Ditt første møte med en Amcar

[Modmach1]

Originally posted by Robert

har ikke mistet interessen for turbo........... Ricerice baby...

 

Mitsuen blir syk:D

 

Men usj, amcars tåler ikke meg, jeg har jo ikke brukt bilen enda.. Nei, den er til salgs, selvom jeg ikke har lyst lenger, den er jo såå jæææævli diiiiiggggg, og nå er jo alt av slitedeler byttet på den og,så den er sikkert meget bra, men så var det rally da, så den blir nok solgt..

 

Neste gang blir det mustang:D

 

Ikke gi opp ! :)

Det er mange som kjøper seg amcar og får problemer og selger og aldri kjøper det igjen. Har sett tilfeller av det her oppe i Molde. Er vel slik over alt i Norge. Men for de som sliter seg gjennom problemer og dritt får det som regel helveta morro. Jeg personlig har ikke greid meg uten amerikansk bil. Er ikke slik at alt må være amerikansk. Men en amcar på tunet er liksom obligatorisk for meg.. nå har jeg vel 7-8 stykker, men men :-) Lykke til med ny amerikaner når den tid kommer i allefall :)

 

http://www.moldestuket.com

[T/A 455]

Har selv byttet 3 motorer på 3 år og overhalt 1 girkasse, eksosanlegg til 7000 kr har også vært med. Nå er det Lakk og interiør som står for tur. Det er en dyr hobby men i det minste lærer man fort av å drite på draget. Dekk for 10 000 kr men det er jo bare morro deler :)

 

Den som gir seg er en drit, har jeg hørt.

 

Kjørte forøvrig til Vesterås i år med Peugot 405, men i den bra stemningen som er der er ikke det no problem. 5 min etter vi gikk ut av bilen satt vi i en over 8 meter lang Pontiac Catalina limo (Stasjonsvogn av alle ting:cool: )

[RaCk]

Har ikke planer om å gi meg, var mer ironisk inlegg.

 

Grunnen til at jeg selger, er somjeg har skrevet i 2 mnd nå, at bilen var en tabbe, jeg skulle ha rallybil, men denne bilen blendet meg fra alt, det er jo tross alt en av verdens råeste biler, hadde det ikke hvert for at jeg vil satse på rally, så hadde den nok aldri blitt solgt.... Jeg holdt jo på å kjøpe manuell gir kit og 350, menmen

[boXer]

Vi hadde en Chevy Caprise Classic når jeg var mindre. På den tiden fattern abbonerte på AmCar, og jeg leste alle flere ganger.

Det var en '85 mod trur jeg. Med 305 maskin, sofa foran og sofa bak :D

Var skikkelig god bil det, pen var den også. Men ble for stor og dyr i drift etter hvert og ble solgt.

Interessen for AmCar forsvant.

[olds]

Har fått det inn med morsmelka men interessen for amcar kom veldig sent dvs det tok eks antall japse og tyskere før en amcar kom i mitt eie og at interessen for Harley har vært og er større.

Første amcaren jeg husker var fatters 1964 Chevy SS malibu som han kjøpte i 1973 bilen var burgunder rød men han var raskt ute med å lakke den om til knall gul med flammelakkering og Baby moon felger i tillegg så hadde han en 56 ford Crow victoria men den kom aldri på veien,den har jeg kun et svakt minne om pluss et bilde der jeg sitter ca 4 år gamel og "bytter"dekk på bilen

Chevyn ble solgt i 1977 og en 1957 Ford Fairlane 2 Ht ble den nye bilen siden da var det kun Ford som var tingen frem til han døde.

[Mr.TransAm]

gammal tråd, men wha evva!

jeg hadde mitt første møte med amcar når jeg ble født faktisk! det var en herlig, lyseblå 56 cadillac cupé de ville som pappa hadde. satt i baksetet å gliiiiiste hver gang vi var ute med den. vi var ute med den hver eneste søndag og jeg ble faktisk grinete hver gang vi ikke var ute. fattern var 6 ganger i statene for å hente deler og bilen endte opp i ganske god stand!!! :D

den triste delen av historien er at caddyen ble stjålet når jeg var 3!!! vi var for å besøke oldemor to dager før hun døde da den ble stjålet på parkeringsplassen! husker det som det skulle ha vært i går!

en av de tingene jeg husker best fra den bilen var lukten!det er noe HELT unikt med lukten i 50talls caddyer! det tror jeg de fleste som har sittet på med disse bilene kan si seg enig i! '

[The cowboy]

