Fartsmålere sabotert timer etter montering

[magnul]

Da er jo ikke dette som har skjedd hærverk, men faktisk borgervern!

 

Nå har ikke datatilsynet nektet ordningen heller, de er bare skeptisk og har satt visse krav.

 

Utfra din definisjon er det visstnok borgervern å drive hærverk på biler som ikke er godkjent ihht kjøretøyforskriften også. Er det greit å fylle byggeskum i eksospotter som bråker for mye?

[Einar]

DEt jeg hørte fra datatilsynet på radio var at de hadde satt visse krav, og de har ikke blitt tilfredstilt men gjennomsnitts-ATK satte i gang likevel, altså har ikke datatilsynet godtatt dette...

 

Gjennomsnittsmåling ikke godkjent av Datatilsynet

(29.07.2009) Redaksjonen

Datatilsynet mottar henvendelser fra publikum som stiller spørsmål ved hvorfor Datatilsynet har godkjent automatisk måling av gjennomsnittsfart, som Statens Vegvesen nå tar i bruk på flere strekninger.

 

 

Datatilsynet finner for ordens skyld grunn til å presisere at Datatilsynet ikke har ”godkjent” ordningen, slik enkelte av Vegvesenets representanter har hevdet overfor media.

 

Datatilsynet har helt fra starten vært skeptisk til automatisk måling av gjennomsnittsfart. Tilsynet mener denne typen kontroll medfører et betydelig inngrep i personvernet fordi alle kjøretøy som passerer punktene blir fotografert. Dette er således nok et tiltak som opphever den alminnelige og lovlydige borgers rett til anonymitet.

 

Det ligger et politisk vedtak bak innføringen av automatisk måling av gjennomsnittsfart og Samferdselsdepartementet hjemler tiltaket i veitrafikklovens § 5.

 

Selv om Datatilsynet har vært skeptisk til tiltaket, har tilsynet hatt en god dialog med Statens vegvesen når det gjelder selve den praktiske implementeringen av gjennomsnittsmålingen. Målet har vært å få redusert personvernulempene, gitt rammebetingelsene. Datatilsynet vil selvsagt også føre kontroller med bruken av systemet, blant annet når det gjelder sletterutiner, tilgangskontroll og annet vedrørende internkontroll og informasjonssikkerhet.

 

Datatilsynet legger hvert år frem en årsmelding, som blir gjenstand for behandling i Stortinget. I årsmeldingen for 2008 ble automatisk måling av gjennomsnittsfart omtalt slik:

 

Automatisk trafikkontroll (ATK) og strekningsvis ATK (SATK)

ATK ble tatt i bruk på begynnelsen av 1990-tallet. Det er fra Samferdselsdepartementets side ønskelig å utvide bruken av slike automatiske kontrolltiltak i veitrafikken. Blant annet vil man ta i bruk såkalt strekningsvis ATK (SATK). I en startfase er det tale om at SATK vil bli tatt i bruk på fem ulike steder i landet. På sikt er det aktuelt å bruke denne kontrollmetoden på rundt 70 strekninger. Datatilsynet reiste tvil om hjemmelgrunnlaget for tiltaket, men Justisdepartementet har i sin tolkning av veitrafikkloven hevdet at lovens § 5 gir tilstrekkelig hjemmel for et slikt tiltak.

 

Prinsipielt skiller SATK seg fra tradisjonell ATK ved at det blir tatt bilde av samtlige kjøretøy som passerer, ikke bare de som passerer i for høy hastighet. Det blir altså behandlet opplysninger også om fullt lovlydige sjåfører, selv om bildene slettes raskt dersom det viser seg at sjåføren ikke kjører for fort. Igjen vil borgernes bevegelser bli registrert. I et større perspektiv ser dessuten Datatilsynet med bekymring på at stadig mer kontroll av borgernes adferd skjer ved hjelp av automatisk virkende hjelpemidler. Dette er uheldig av flere årsaker. For den enkelte borger vil det være en nærmest håpløs oppgave å tilbakevise opplysninger som er innhentet på dette viset. På sett og vis snus bevisbyrden, påtalemyndigheter kan nøye seg med å vise til ”harde fakta”, mens den registrerte henvises til å bevise sin uskyld.

