Har jeg "særlige" grunner til å få igjen førerretten?

[DeVille]

Jeg har så godt som kuttet ut alkohol.

 

Hovedgrunnen til at jeg er skeptisk til innlegget.

 

Men for all del, kun min mening.... noe alle på forumet har rett til å ha?...

[CoupeAlfa]

Hovedgrunnen til at jeg er skeptisk til innlegget.

 

Men for all del, kun min mening.... noe alle på forumet har rett til å ha?...

 

Hvorfor gjør den linja deg så skeptisk? Da dette skjedde var jeg en singel kar på 25, nå er jeg 28 år, familiefar, hund, eier hus,har jobb som krever mye av meg.. Da blir det automatisk veldig mye mindre tid til å være sosial, og når man nærmer seg 30 har man ofte festet fra seg ganske så mye uansett. Men, jeg tar av og til en konjakk eller pils i lystig lag, derfor påstår jeg heller ikke at jeg har blitt avholds.

 

Selvsagt har alle rett til å ha egne meninger, det bør alikevel ikke hindre oss i å ha et konstruktivt innhold i svarene våre.

[Juristen]

Har ingen erfaring med slike saker, men slik jeg ser det har du en ganske god sak (med fare for at du nå skrur opp forventningene, minner jeg om at det ikke er jeg som bestemmer noe som helst).

 

Når noen blir dømt for et forholdsvis alvorlig straffbart forhold, er det selvsagt meningen at de skal sone straffen sin, både fordi det skal virke individualpreventivt og allmennpreventivt. Imidlertid er det altså tatt inn en bestemmelse om at man kan få tilbake føreretten tidligere enn etter fem år dersom særlige grunner foreligger, og det er selvsagt en grunn til det.

 

I dette tilfellet mener jeg at det i det minste er meget god grunn til å undersøke om særlige grunner foreligger. Slik du skisserer det, har du gått fra å være psykisk syk, suicidal og langt nede i grøfta til å bli en stabil familiefar med mye ansvar og planer/ønsker for fremtiden. Dette er selvsagt en stor forbedring og en prestasjon som sannsynligvis har kostet en hel del innsats fra din side. Utfordringen din, slik jeg ser det, er å overbevise retten om to ting. For det første må du overbevise om at du ikke lenger bedriver "grøftefyll" (da med hensyn til mengde, hyppighet, grad av beruselse, avhengighet/alkoholisme), for det andre må du overbevise om at du ikke lenger er suicidal eller på andre måter psykisk syk. Historien du forteller er langt på vei til hjelp i så måte, men det hadde selvsagt vært til din fordel om du også kunne få en lege/psykolog til å undersøke deg og gi en uttalelse om din mentale helse og forhold til alkohol, samt vitner som kan fortelle om forbedringen du har gjennomgått. En god attest fra arbeidsgiver som omtaler hvordan du fungerer i arbeidslivet, kanskje i følge med en behovsattest for førerkort, vil også tale til din fordel. Dersom du også slutter helt å drikke alkohol (noe som etter omstendighetene kanskje hadde vært lurt uansett - ikke for å moralisere, men historien forteller at svært mange av dem som har kjørt med promille én gang, gjerne gjør det mange flere ganger, og med dette faktum i mente vil fohåpentligvis retten bli ytterligere velvillig dersom du kan vise til at du har avstått fra alkohol over en betydelig periode og har til hensikt å gjøre dette også i fremtiden).

 

Jeg har som sagt ingen erfaring med slike saker, men du må gjerne spørre dersom du tror at jeg kan hjelpe deg.

[CoupeAlfa]

Individualpreventivt sett, vil ingen straff/tap av førerrett være like effektivt som tanken om hva jeg har påført et annet menneske. Det vil alltid være med meg, selv om det heldigvis går veldig godt med vedkommende nå.

 

Jeg har hatt samme lege siden før dette skjedde, han har også sykemeldt meg pga depresjon i perioder før hendelsen. Jeg har derfor god dokumentasjon fra lege helt fra opptakten til det jeg gjorde, frem til dags dato. Å bevise at jeg ikke lenger "bedriver grøftefyll" som du sier det, er vel vanskeligere. Jeg har undersøkt mulighetene for f.eks alkolås på bilen (ikke fordi jeg mener jeg trenger det, men fordi jeg virkelig vil gjøre alt i min makt for å få muligheten til å kjøre bil), men det er noe som så godt som aldri gjennomføres her til lands. Transportøkonomisk institutt har utarbeidet en rapport basert på svenske erfaringer med alkolås, og de anbefaler at Norske myndigheter legger til rette for alkolås, da alt viser at det har store samfunnsøkonomiske fordeler. Dette hjelper uansett ikke meg, enda.

