Alle 4 takts motorer ha jo kompressor!!! Innebygd !

[mbkomfort]

OK, Men jeg vil frem til at turbo skaffer plenty overlading både på 4takt & 2takt, uten å stjele effekt fra veivakselen.. Hovedgrunnen til at dragracere bruker blåser (kompressor) er jo at folk kommer for å høre fri eksos!

[Turboed1]

.. Hovedgrunnen til at dragracere bruker blåser (kompressor) er jo at folk kommer for å høre fri eksos!

Niks. Klasseregler og det faktum at "i gamle dager" så var turboresponsen elendig,og effektiviteten i en turbo var ikke noe bedre enn en ok presse....derfor kjørte de presser,siden responsen i ei presse er relativ i forhold til rpm. Etter at det kom nytt blod i dragracingen (Imports i midten av 90-tallet) har turboene og kunnskapen om oppsettene tatt skikkelig av,som man kan se i form av motorvolum vs hk. 1.9-litre på 1400 hk,anyone? De gamle ringrevene over dammen holdt seg mest til "True and tested"-metoder,dvs viråtter med Roots og gassere.. Sett mange av gamlekara som kan ALT om ovennevnte,men de har knapt sett et 4-ventilert kammer eller en snurrbo i sitt liv...

[SHN-Motorsport]

turboed1: har vi ikke glemt nå at oksygen er høyreaktivt i kontakt med olje da?

[ian928]

Enten må du ta feil her, eller så måtte det være STOR forskjell på slagvolumet på "pumpesylindrene" kontra de vanlige. En slik totakter vil jo bare ha EN pumpetakt pr syklus, å hvis du da har TO vanlige sylindre pr pumpesylinder, vil de ikke bli mye overtrykk.

 

 

På den annen side, hvis dette funker på en totakter, må det jo funke på en 4 takter, som jo da har dobblet så mange pumpeslag.

 

Vi har vel nevnt at hvis det er flere sylindre, så må de skilles?? Nettopp for å unngå dette.

 

Hmmm.. du har nok rett, dette burde fungere hvis du deler sylindrene!

 

Og DKW-motoren er en realitet, selv om jeg ikke har detaljer fra den. Wikipedia: They also produced a less well-known series of rear-wheel drive cars called Schwebeklasse and Sonderklasse with V4 two-stroke engines. Displacement of this engine was 1000 cc, later 1100 cc. These engines had two extra cylinders for forced induction, so they really appeared like V6es but without sparkplugs on the front cylinder pair.

 

Link: DKW - Wikipedia, the free encyclopedia

[Turboed1]

turboed1: har vi ikke glemt nå at oksygen er høyreaktivt i kontakt med olje da?

Neida. Vi får direkteinnsprute det diesel-style. :D

[mbkomfort]

Denne er kul, disse motorene sto i de gamle tre-MTB-ene til marinen; Tjeld klassen eller Nasty class. Båtene fikk kallenavet tre-flisene. De gikk med over 45knop!

Napier Deltic - Wikipedia, the free encyclopedia

Det var turbo, kompressor og ladeluftkjøler(intercooler)

[351RS]

2Stempelet er på vei opp: innsugsventil stenges, bensinen antenner

 

Øhh, mener du at bensinen skulle antennes når stempelet er på tur oppover??

 

Hmmm.. du har nok rett, dette burde fungere hvis du deler sylindrene!

 

Og DKW-motoren er en realitet, selv om jeg ikke har detaljer fra den. Wikipedia: They also produced a less well-known series of rear-wheel drive cars called Schwebeklasse and Sonderklasse with V4 two-stroke engines. Displacement of this engine was 1000 cc, later 1100 cc. These engines had two extra cylinders for forced induction, so they really appeared like V6es but without sparkplugs on the front cylinder pair.

 

Link: DKW - Wikipedia, the free encyclopedia

 

 

Hmm, leste det på linken ja. Den der skjønte jeg ikke helt, hehe.