 

Datatilsynet er bekymret for en utvikling der denne infrastrukturen for overvåking tas i bruk til andre formål. Når systemet først ligger der, blir det enkelt å argumentere for at det bør tas i bruk og gjøres tilgjengelig for ulike myndigheter.

 

 

http://www.datatilsynet.no/templates/Page____2872.aspx

 

Status for måling av gjennomsnittsfart

(29.07.2008) Trude Talberg-Furulund

Datatilsynet har bedt Samferdselsdepartementet om en orientering av status for innføring av strekningsbasert automatisk trafikkontroll.

 

 

Henvendelsen fra Datatilsynet kommer i forbindelse med at Samferdselsdepartementet i en pressemelding 4.juli uttalte at det tas sikte på å orientere Stortinget om innføringen av SATK i St.prp nr 1 (2008-2009) altså i statsbudsjettet. Det oppgis samtidig at ordningen skal innføres fra 2009.

 

Status i saken

I Statens Vegvesens anbefaling om SATK til Samferdselsdepartementet den 16.januar 2001, står det følgende; "det er naturlig med en gjennomgang av systemet med Datatilsynet, før et eventuelt vedtak om strekningsbasert -ATK foreligger". Vegvesenet forutsetter også i sin evaluering at tiltaket skal godkjennes av Stortinget før det innføres.

 

Statens Vegvesen har under hele prøveprosjektet holdt Datatilsynet løpende orientert om prosjektet. I lys av vegvesenets anbefaling har tilsynet forutsatt at departementet ville kontakte Datatilsynet for en gjennomgang av tiltaket før en eventuell fremlegging for Stortinget. Så langt har Datatilsynet ikke blitt kontaktet av Samferdselsdepartementet. For å få klarhet i den videre prosessen for dette tiltaket har Datatilsynet derfor sendt et brev til Samferdselsdepartementet og bedt om å bli orientert om status i saken.

 

Hva er SATK?

SATK er trafikkontroll som måler kjøretøyets gjennomsnittshastighet mellom to punkter. Alle kjøretøy som passerer punktene fotograferes hvorpå bildene av de kjøretøy som overskrider fartsgrensen videresendes for behandling. Metoden ble innført som et prøveprosjekt i 2005.

 

Datatilsynet har helt fra starten vært skeptisk til ordningen. Tilsynet mener denne typen kontroll medfører et betydelig inngrep i personvernet fordi alle kjøretøy som passerer punktene blir fotografert. SATK vil således være nok et tiltak som opphever den alminnelige og lovlydige borgers rett til anonymitet.

 

 

Brav fra datatilsynet til samferdselsdepartementet

 

Automatisk måling av gjennomsnittsfart

(07.07.2005) Beate Sire Dagslet

Statens vegvesen prøver ut en ny type automatisk trafikkontroll (ATK). Nå brukes bl.a. fotobokser til å måle gjennomsnittsfarten over en strekning på 3 kilometer på E6 nord for Lillehammer.

 

 

Prosjektet inngår i statens nullvisjon, der målet er å redusere antall døde og skadde i trafikken - helst til null. I arbeidet med null-visjonen prøves det ut ulike tiltak. Dersom tiltaket innebærer behandling av personopplysninger, må personopplysningsloven følges. Dette er bakgrunnen for Datatilsynets rolle i saken. Dette prosjektet trenger ikke spesifikk godkjenning fra Datatilsynet.

 

Bildet som tas av bilens kjennemerke er en behandling av personopplysninger. Opplysningene kan bare brukes til et uttrykkelig angitt formål som har saklig begrunnelse i virksomheten til Statens veivesen. Bakgrunnen for streknings-ATK er at veimyndighetene og politiet vil prøve å unngå det de kaller "kenguru-hopping" foran dagens fotobokser. Dette kan skape trafikkfarlige situasjoner. Datatilsynet mener dette er et saklig begrunnet formål. Det er nå en gang slik at en fører av et kjøretøy må forholde seg til fastsatte fartsgrenser, og at overtredelse er straffesanksjonert.

 

På en gitt strekning, i prøveprosjektet 3 km, er det satt opp en fotoboks i hver ende. Punkt A og B.

