmelser kan foretas selv om mistenkte ikke kan dømmes til straff på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.

 

§ 197. Uten vedkommendes skriftlige samtykke kan ransaking etter §§ 192, 194 og 195 bare foretas etter beslutning av retten.

 

Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Ved ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende skal slik beslutning treffes av statsadvokaten, og bare dersom det er sannsynlig at etterforskningen vil bli vesentlig skadelidende dersom man skulle vente på rettens beslutning.

 

Beslutningen etter første og annet ledd skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med ransakingen og hva den skal omfatte. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes.

 

§ 198. Uten beslutning som nevnt i § 197 kan politimann foreta ransaking:

 

1) på sted som nevnt i § 193,

2) når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, eller

3) når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles.

 

Personlig ransaking av andre enn mistenkte kan likevel ikke foretas uten samtykke eller beslutning som nevnt i § 197. Første ledd nummer 3 gjelder ikke ved ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende.

 

Politimann som ifølge påtalemyndighetens eller rettens beslutning skal pågripe en mistenkt, kan i dette øyemed foreta ransaking av hans bolig eller rom, eller på sted hvor det er særlig grunn til å anta at han oppholder seg.

 

§ 199. Ransakingen settes i verk av politiet så vidt mulig i nærvær av et vitne, som ikke må være ugild etter reglene i domstolsloven § 110 annet ledd.

 

Det skal på stedet eller snarest mulig settes opp en rapport om ransakingen, og den skal medundertegnes av vitnet.

 

§ 199a. Ved ransaking av et datasystem kan politiet pålegge enhver som har befatning med datasystemet å gi nødvendige opplysninger for å gi tilgang til datasystemet.

 

Brudd på opplysningsplikten som begås av andre enn den siktede, straffes etter straffeloven § 339 nr. 1.

 

§ 200. Før ransaking settes i verk, skal beslutningen leses opp eller forevises. Foreligger det ikke skriftlig beslutning, skal det opplyses om hva saken gjelder og formålet med ransakingen.

 

Skal noens bolig eller rom ransakes, skal han eller - om han er fraværende - en av hans husstand eller en nabo tilkalles når det kan skje uten opphold. Ved ransaking av redaksjonslokale skal i stedet redaktøren eller dennes stedfortreder tilkalles, når det kan skje uten opphold. Om nødvendig kan det åpnes adgang med makt. Det som er brutt opp, skal så vidt mulig lukkes til etter ransakingen.

 

§ 200a. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, 104 a første ledd annet punktum, eller 104 a annet ledd jf. første ledd annet punktum, eller av §§ 162 eller 317, jf. § 162, kan retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan settes i verk uten underretning til den mistenkte eller andre. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.

 

Tillatelse etter første ledd kan bare gis dersom det må antas at det vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.

 

§ 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning om ransakingen og resultatet av den også i ettertid kan utsettes dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis. Utsatt underretning kan besluttes for inntil 8 uker om gangen, og underretning skal senest gis når tiltale tas ut. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 6 måneder om gangen eller unnlates helt. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.

 

Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen og om ransakingen. Er det tatt beslag, skal den mistenkte og andre som rammes av beslaget, også underrettes om beslaget og om retten etter § 208 til å kreve brakt inn for retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes.

 

§ 208 a fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

 

Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestemmelsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 annet ledd annet punktum og tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.

 

For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel 15 så langt de passer.

 

§ 201. Ransakingen foretas så skånsomt som forholdene tillater. Bare i påtrengende tilfelle bør den foretas på helligdager eller om natten (mellom kl. 21 og kl. 06), dersom det ikke gjelder hus eller rom der det også til slik tid er alminnelig adgang.

 

Når hensynet til ærbarhet tilsier det, skal personlig ransaking utføres ved en person av samme kjønn som den ransakingen gjelder.

 

§ 202. Undersøkelser i etterforskingsøyemed på sted av annen art enn nevnt i § 192, kan uten samtykke av eier eller besitter foretas etter beslutning av retten, påtalemyndigheten eller - om det er fare ved opphold - tjenestemann i politiet. "

 

 

Det skal være mulig å lese seg frem til gode svar på dine spørsmål i disse lovtekstutdragene. Siden du, såvidt jeg har klart å lese meg til, er blant de mest oppegående menneskene på forumet, overlater jeg i første omgang til deg å lese og tolke bestemmelsene. Da risikerer jeg nemlig ikke å lire av meg en mengde selvfølgeligheter :) Så må du selvsagt mer enn gjerne spørre, dersom det er noe som er uklart.

