Fylla men det føltes ikke slik...

[Zimmern86]

Faan, at det fins slike mennesker her ute i verden!

Skulle hatt skambank, elr drukket seg til døde!

o respekt å sympati i hente her...

Håper tiden blir laaaaaaaaaang.

[shm]

Merkelig lite lyd i trådstarteren nå.. :)

[Kong-Erik J]

Lever da ennå. Som nevnt tidligere kommer det ann på hvor lang periode du har inntatt alc over. Er ikke sjeldent det kommer inn alkohol"likere" med så mye promille i blodet. Kroppen herdes over tid med aktivt inntak og kroppen tåler mere og mere etter hvert. Har lest mange eksempler på dette de siste årene med personer som har blitt stoppet med ufatterlig høy promille.

[Reodor F]

Merkelig lite lyd i trådstarteren nå.. :)

 

Trådstartertapertosken registrerte seg 29 august, begikk 3 tapertoskete innlegg og har ikke vært i aktivitet siden. Montro om han har drukket seg i hjel. Kanskje like greit...

[henne]

5,3 i promille så er hjernen død!

 

Lever da ennå. Som nevnt tidligere kommer det ann på hvor lang periode du har inntatt alc over. Er ikke sjeldent det kommer inn alkohol"likere" med så mye promille i blodet. Kroppen herdes over tid med aktivt inntak og kroppen tåler mere og mere etter hvert. Har lest mange eksempler på dette de siste årene med personer som har blitt stoppet med ufatterlig høy promille.

 

Jeg kan ikke så mye rundt det, men husker fra tiden på Legevakta at vi innimellom fikk inn "normale" personer som hadde drukket hardt en periode (pga tap av jobb, brudd etc), og som lå i overkant av 5 i promille. Noen av dem gikk ganske stødig til og med..

 

Når du føler deg edru med 2.3 i promille, så blir svaret noe sånt; "Om jeg drikker mye? Neida doktor, jeg drikker aldri før etter jobben"

[Sunwave]

5,3 i promille så er hjernen død!

 

Var jo en øst-europeisk langtransportsjåfør som ble stoppet en gang i fjor (ikke i Norge) som hadde over 7 i promille... Som andre nevner kommer det an på mange ting, men de fleste vil ha problemer med å overleve noe særlig over 3 promille.

 

http://www.noabuse.no/ru/alko_i_krop.htm

Alkoholvirkninger i kroppen

Vi kan grovt skille disse i to hovedtyper: (1) Virkninger som krever at alkohol er til stede og som kommer hver gang vi drikker og (2) Virkninger som krever at vi har drukket alkohol relativt hyppig over et lengre tidsrom.

 

Virkninger av enkeltinntak

Alkoholens virkninger på hjernen representerer de mest interessante effektene av enkeltinntak. I lavere konsentrasjoner vil alkohol føre til endring av stemningsleiet, redusere konsentrasjonsevnen noe og likeledes hemme vår korttidshukommelse og evne til læring.

 

Den kritiske sans vil også sløves. Hos de fleste synes denne følelsen av å være litt "pussa" å inntreffe ved blodalkoholkonsentrasjoner rundt 0,5 promille. Eksakt hvilke biologiske effekter i hjernen som er årsak til disse fenomenene, vet vi ikke. Alkoholen har imidlertid en rekke forskjellige effekter i hjernecellene der overføringen av kjemiske signaler mellom hjernecellene endres, og der hjernecellenes membraners evne til å reagere på slike signaler også påvirkes. Vår følelse av lett beruselse er antakelig en kombinasjon av mange slike virkninger. Med økende alkoholkonsentrasjon i blodet (og hjernen) vil forskjellige ferdigheter kunne reduseres. Balansen blir dårligere, kontrollen av bevegelser og tungen er ikke som før. Ved enda høyere konsentrasjoner blir vi trette og sløve foruten at kvalme kan opptre. Ved de helt høye alkoholkonsentrasjoner vil deler av nervesystemet bli lammet. Det farligste som kan skje i denne forbindelse, er at respirasjonssenteret i hjernen hemmes så mye at pustingen stanser og døden inntrer. Promiller fra rundt 3 og oppover kan være dødelige. Grensen for død senkes dersom man samtidig bruker medikamenter som har egenvirkninger på sentralnervesystemet (nerveberoligende, sterke smertestillende, sovemidler etc.). Slike medikamenter øker også risikoen for at man blir sterkt påvirket ved lave alkoholkonsentrasjoner.