Originally posted by 1987transam/69z-28

gammal tråd, men wha evva!

jeg hadde mitt første møte med amcar når jeg ble født faktisk! det var en herlig, lyseblå 56 cadillac cupé de ville som pappa hadde. satt i baksetet å gliiiiiste hver gang vi var ute med den. vi var ute med den hver eneste søndag og jeg ble faktisk grinete hver gang vi ikke var ute. fattern var 6 ganger i statene for å hente deler og bilen endte opp i ganske god stand!!! :D

den triste delen av historien er at caddyen ble stjålet når jeg var 3!!! vi var for å besøke oldemor to dager før hun døde da den ble stjålet på parkeringsplassen! husker det som det skulle ha vært i går!

en av de tingene jeg husker best fra den bilen var lukten!det er noe HELT unikt med lukten i 50talls caddyer! det tror jeg de fleste som har sittet på med disse bilene kan si seg enig i! '

 

kjipt når sånna biler blir stjålet jah.. vår mirada ble prøvd stjelt 4 ganger den.. 3 ganger av krimmere med skrujærn (lykke til..hehe) og en gang av purken (mamma presterte å låse inn nøkkelen) INGEN greide det.. snakk om tyverisikkret bil..hehe :)

 

sånn erre jo med robert sin monte carlo og.. den fikk vi heller ikke opp...hehe

 

og du sier du ble grinete hver gang dere ikke var ute og kjørte..hehe.. jeg grein mine tappre tårer på flyet siste gang vi dro fra usa jeg.. ikke faen om jeg ville tilbake til norge :) hehe

var 4 år da om jeg ikke husker feil.. satt og så flyplassen ble mindre og mindre.. og jeg hyyylte ut.. flyvertinna lurte på om det var noe i veien med meg.. så mamma og pappa måtte bare si at jeg grein for at jeg ikke ville dra fra usa..da lo hun bare og sa "jamen det skjønner jeg" hehe

[Överladdaren]

Mitt første ordentlige møte med en Amcar var da jeg og en kompis kjøpte en 1987 Dodge B350 Maxi Van. Bilen hadde stått i to år og teppet baki og taket var fullt av mugg og fukt. Rev ut alt, isolerte, la panel på vegger og tak, la parkett-linoleum, downlights, kjøkken og sengeplass til seks. Så dro jeg og tre kamerater på en 4 ukers rundtur i europa. Ved flere anledninger i Frankrike stod ungdommer og vinket og ropte "United States" og i Nederland kom en mann løpende ut i gata med stjerner i øynene og spurte om det var en V6. Da vi fortalte han at det var en 5,2 liter V8 gikk det nesten for han. Førte kjørebok hele turen, og snittforbruket lå på beskjedne 0.94 liter l/mil, som slettes ikke er galt med tanke på at bilen veide over 3 tonn.

 

 

Vet noen hvor KF 19598 befinner seg nå?

[Mr. Aerodeck]

Åssen i allverden klarte du å få den bilen til å bruke bare 0,94 på mila?? Russebilen vår er en B350 det og. Ikke maxiwagon. Den veier 2,2 tonn, ogh forbruket der ligger på sånn ca 1,5-2 på mila. Det er også en V8 på 5,2.

 

Mitt første møte med en amcar var da jeg fikk se bilen til han som da var sammen med kusina mi. Mintgrønn Chevy bel air 53 modell. V8 på 300 hester eller hva det nå var i den. FEITE hjul var det på den og. Og ikke minst lyden. Herlig.

 

Første gang (og så langt eneste) jeg kjente draget i en amcar var da jeg satt på med naboen sin corvette stingray 73 modell her om dagen. oppborra 350 maskin på mellom 350 og 400 hk. FOR et drag. Brutalt rett og slett. Og ikke minst lyden. 2 rake rør som ender opp i 2 4" utblåsninger bak. Den bilen kan børne for å si det sånn...

 

SKAL ha meg noe med V8 i en vakker dag

[Mr.TransAm]

ok aerodeck. det har kommet TO vettes på nesodden i år: 1 rød med 350 med 400 hest og en rød med svart stripe med big block... det var den helt røde du satt på med ikke sant???

[Överladdaren]

Originally posted by Mr. Aerodeck

Åssen i allverden klarte du å få den bilen til å bruke bare 0,94 på mila?? Russebilen vår er en B350 det og. Ikke maxiwagon. Den veier 2,2 tonn, ogh forbruket der ligger på sånn ca 1,5-2 på mila. Det er også en V8 på 5,2.