 

Nevner for øvrig at dette med å få se inn i bilen, og da spesielt bilens bagasjerom, løses ved at politiet stopper deg i teknisk kjøretøykontroll. Da har de hjemmel til blant annet å kontrollere at du har med deg varseltrekant, og den har jo de fleste i bagasjerommet. Men dette er en variant som kun benyttes dersom de ikke har annen hjemmel til å gå gjennom bilen din. Det brukes altså kun til forebyggelse, og ikke i tilfeller hvor de har annen hjemmel til å gå inn i bilen ( visitasjon eller ransaking).

 

Dette blei et langt innlegg, får håpe at det kan brukes til noe :) Artig med en kommentar eller tilbakemelding...

[drQ]

§ 7a. Visitasjon for å avdekke våpen

 

Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Slik visitasjon kan bare foretas for å hindre straffbare handlinger som krenker noens liv, helse eller frihet, og bare

 

a) i situasjoner eller på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted, eller

b) i situasjoner eller på steder hvor det er grunn til å anta at noen planlegger eller forbereder slike straffbare handlinger.

 

Visitasjonen skal gjennomføres så hensynfullt og skånsomt som mulig.

 

Med våpen menes i denne paragrafen våpen og andre gjenstander som omfattes av våpenlovgivningen, kniv eller lignende skarpt redskap som det er forbudt å bære på offentlig sted, jf. straffeloven § 352 a, og andre farlige gjenstander som kan tas i forvaring etter politiloven § 7.

 

Beslutningen om visitasjon i medhold av paragrafen her treffes av politimesteren eller den han bemyndiger. Beslutningen skal nedtegnes og begrunnes skriftlig, så vidt mulig før visitasjon skjer. Beslutningen skal gjelde for et nærmere angitt tidsrom."

 

Såvidt jeg har forstått kan et politidistrikt bruke denne paragrafen til å ha forskjellige "aksjoner", typisk med visitasjon av "alle" på byen på et bestemt sted til en bestemt tid (det står vel egentlig i lovteksten). (Relativt vid hjemmel, men det er nå så).

 

Kunne tenkt meg å vite litt mer om mulighetene politiet har ut i fra dette, hvor langt kan de egentlig benytte denne hjemmelen? Kanskje i det hele tatt høre Juristens tanker rundt akkurat denne paragrafen, tell me more...

[Juristen]

Såvidt jeg har forstått kan et politidistrikt bruke denne paragrafen til å ha forskjellige "aksjoner", typisk med visitasjon av "alle" på byen på et bestemt sted til en bestemt tid (det står vel egentlig i lovteksten). (Relativt vid hjemmel, men det er nå så).

 

Kunne tenkt meg å vite litt mer om mulighetene politiet har ut i fra dette, hvor langt kan de egentlig benytte denne hjemmelen? Kanskje i det hele tatt høre Juristens tanker rundt akkurat denne paragrafen, tell me more...

 

Skal se litt på dette ved første ledige anledning :) Gidder ikke å synse og mene alt for mye nå, uten å ha lest blant annet forarbeidene til loven, hvor man finner bakgrunnen for og hensikten ved opprettelsen av de aktuelle paragrafene osv.

 

Men på generelt grunnlag synes jeg det er vel og bra at politiet har videst mulig fullmakter, så lenge de brukes på en fornuftig måte og i tråd med gitte retningslinjer. Visitasjon, slik det er hjemlet i Politiloven, brukes jo for å opprettholde ro og orden, og for å kontrollere at folk ikke gjør noe ulovlig. Det er ikke på langt nær et slikt personinngrep som det en ransaking er, og jeg mener at det er vel og bra at man har muligheten til slik håndhevelse av hensyn til allmenhetens sikkerhet.

 

Men som sagt, kommer tilbake til dette...

 

Erik Braseth: Fikk du svar på spørsmålene dine ved å lese mitt forrige innlegg?

[Erik Braseth]

Joda, fikk vel igrunnen svar. Det ante meg at visitasjon og ransakelse var to forskjellige ting.

 

Noen skulle laget en slik video med utgangspunkt i norsk lov :)

[nnnneh]

Visitasjon av bilen din vil egentlig bare si at dem får lov å se seg om, se i bagasjerommet og under seter etter ex. et balltre.

 

Ransaking : Endevende hele bilen ned til siste skrue om dem anser det for nødvendig.