Antabus er også en mulighet, men legen min kommer aldri til å foreskrive det, da jeg ikke har alkoholproblemer i ordets rette forstand.

 

Attest fra arbeidsgiver kan jeg skaffe, og den vil være udelt positiv. Saken er at jeg har ikke fortalt jobben om det som har skjedd, og det er noe jeg heller ikke vil dele med "alle". Men må man, så må man. Jeg vil nok ikke få noen behovsattest fra arbeidsgiver, da jeg strengt tatt ikke har behov for førerkort i jobbsammenheng. Jeg har behov for førerrett i forbindelse med levering/henting i barnehage, slik at jeg har mulighet til å jobbe og forsørge barnet mitt.

 

Jeg vet at advokater (og jurister?) har tilgang til et eller annet register over tidligere rettspraksis, der er det nok mye matnyttig å hente. Har jeg noen mulighet til å få innblikk i det registeret, eller MÅ jeg da engasjere en advokat?

 

Takker for svar.

[Juristen]

Jeg vet at advokater (og jurister?) har tilgang til et eller annet register over tidligere rettspraksis, der er det nok mye matnyttig å hente. Har jeg noen mulighet til å få innblikk i det registeret, eller MÅ jeg da engasjere en advokat?

 

Takker for svar.

 

Du må nok engasjere en advokat. Jeg har i alle fall ikke tilgang til det, da jeg ikke lenger jobber med jus. :) Det behøver ikke å bli så kostbart, man får gjort veldig mye på et par timer.

[nnnneh]

Individualpreventivt sett, vil ingen straff/tap av førerrett være like effektivt som tanken om hva jeg har påført et annet menneske. Det vil alltid være med meg, selv om det heldigvis går veldig godt med vedkommende nå.

 

Jeg har hatt samme lege siden før dette skjedde, han har også sykemeldt meg pga depresjon i perioder før hendelsen. Jeg har derfor god dokumentasjon fra lege helt fra opptakten til det jeg gjorde, frem til dags dato. Å bevise at jeg ikke lenger "bedriver grøftefyll" som du sier det, er vel vanskeligere. Jeg har undersøkt mulighetene for f.eks alkolås på bilen (ikke fordi jeg mener jeg trenger det, men fordi jeg virkelig vil gjøre alt i min makt for å få muligheten til å kjøre bil), men det er noe som så godt som aldri gjennomføres her til lands. Transportøkonomisk institutt har utarbeidet en rapport basert på svenske erfaringer med alkolås, og de anbefaler at Norske myndigheter legger til rette for alkolås, da alt viser at det har store samfunnsøkonomiske fordeler. Dette hjelper uansett ikke meg, enda.

Antabus er også en mulighet, men legen min kommer aldri til å foreskrive det, da jeg ikke har alkoholproblemer i ordets rette forstand.

 

Attest fra arbeidsgiver kan jeg skaffe, og den vil være udelt positiv. Saken er at jeg har ikke fortalt jobben om det som har skjedd, og det er noe jeg heller ikke vil dele med "alle". Men må man, så må man. Jeg vil nok ikke få noen behovsattest fra arbeidsgiver, da jeg strengt tatt ikke har behov for førerkort i jobbsammenheng. Jeg har behov for førerrett i forbindelse med levering/henting i barnehage, slik at jeg har mulighet til å jobbe og forsørge barnet mitt.

 

Jeg vet at advokater (og jurister?) har tilgang til et eller annet register over tidligere rettspraksis, der er det nok mye matnyttig å hente. Har jeg noen mulighet til å få innblikk i det registeret, eller MÅ jeg da engasjere en advokat?

 

Takker for svar.

Heisann, null stress å installere alkolås i en bil. Send PM om du er intr. i informasjon.

[CoupeAlfa]

Heisann, null stress å installere alkolås i en bil. Send PM om du er intr. i informasjon.

 

Send meg gjerne info på PM, eller aller helst, post det her slik at også andre kan få vite hvilke muligheter som finnes.