 

Det tas et bilde av alle kjennemerker som passerer punkt A, samtidig som bilens akselavstand og vekt registreres. Dersom samme akselavstand og vekt registreres ved punkt B "før tiden" (manuelt målt gjennomfartstid på veistrekningen over tid) tas det et bilde til i punkt B. Viser seg å være match mellom punk A og B (via kjennemerket) kan det bli utferdiget et forelegg fra politiet, som per i dag.

 

Registreres ikke en lignende akselavstand og vekt i punkt B, som ble registrert i punkt A, skal bilde tatt i punkt A slettes umiddelbart. Det vil altså si at bilde i punkt A skal slettes etter kort tid dersom det ikke er skjedd en registrering ved punkt B.

 

Hovedspørsmålet for Datatilsynet er hvordan opplysningene behandles. Her vil tilsynet blant annet se på om det bør vurderes et signal i punkt A på at bilde er tatt, sletterutinene i punkt A og om opplysningene er tilfredsstillende sikret. I tillegg vil sletterutinene for bilder der første sjekk med akselavstand og vekt matcher men det ikke er samme kjøretøy.

 

Prosjektet vil bli fulgt opp av Datatilsynet. Selv om tilsynet har sagt OK til å prøve ut dette tiltaket, er det ikke sikkert at løsningen vil bli akseptert når den skal evalueres. Et slikt tiltak må også, dersom det skal gjøres permanent og utvides til andre steder enn på prøvestrekningen ved Lillehammer, eventuelt ha grunnlag i lovverket.

 

Alt dette er saksa utifra datatilsynets hjemmeside, eneste datatilsynet har godtatt er prøveperioden, uten straffing.

[Mad_Maxx]

Nå har ikke datatilsynet nektet ordningen heller, de er bare skeptisk og har satt visse krav.

 

Utfra din definisjon er det visstnok borgervern å drive hærverk på biler som ikke er godkjent ihht kjøretøyforskriften også. Er det greit å fylle byggeskum i eksospotter som bråker for mye?

 

For all del, om du vil bli rævpult av staten, så skal jeg ikke stoppe deg.... :pimp

[magnul]

For all del, om du vil bli rævpult av staten, så skal jeg ikke stoppe deg.... :pimp

 

Du svarte ikke på spørsmålet mitt.

[Mad_Maxx]

Du svarte ikke på spørsmålet mitt.

 

Og....?

[Mondeo]

 

Utfra din definisjon er det visstnok borgervern å drive hærverk på biler som ikke er godkjent ihht kjøretøyforskriften også. Er det greit å fylle byggeskum i eksospotter som bråker for mye?

Er det greit å tre ordninger de ikke vil ha nedover hodet på folk flest?? Er det greit å overs alle innsigelser fra de som er satt til å ha styringen med slikt?

 

I følge deg da så bør vi godta alt ,og å prøve å aksjonere mot ting vi er i mot, det er bare tull. Det er god Ola Nordmann tradisjon det......

 

Eller har du kanskje noen gode aksjonsformer som virker på lur?

[Papi.]

Ingen skal få tredd ting nedover hovuda sine, utan å reagere på det, men var vel reaksjonsformen som er det som blir lagt vekt på? Det som skjedde med boksane, er ikkje anna enn hærverk. Finst vel andre måtar å gjer noko med dette på? Om nokon er så fantastisk interesserte som dei gjev uttrykk for, kan vel desse gå inn i politikken og få gjort nåke? Eller ikkje?

[Einar]

Ingen skal få tredd ting nedover hovuda sine, utan å reagere på det, men var vel reaksjonsformen som er det som blir lagt vekt på? Det som skjedde med boksane, er ikkje anna enn hærverk. Finst vel andre måtar å gjer noko med dette på? Om nokon er så fantastisk interesserte som dei gjev uttrykk for, kan vel desse gå inn i politikken og få gjort nåke? Eller ikkje?

Vurderer det faktisk, er så forbanna mye eg er misfornøyd med, men problemet er at eg ikkje føler meg enig men noen av partias politkk, nærmeste er FRP, men der butter det litt på visse viktige ting der de andre er ganske flinke...

[AndreasK]

Det vi trenger er et bilforbund med baller.

[magnul]

Og....?

 

Det er ingen hensikt å sitere det jeg skriver når du bare skal fantasere enda mer om rævpuling. Det kan du gjøre på gaysir.

[magnul]

Er det greit å tre ordninger de ikke vil ha nedover hodet på folk flest?? Er det greit å overs alle innsigelser fra de som er satt til å ha styringen med slikt?