 

Alkoholinntak som leder til promiller mellom 1 og 1,5, vil også kunne påvirke nivået av en rekke hormoner i kroppen. Nivået av antidiuretisk hormon vil hemmes med økt urinproduksjon som følge. Produksjonen og nivået av det mannlige kjønnshormon, testosteron, vil gå ned. Blodnivået av stresshormonet kortisol kan gå opp. Kombinasjonen av de to siste effekter vil være motsatt av effektene til anabole steroider, dvs. store enkeltinntak av alkohol vil virke nedbrytende på muskelmassen. Nivået i blodet av stresshormonene adrenalin og noradrenalin kan øke ved inntak av alkoholmengder som gir over 1 promille. Hos folk som er disponert for det, kan dette føre til uregelmessigheter i hjerterytmen.

 

Enkelte alkoholinntak vil øke blodets nivå av fett og vil kunne senke blodsukkeret. Disse forholdene kan igjen ha konsekvenser som kan være uheldige.

 

Under enkelte alkoholinntak vil en del av de celler i kroppen som skal bekjempe infeksjoner, bli hemmet i sin funksjon. Dette kan føre til at man har økt mottakelighet for infeksjon når man er alkoholpåvirket.

 

Ved forskjellige mekanismer påvirker alkoholen de systemer vi er utstyrt med som skal stanse blødning. Påvirkningen gir seg til kjenne ved økt blødningstendens under alkohol*påvirkning. Dette kan føre til en rekke småblødninger særlig i fordøyel*sesorganene, men også andre steder. Dette behøver nødvendigvis ikke å ha noen uheldige konsekvenser, men kan i gitte situasjoner representere en fare.

 

Virkninger ved gjentatt alkoholinntak

Hver gang man drikker, vil de endringer som er beskrevet tidligere, inntre. Dersom inntakene er store nok, foregår hyppig nok og over til*strekkelig lang tid, kan det i tillegg oppstå endringer som først viser seg etter en tid, og som er av en ny karakter. Hvor store inntak, hvor hyppig og hvor lenge vil man uvilkårlig spørre seg i denne forbindelse. Det er vanskelig. å fastslå sikre grenser her. Antydningsvis kan det sies at enkeltinntak over 40 til 50 gram (3 til 4 standardenheter) annenhver dag eller hver dag, over et tidsrom på mer enn to måneder, er tilstrekkelig for at disse tilleggseffektene vil oppstå. Slike tilleggsvirkninger vil dels kunne endre virkningene av det enkelte alkoholinntak, dels kunne, lede til nye virkninger. Et eksempel på hvordan gjentatt inntak kan endre virkningen av enkeltinntak av alkohol, er utviklingen av økt toleranse for alkoholens rusvirkninger. Det gjentatte alkoholinntak setter i gang forandringer i våre nerveceller som gjør at de på en måte tilpasser seg alkoholvirkningene. Sagt på en annen måte vil hjernecellene hos en som drikker ofte, tåle mer alkohol før de endrer sin funksjon. Dette vil gi seg til kjenne ved at personen "tåler mer'' alkohol enn tidligere. Noen vil kanskje synes dette er praktisk og kjekt, men man skal huske at det representerer en begynnende permanent forandring av vårt nervesystem som følge av stort langvarig alkoholinntak. Videre vet man at utvikling av slik toleranse er forbundet med forekomsten av visse abstinensplager når alkoholtilførselen slutter. Dette er ubehag som registreres når alkoholkonsentrasjonen i blodet går ned mot null.

 

Hos en person som drikker ofte, vil hjernen tåle mer alkohol enn hos en som drikker sjelden.

 

Abstinens gir seg til kjenne med en rekke symptomer som stort sett er motsatt rettet de som man opplever når man er alkoholpåvirket. Både toleranseutvikling og abstinenssymptomer kan gå tilbake dersom man er totalt alkoholavholdende gjennom uker og måneder. Hos folk som har drukket riktig mye, ser man utvikling av et motsatt fenomen, nemlig at hjernen tåler svært lite alkohol før den reagerer med kraftige russymptomer. Dette er antakelig et uttrykk for varig skade av hjernen og er et fenomen som ikke normaliseres ved avhold fra alkohol. Eksempler på helt nye virkninger som kan inntre ved gjentatt alkoholkonsum, er utviklingen av forkjellige organsykdommer. Det kan dreie seg om ødeleggelser av deler av sentralnervesystemet, forandringer av leveren, økninger av blodtrykket og en rekke andre lidelser. Ingen av disse virkningene vil sees etter enkeltinntak av alkohol, men representerer forandringer pga. gjentatte inntak. Et varsel om for høyt jevnlig alkoholkonsum kan man få gjennom måling av såkalte biomarkører i blodprøver. En biomarkør for langvarig alkoholkonsum vil ofte være en endring av en normalt forekommende substans i blodet. Det er mange slike endringer. Noen krever store inntak i lang tid før de slår ut, andre endringer er mer følsomme. Felles for dem alle er at de krever gjentatt konsum gjennom uker, måneder og kanskje år, og at forandringen består i dager eller uker etter at alkoholen er gått ut av kroppen.