 

 

For det første så kjørte vi nesten bare langkjøring, vi hadde cruise control som gjorde at bilen holdt 80 på flatmark og 70 i bakker, vi lå tett bak lastebilene og vi overhalte forgasseren rett før vi dro. På turen Oslo - København brukte vi 0,75 på mila, men da gikk det veldig pent for seg.

[70' Chevelle]

Mitt første møte med amcar var nok veldig tidlig. Moren min er nemlig fra Canada og jeg var der støtt og stadig de første årene av mitt liv. Så jeg er jo faktisk halvt amerikansk da, kanskje det har påvirket min interesse for amerikanske biler? Da jeg var 2-3 år gammel hadde vi en helt ny Oldsmobile Cutlass HT som ble flyttegodsimportert. Familien har stort sett etter det hatt Volvo som jeg naturigvis også har et forhold til. Første møte med amcar som jeg virkelig husker, var av alle steder i Trysil der en fullstendig svart Trans-Am gjorde en heftig doughnut inne på bensinstasjonen. Da var jeg vel ca. 8-9 år og fikk rimelig stort hakeslepp over hendelsen. Mamma ble derimot fly forbannet på 20-åringen og holdt på å gi ham en skikkelig ørefik. :D

 

Skikkelig amcar-interessert ble jeg imidlertid ikke før jeg var ca. 15 år, og planla å reise til USA som utvekslingsstudent. Da bladde jeg i masse bøker, og drømte meg bort i bilder av muskelbilene. Jeg gikk på High School i Pennsylvania som 16-åring, med graduation og greier, og når jeg kom hjem igjen var planen klar: Jeg SKULLE ha amerikansk bil med V8 og bakhjulstrekk. Slik gikk det imidlertid ikke, og jeg kjøpte en grei 240 isteden. Men når jeg og kompisene skulle ha russebil, var kravet mitt klart: V8! Vi kjøpte så en Chevy Van med 305 og hadde mye moro med den. De kompisene som tidligere var litt anti-V8 endret raskt synspunkt! Etter skolen jobbet jeg et år, tjente opp litt penger, og tilfeldigvis kom jeg over en 70' Chevelle som sto til salgs. Jeg visste ikke så mye om denne modellen da, men etter en prøvetur måtte jeg bare ha den. Egentlig 67-69' Camaro som alltid har vært drømmen, men det får bli neste sommer!

[Mr. Aerodeck]

1987transam/69z-28: Var den helt røde jeg satt på i ja. Du sier det er 400 hest. Kjenner du fyren som har den eller?

[Cohiba]

Det er ingen i min familie som eier eller er interessert i Am-car. Likevel var jeg svært opptatt av amerikanske lekebiler. De så tøffe ut, og hadde "amerikansk" fjæring. Aner ikke hvorfor jeg var så opptatt av myk fjæring, men det var i alle fall det som var tingen i 6-7 årsalderen.

 

Interessen utviklet seg videre, og ett av livets høydepunkter var å sitte på med Dodge RAMen til bestekameratens far. Han må antakelig ta sin del av skylden for at jeg ble fascinert av amerikanske biler og USA forøvrig. Så fort jeg lærte meg å lese, ble Amcar grundig studert. Kameraten bodde 50 meter unna, og foreldrene hadde nesten komplett samling.

 

Etter hvert ville jeg bygge drømmebilene selv. Nesten alt av lommepenger gikk med til innkjøp av maling og bladet Wheels. Amcar-interessen gikk på tomgang i tenårene, frem til jeg endelig fikk kjøre en selv i en alder av 18 1/2. Bilen var en 1987 Mustang. Imidlertid tillot ikke studentbudsjettet noen dyrere Ford enn en Fiesta.

 

Fiestaen ble solgt for et par år siden, og planen er nå å kjøpe en eldre Amcar. Antakelig en Cadillac fra slutten av 60-, begynnelsen av 70-tallet, dersom ikke bilgudene vil det annerledes.

 

Mvh

Cohiba

[CorvetteC3]

 

Dette er mitt første møte med en amcar, var vel 16 år når pappa kjøpte den. Morsomt men en tykk røyksky ut av hver side av bilen :D

 

Er en 454 BB i den, og 4" sidepipes og er en original Stingray (med unntak av motoren, men den var original med sidepipes) :cool:

 

Vindusviskerspjeldet er av på det bildet fordi det var no møkk med vindusviskerene, tøft at det spjeldet forsinner under panseret når man setter på viskerene

 

Nå er bilen i nord ett sted, om den ikke har blitt solgt videre.