 

Denne er kul, disse motorene sto i de gamle tre-MTB-ene til marinen; Tjeld klassen eller Nasty class. Båtene fikk kallenavet tre-flisene. De gikk med over 45knop!

Napier Deltic - Wikipedia, the free encyclopedia

Det var turbo, kompressor og ladeluftkjøler(intercooler)

 

Ooyeah, Gode gamle Deltic'en ja. DET er drømmemotor det. Helt utrolig å studere den pakka der gitt, der er det mye som skjer, hehe.

 

Fant åsså denne, som faktisk har noe av det jeg mener:

 

Bourke engine - Wikipedia, the free encyclopedia

 

 

 

 

 

Her er andre litt artige motorer:

 

Images of the Sixstroke Ducati

 

Opposed-piston engines

 

THE BALL PISTION PUMP

 

PTF Napier Deltic Engines

 

Engine Expo 1999

 

 

 

 

Er det rart man får ideer????? :shock:

[mbkomfort]

Ja, det er kjekt å se på alle disse forskjellige patentene, spesiellt dem som virker :-). Det som virkelig har utviklet seg de siste 20 åra er jo elektroniske motorstyringer og elektronikk, samt dataassistert konstruksjon og beregning/simulering. Da common-rail for diesel kom på 80tallet sa de at dette var forbeholdt tunge kjøretøy, det kunne ikke operere ved høye turtall.. Turboteknologien har også utviklet seg lysår siden Chevy Corvair Turbo og BMW 2002 turbo.

[juba]

Hehe.....er bare en tanke jeg har hatt, har ikke spesielt peil jeg...

 

Tenkte ikke å suge luft fra innsuget, men utenifra (må sikkert modde toppen hardt og kuke med litt ventiler...)

Lufen komprimeres jo i pumpen(sylinderen) og blir blåst ut av toppen og inn i innsuget...

 

Bare en vill tanke, har ikke noe grunnlag for si om det er en god ide, eller omk det lar seg gjennomføre...

 

 

 

Gammelt nytt, alle skipsmotorer produsert fram til at turboladeren ble vanlig/god nok en gang på -60tallet hadde et slikt arrangement, kalles "spylepumpe".

Men idene med en ombygd sylinder vill ikke virke, selv om den blir ombygd til kompressor vil ikke den alene klare å levere nok luft til forbrenningen i de øvrige.

[351RS]

Se hva jeg fant:

 

http://www1.uspto.gov/web/patents/patog/week26-old/OG/html/1307-4/US07066140-20060627.html

[vegardrs]

hva er det?

[351RS]

En 4 takts motor som bruker veivhuset som kompressor vel!

 

 

 

Vi tar et lite regneeksempel, fra tilfeldig motor som jeg fant måla på.

 

Borring= 105mm

Slaglengde=120 mm

Salgvolum= 1,04 liter

 

Veiva må jo nødvendigvis ha klaring for å kunne snurre i veivhuset, å da slaglengden er 120 med mer, kommer veivtapp å storenden på råden i tillegg + klaring. I dette tilfellet var det en diameter på ca 160 mm.

Bredden på veihuset må jo være veivtappen, + veivskinkene + klaring. Her var det samme som borringa, altså 105mm. Hulrommet i veivhuset blir da en ”sylinder” med måla:

 

Dia=160mm

Bredde=105mm

Hulrom i veivhuset=2,1 liter

 

Men så tar jo veiva opp plass i det hulrommet. Veivskinkene, er to halvmåner på ca halve sirkelen å ca 20mm brede, så de utgjør til sammen en skive på:

Dia=160

Bredde=20

veivvolum=0,4 liter.

 

I tillegg kommer veivtappen å råden, men det ser vi bort fra nå.

 

Luftolumet i veivhuset blir da 2,1 – 0,4= 1,7 liter.

 

Så det er ikke sååå mye luft der som man skulle tro.