 

Et siste, men viktig fenomen som er knyttet til gjentatt alkoholkonsum, er de forandringer dette fører til i sentralnervesystemet, som så igjen øker individets lyst til å innta alkohol. Det som er nevnt tidligere mht. abstinensplager, er et eksempel i denne forbindelse. Det finnes mange meget interessante, men foreløpig noe omdiskuterte teorier om hva som skjer. Men det finnes en del holde punkter for at gjentatt alkoholkonsum via biokjemiske eller psykologiske mekanismer, vil øke risikoen for at det gjentatte konsum blir et fast drikkemønster. Det som skjer er at et stort hyppig og langvarig alkoholinntak i seg selv vil skape alkoholavhengighet med tilhørende høy risiko for skader under rus, organskader på lang sikt og i tillegg uheldige sosiale konsekvenser for den enkelte og for familien.[/Quote]

[Rebell]

Det er viden kjent at midtrabbatter er rimelig lite intelligente. De er faktisk ikke levende vesener i det hele tatt. Om du noensinne har forsøkt å føre samtale med en midtrabatt, må du nok ha vært ennå litt fullere en da du kjørte på denne.

 

 

Det var jo et respektabelt tall. Her er en ide: neste gang du skal drikke, og kjøre hjem: Prøv å telle flaskene! Om du er svær og feit, og har mye å fordele alkoholen på, kan du telle helt til.... EN... da har du fremdeles lov å kjøre. Vanskelig å telle så langt når du er full, kanskje?

 

 

 

Kjøre den? Ja. Kontrollere? Nei. Du beviste dette ganske greit. Det er derfor fyllekjøring er ulovlig, ser du. Fordi man ikke får det til.

 

 

 

Folk husker jo at dem har vært for fulle til å stå oppreist?

 

Fint du ikke følte deg forkjølet. Tenk hvor mye den midtrabbatten kunne ødelagt da! (Blir vel mer riktig å si at du ødela bilen da du krasja...)

 

 

 

Fint du ikke kom enda lenger om du spør meg.

 

 

 

Planlegge en tur på feriekoloni, legge av penger til bot, og finne jobb som du kan komme deg til uten bil.

 

Da får du straff som du fortjener...

 

 

 

 

Så rart... Sjefen var vel ikek så imponert over skadene på bilen heller tenker jeg?

 

 

Du kan jobbe på prix, byggmakker, biltema, esso, eller alle andre steder som ikke flytter på seg. Selv om det ikke fungerer spesielt bra i Norge, har vi faktisk kollektivtransport her.

 

 

 

Ung, ja. Kapabel.. tja.. Stiller meg tvilende til det. Fysisk kanskje, men mentalt er det tydeligvis litt verre.

 

 

Ganske mange fra bilforumet ser det ut som? Du får litt å velge i.

 

Edit: Hvordan skal du komme deg rundt for å finne offrene dine? Du har jo ikke førerkort lenger?

 

 

 

Forsiktig bak rattet gutt.....

 

 

:respect

[Auda]

Jeg vil også bli med og le litt. HAHAHAHAHA! Fjott!

Sosialen ja... Er ikke trygd det. Sosialen er for folk som har ***** på leggen, eller er i akutt pengemangel. Eller sånn som han her i trådstarters tilfelle,, tapere. :)

[Rebell]

Må bare tilføye at jeg synes at trådstarter ikke skulle fått ei krone på sosialen.

 

1. Det er bare å finne seg ny jobb.

2. Trådstarter, og andre som mister jobb pga fyllekjøring skulle automatisk mistet retten til sosial stønad, men heller blitt tvunget i jobb på en institisjon for trafikkskadde og fått betaling tilsvarende sosial grunnstønad.

[_MDS_]

Var jo en øst-europeisk langtransportsjåfør som ble stoppet en gang i fjor (ikke i Norge) som hadde over 7 i promille... Som andre nevner kommer det an på mange ting, men de fleste vil ha problemer med å overleve noe særlig over 3 promille.

 

fatter ikke at han kan ha hatt 7 i promille ettersom det regnes som dødelig med 4+ i promille

[tomandreee]

er virkelig denne tråden oppe og går enda ?:op:

:biker

[merce-123]

tydeligvis, jeg fikk plutselig lyst til å kalle trådstarter taper igjen jeg:) :klovn:

[Sunwave]

9 i promille (døde)

Trailersjfør med 7,27 promille

 

Som det står i den øverste linken, skal visstnok "verdensrekorden" innehas av en danske med 11-12 promille (vel og merke med førstehjelp)...

[BARE B]

IDIOT. Håper du blir fotgjenger i mange lange år !!!!!!!!!!!!

Om man drikker så setter man seg ikke bak rattet uansett.

[Auda]

husk, vi må passe oss. Han er en kapabel ung mann som er kjempeskummel. kan hende han stikker innom oss etter en tur på sosialen. :D