 

I følge deg da så bør vi godta alt ,og å prøve å aksjonere mot ting vi er i mot, det er bare tull. Det er god Ola Nordmann tradisjon det......

 

Eller har du kanskje noen gode aksjonsformer som virker på lur?

 

Så du mener at vi bare skal innføre ordninger som ALLE her i landet støtter? Hvor mye tror du blir innført da?

 

Jeg sier ikke at vi bør godta alt, jeg sier bare at hærverk ikke er en akseptabel aksjonsform. Jeg prøver å få dere som støtter hærverk til å svare på om det også er greit å bruke på bråkete biler og andre ting som ikke ALLE liker, men det er visst ingen av dere som klarer å svare.

[Mondeo]

Selvfølgelig er det motstandere av alt, men det er noe med hvor stor del av befolkningen som får løsninger de ikke vil ha.......

 

Og når det ikke nytter å klage på vanlig vis, hva gjør man da?

 

Hærverk på private gjenstander blir noe helt annet, andres gjenstander er vanligvis ikke betalt med skattepengene dine.

[magnul]

Selvfølgelig er det motstandere av alt, men det er noe med hvor stor del av befolkningen som får løsninger de ikke vil ha.......

 

Og når det ikke nytter å klage på vanlig vis, hva gjør man da?

 

Hærverk på private gjenstander blir noe helt annet, andres gjenstander er vanligvis ikke betalt med skattepengene dine.

 

Og hvor stor del av befolkningen er det som ikke vil ha SATK? Hvor stor andel er påkrevet for at man skal begynne med hærverk?

 

Hvis det ikke nytter å klage kan du

1) Innfinne deg med at du ikke alltid kan få viljen din

2) Flytte til et land du liker bedre

 

Hærverk er hærverk uansett. Det er jo strengt tatt bedre at eieren av en bråkebil blir sittende med regningen for å ha plaget folk enn at ALLE må være med på å betale for at noen tullinger ødelegger fotobokser.

 

Jeg er forøvrig ingen stor tilhenger av fotobokser, men har kommet såpass langt i evolusjonen at jeg vet at det bare er å følge fartsgrensen der de er plassert. Selv om det mot all formodning skulle vise seg at bildene fra SATK blir lagret for all fremtid (noe de da ikke blir), så har jeg uansett ikke noe å skjule. De som måtte ha det har jeg ingen empati for.

[Enmas]

Hvorfor klager dere egentlig? Er det en grunn, flere grunner eller alle grunnene?

 

For meg virker det som bilister flest ikke vil ha fotobokser pga. man må holde fartsgrensen og risikerer et forelegg/straff hvis man ikke gjør det. Dette er et rent egoistisk og trangsynt oppfatning, uansett hvor mye du selv mener er akseptabel hastighet uavhengig av fartsgrensen foreligger det et lovverk som har fastsatt hastigheten på strekningen og det er eneste du skal forholde deg til. Bryter du fartsgrensen bryter du loven, og det er ikke finnes ikke noe men.

Derfor blir det hodeløst å pårope seg en rett til å bryte fartsgrensen og forby fotobokser av den grunn.

 

Som et underpunkt av overstående grunnlag kommer agresjonen om at fotobokser kun er et middel for staten å tjene penger. For de som innehar en slik oppfattning bør de fornye sin oppfatning av den norske stat. Staten er ikke ute etter å ta pengene dine, det forelegget du må betale for å bryte fartsgrensen er et tiltak for å heve terskelen for å bryte fartsgrensen. Det at mange ikke forstår dette er bare et bevis på at straffesatsene i Norge er for lave eller at straff i form av penger ikke er effektivt. Prikkbelastnig er benyttet som et alternativt virkemiddel og har vist seg effektivt. Hadde dere følt det anderledes hvis pengene du betalte i forelegg hadde blitt brent og kastet på sjøen istedet for at det gikk til staten?