 

MAO. Du som kjører i det aktuelle tidsrommet i det området det er snakk om gjør det veldig enkelt for deg selv med å ha en ryddig bil slik at når alle passasjerer har gått ut og tatt med seg sine personlige eiendeler vesker, nøkler, telefoner osv. så er det ingen ting igjen. Da har politiet en enkel jobb og du slipper at dem roter i tingene dine :)

 

Jeg er for at politiet skal få enda større ressurser og enda videre muligheter, MEN på en slik måte at dem ikke kan drive med maktmisbruk :)

[onklsaabfar]

Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.

 

Et kjapt spørsmål som ser ut til å falle under denne.

 

Politiet her i Bodø har som et ledd i å få bukt med pirat-taxi virksomhet innført forbud mot "fornøyelses-kjøring". altså råning på godt norsk. De praktiserer dette med at de holder øye med bilene som svirrer i byen, særlig i helgene, og teller hvor mange "runder" man tar. når de kommer til et visst antall, blir du praiet og bedt om å avslutte aktiviteten. jeg har også hørt om de som har fått forelegg.

 

Kan de virkelig rettferdiggjøre dette? Synes grunnlaget for de foreleggene de eventuelt skriver ut er syltynt, og d virker mer som en maktdemonstrasjon enn noe reelt forsøk på å begrense forstyrrelser av lov og orden!

 

Har du noen synspunkt på dette?

[Juristen]

Et kjapt spørsmål som ser ut til å falle under denne.

 

Politiet her i Bodø har som et ledd i å få bukt med pirat-taxi virksomhet innført forbud mot "fornøyelses-kjøring". altså råning på godt norsk. De praktiserer dette med at de holder øye med bilene som svirrer i byen, særlig i helgene, og teller hvor mange "runder" man tar. når de kommer til et visst antall, blir du praiet og bedt om å avslutte aktiviteten. jeg har også hørt om de som har fått forelegg.

 

Kan de virkelig rettferdiggjøre dette? Synes grunnlaget for de foreleggene de eventuelt skriver ut er syltynt, og d virker mer som en maktdemonstrasjon enn noe reelt forsøk på å begrense forstyrrelser av lov og orden!

 

Har du noen synspunkt på dette?

 

Dette er det vanskelig å mene noe om, så lenge du ikke henviser til hvilke paragrafer de legger til grunn for sine (forenklede) forelegg...

 

Personlig mener jeg at det er helt genialt at de ødelegger moroa for rånere ;) Men det skal jeg ikke plage deg med.

 

Hvis du kan gjengi hva folk har fått (forenklet) forelegg for, kan jeg mene noe om det :-)

[evil-twim]

Er vel 5 år siden første person fikk forelegg for å ha rånet der jeg bor. Forlegget ble gitt på grunnlag av unødvendig støy og formål.

[onklsaabfar]

D virker på meg som om det er paragraf 7 i politiloven de benytter seg av, hva forbudet anngår iallefall.

 

..Politiet kan gripe inn

 

1 for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser

2 for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet

3 for å avverge eller stanse lovbrudd.

 

Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen..

 

synes bare den "frihetsberøvelsen" er litt på kanten, og d var d jeg ville vite hva du mente om :)

[Juristen]

D virker på meg som om det er paragraf 7 i politiloven de benytter seg av, hva forbudet anngår iallefall.

 

..Politiet kan gripe inn

 

1 for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser

2 for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet

3 for å avverge eller stanse lovbrudd.

 

Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen..

 

synes bare den "frihetsberøvelsen" er litt på kanten, og d var d jeg ville vite hva du mente om :)

 

Å kalle det frihetsberøvelse, var vel kanskje å ta litt hardt i.

 

Jeg synes faktisk det er helt glimrende at politiet har mulighet til å regulere ferdselen, i form av å gi forelegg til rånere som bråker, spinner, sladder, kødder og lager trøbbel og faenskap for andre. Dersom poenget bare var å vise fram bilen sin, spille musikk og ha det sosialt, kunne rånerne like gjerne samla seg på et øde jorde. Men det er de ikke villige til, ergo tolker jeg det dithen av noe av poenget er å spinne, bråke og lage farlige situasjoner i sentrum, og derfor har jeg ikke så mye til overs for dem.

 

Men dette tror jeg at jeg har sagt min mening om før :)

[nnnneh]

det største problemet med å samle rånere på et jorde ligger i at et jorde er for usentralt og at man "føler at man går glipp av noe" ;)

[Juristen]

det største problemet med å samle rånere på et jorde ligger i at et jorde er for usentralt og at man "føler at man går glipp av noe" ;)

 

Uansett hvor i Norge man befinner seg er det aldri mer enn ti minutter til nærmeste jorde.

 

Det man eventuelt går glipp av er muligheten til å drive resten av byens trafikanter til vannvidd...:)