 

For de som er litt mer oppvakte og tenker personvern og overvåkning er det et legetimt spørsmål og stille ved bruken av SATK. At datatilsynet og flere er skeptiske til bruken er bare en bekreftelse på at de opprettholder sitt ansvar ovenfor borgerne. Men besluttningen om en evt. godkjenning bør baseres på fakta og fastsatte rutiner ifm. gjennomføringen, og ikke på synsing om hva som KAN hende. Sålenge de fastsetter ett tett regelverk for bruken av SATK som opprettholder borgernes personvern finnes det ingen grunn til å ikke godkjenne et slik tiltak. Rammebetingelsene bør da inneholde faste rutiner for behandling, lagring og sletting av informasjon, også et regelverk som forhindrer andre etater og innstanser å benytte seg av informasjonen, det være seg politiet i forbinnelser med lokalisering av gjerningsmenn ol. mm.

Er regelverket bunnsolid og forhindrer misbruk av informasjon bør det for datatilsynet ikke være noe problem å godkjenne et slik tiltak da det er bevist at et slik tiltak har en BEVIST virkning på ulykkesstatistikken. Problemet er at regelverket ikke foreligger enda.

For å supplere og gi et perspektiv til personvern vil SATK på langt nær være den værste syndebukken i interferens med ditt privatliv. I disse internett tider med facebook, twitter, blogger og fora gir du selv frivellig ut personopplysninger for allmenheten som kan missbruke dette. Ta facebook i så tilfellet, feltet hva gjør du nå? er mye brukt, gud vet hvor mye informasjon enkelte publiserer her fritt tilgjengelig for de med rette kunnskaper. Hva er vel ikke en bedre bekreftelse for en innbruddstyv at du; "endelig ferie!! :D drar på hytta i 2 uker.. :D "? Et annet poeng er at ting forsvinner ikke på verdensveven, 30 år senere kan det du skrev som 14åring graves frem og missbrukes. At du som ola normann blir fotografert i det du kjører en bil på vei til arbeid og i værste tilfellet blir publisert et sted er langt på nær det værste synden i brudd på ditt privatliv, det meste og værste gjør folk flest frivelig.

 

 

En annen grunn kan ses på som egenvillighet og stahet overfor regjeringens vedtekter som brører deg som bilist. Og være lei av å få tredd ting nedover hodene som "forhinder" deg i å utøve din hobby på din egen måte. Begeret har nok runnet over for lenge siden av mange, men for de er det kun mangelen på innsikt om hvorfor slike vedtak blir gjennomført. Mange av ren agresjon, oppgitthet og trangsynhet ser ikke bakgrunnen og positive konsekvensene av slike vedtak. At du som privatperson må betale for andres velferd er en viktig hjørnestein i dagens sammfunn. Derfor er det utenkelig at noen skal begynne å sutre over slike ubetydlige og kapitalistiske inngrep sett i et større perspektiv. Selv om 60% av lønna di går til skatter og avgifter klarer du fortsatt å brøfø deg selv og familien din inkludert mange andre velferdsgoder. Tenk bare på de andre som så vidt er i stand til det av forskjellige årsaker. Folk flest ser det ikke før de har vært i sistnevnte gruppe. Ikke er det bare skatter, avgifter og nødvendige inntekter til staten som har satt sinnet i kok hos mange, et firkantet regelverk uten spillerom, EØS regler og sikkerhetsbestemmelser som gjør det vanskelig for deg å drive din hobby er også en grunn til missnøyen ovenfor staten og dens etater. Om man legger sammen alle påslag og regler er det lett å tenke seg at staten ikke favoriserer deg som bilist. Det er meget mulig men en skal vite at alle tiltak er kun gitt for å bedre sikkerheten og miljøpåvirkninger osv. I tilegg til å gjøre det mulig for kontrollørene å overholde slike bestemmelser er det ikke gitt mye spillerom for modifisering ol. Surt for deg som vet at modifiseringen er god nok, men likegyldig for kontrolløren som er usikker og av den grunn tvilen ikke kommer deg til gode uten nødvendig dokumentasjon som fjerner enhver tvil.

At man da blir missfornøyd med statens håndtering er forstålig men la det nå ikke påvirke din dømmekraft ovenfor andre statlige vedtekter som er ut av sammenheng med andre vedtekter.

 

 

Ble en del moralprekner ovenfor men ser det er på sin rette plass, men tilbake til poenget. Folk flest klager i hovedsak av én eneste grunn, andre grunner kommer som oftest ikke i addisjon men som et supplement i argumentrekken for å vinne frem sin mening. Jeg tviler, som den pessimisten jeg er, at alle her føler at flere av de overstående argumentene er grunnen til å motarbeide dette tiltaket. Gå i deg selv og svar ærlig. Ett overstående argument er legitimt, gjett hvilket. Er det hovedårsaken til din skepsis støtter jeg deg, men bemerk da at men de rette rammebetingelser forsvinner enhver tvil om missbruk av SATK.

 

For å til slutt å kommentere artikkelen er dette ren og skjær hærverk uansett hvilken agenda som ligger til grunn. Missnøye med slike saker bør frontes ved bruk av andre type virkemidler, virkemidler som faktisk fungerer og når frem til de berørte. Skulle det strekke seg så langt som til sivil ulydighet i denne saken kan det aksepteres men da uten unødig vold og hærverk.

For å trekke en sammenheng var det tidligere en tråd her på bruket vedrørende tamilernes sultestreik i Oslo, da noen brøt seg inn i Sri Lankas ambassade og gjorde hærverk, ble det brukt krasse ord med stor missnøye mot gruppen. Er det ikke litt tvetydig at sålenge det er ens egen protest er hærverk akseptert, men sålenge en står utenfor apellen er all form for hærverk uakseptabel?

Tenk over hva dere gjør og hva dere selv syns er akseptert...

[LLH]

-Bedre veier = mindre behov for foto bokser

 

Les her:

http://www.tryggtrafikk.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=3605

 

-Fotobokser og midtdeler nevnes mere enn ofte nok i samme åndedrag som ulykkesbelastet strekning.. så vi skjønner at det har en sammenheng.

 

-Hvor mange av de medvirkende årsakene kan fjernes om veien er BRA og vedlikeholdet er BRA.. Jeg tør påstå at det er en del av de som blir borte.. Det står vel også forklart av trygg trafikk i artiklen også..

 

-Hvor mye hadde ulykkene gått ned om det hadde vært 4 felts vei i f.eks østerdalen.. Og hvor mange fotobokser hadde det da vært der, ikke at det er mange der nå..

 

-Foto boksene er ansvarlig for en forsvinnende liten mendgde av foreleggende som blir utsted pga av farts overskridelser.. Det og bli tatt i fotoboks handler ene og alene om uoppmerksomhet.

 

-nedsatte fartsgrenser, midtdeler og fotobokser på stamveiene er og dytte et reelt behov for nye veier forann seg..

 

-Midtdeler er forøvrig det mest effektive, men også det mest idiotiske som er og oppdrive på vanlige norske veier med et felt i hver retning.. Se for dere en brannbil som skal frem til en ulykke..

 

Nevnte jeg det av vi ikke er glad i bompenger, som kommer med nye veier.. Det er enten det eller fotobokser sammen med litt lavere fart og en liten prommilles sjans for og blir tatt av sivil eller laser... Det er en litt værre problemstilling og ta stilling til, fordi begge fører noe vi alle er i mot med seg....

 

 

 

 

 

 

En ting til..

EØS regler og sikkerhetsbestemmelser som gjør det vanskelig for deg å drive din hobby er også en grunn til missnøyen ovenfor staten og dens etater

 

Det er sant.. Men hvorfor den tildels store forskjellsbehandlinga fra folk innad i samme etat.. Det trenger ikke og være livsfarlig og trafikk farlig selv om det ikke er som som det var da det kom fra fabrikk om alt er gjort rett.. Dra til tyskland eller sverige.. Litt mere fonuftig der, selv om de har samme "grunnpakka" med regler som skal følges og oppfylles.. Avgifts kr i forbindelse med effektøkning er det minste problemet om man kan få det godkjent... Problemet i norge er at det politisk ukorrekt (der kommer vi inn på ett annet dilemma for staten norge, mijlø profil utad, avgiftpolitikk og olje opp av havet...) og kjøre noe annet enn en vw polo med 60 hester, eventuelt avensis.. Norge er vel hellerikke noe unikum(?) når det kommer til akkurat det punktet , se bare på hva som er bestemt av krav til f.eks utslipp fra nye biler de neste årene.. Poenget er at bilverden er større enn nevnte polo og avensis, og det bør være rom for den og dens forskjellige tilknyttede hobbyer og miljøet rundt.. Som det er i mange andre land rundt om i europa.. Det er nå min mening..

Endret August 1, 2009 av LLH