Bruktbilkjøp og økonomi

[Seeds]

Må snart kjøpe meg bil, og har kikka litt på annonser og priser i det siste. Har litt lite innsikt i dette med økonomi og bil, sånn reint bortsett fra at det stort sett er en dyr affære med store årlige utgifter og et uunngåelig tapsprosjekt (med noen sjeldne unntak).

 

Jeg har forsåvidt en del kronasjer til rådighet, men disse skal legges i oppussing av hus, og i så liten grad som mulig til bil hvis jeg kan unngå det. Tenker maks 50.000kr.

 

Spørsmålet mitt er vel egentlig hva som lønner seg; Å kjøpe en billig bil kontant, som kanskje ikke holder all verdens lenge uten reparasjoner, men verditapet da er forholdsmessig mindre på og dermed mindre reelle penger tapt

 

eller

 

å låne penger til å kjøpe en nyere bil som da trolig og forhåpentligvis vil trenge færre reparasjoner, men da på bekostning av at jeg må ta opp et billån som koster meg penger i renter.

 

Sitter også og tenker at egenkapital er liksom noe reelt som jeg har spart opp, en verdi jeg faktisk har som da går tapt i en bil som vil miste verdi. Et lån er liksom ikke mine penger, og derfor blir på en måte risikoen mindre. Er på ingen måte sikkert det ligger noe i dette i det hele tatt, bare noe som dukka opp i huet mitt.

 

Mulig det ikke er noe fasitsvar her, men det hadde vært fint med noen synspunkter fra folk. Beklager en litt kjedelig tråd også, men det var ingen som tvinga dere til å lese den ;)

[JChE]

Det mest økonomiske er nok å kjøpe en eldre japansk bil som nettopp har blitt eu-godkjent, da slipper du å tenke på det de neste 2 årene.

[JChE]

Nå sier du heller ingenting om hva slags bil du vil ha. Er det stor eller liten bil? Har utseendet noe å si i det hele tatt?

[Seeds]

Det viktigste er egentlig at bilen funker i det daglige, men jeg hadde virkelig likt en litt drivstoffgjerrig turbodiesel 4x4 med hengerfeste og aircon.

[JChE]

Skal du ha en billig bil med alle de tingene, er Mercedes E-klasse 1985-95 omtrent eneste alternativ... gode biler det altså.

[Einar]

Har du blitt frelst Johan?

[JChE]

Har du blitt frelst Johan?

 

Haha :D Selvfølgelig!

[Seeds]

Skal du ha en billig bil med alle de tingene, er Mercedes E-klasse 1985-95 omtrent eneste alternativ... gode biler det altså.

 

Det var egentlig ikke hovedpoenget med tråden å komme fram til hvilken bil jeg burde kjøpe da, men hva som lønte seg reint økonomisk; ny eller eldre. Mange takk for tipset i alle fall!

[henne]

Vet ikke hva du mener med ny bil, men her er en artikkel som tar opp noen viktige punkter.

[DeVille]

Kanskje ikke et direkte svar, men kan dele min mening og erfaring.

 

Jeg har nylig kjøpt meg hus, derfor har ikke penger til bruksbil vært største prioritet. Var også behov for større bil for unge og slikt, så jeg falt på en merce. (samme som Johan, bare to år eldre) Bilen kostet meg 10k, kjøpte den vel rundt oktober i fjor, nettopp eu godkjent. Jeg kaller den møkkabil, men fungerer flott til sitt bruk, noen ting som ikke virker, men det er ting jeg ikke bryr meg om. Økonomisk er den ikke, men har noen jobbturer som sørger for at jeg ikke betaler spesielt i bensin uansett.

 

Fordelen her, hvis bilen holder i to år, pluss fram til årsskifte og minimalt med reparasjon, så er 10k veldig billig på to år. Skulle noe alvorlig ryke så taper du heller ikke allverden av å skrote den. Fordelen med nettopp en slik bil er at den ikke er så ille å skru på og greit å skaffe deler. Minuset er at jeg ikke klarer å la være å leke når jeg har bakhjulstrekk… :)

[Einar]

Jeg vil driste meg til å si at en bil i prisklasse 25-50 000 kan man få mye fint i, det er noen år gammelt, men fordelene med det er at det finnes brukte deler, utvalg i uorginale deler, ting kan fikses på "det lokale verkstedet", man slipper å bekymre seg over garanti, service og alt må gjøres orginalt.

Og man trenger ikke være livredd for investeringa si.

 

Men selvfølgelig, det finnes mange feller, det er mye rart av både selgere og biler.

 

Men generelt, skal man ha bruktbil, så finn noe som er kjent for å være solid, ikke dyrt å ha, noe du kan leve med på godt og vondt, og ikke minst noe du har råd til å reparere. Ting skjer med gamle biler.

 

Skal man være trygg, så er ny bil, solgt/inbyttet før garantiutløp tingen, men det koster.

[Mustang95]

Fra VG

[Seeds]

Takk Einar Og DeVille, har vært i samme tankegang som dere angående rimelige biler. Har sett en del på annonser i det siste, og det er jo en del artig under 50.000 ja. Problemet er jo at man aldri kan vite hvor lenge de holder.

 

Apropos det å skru sjøl, så er det vanskelig å si hvor godt i stand jeg er til dette da jeg har vært billøs i 7 av 9 år med lappen, så argumentet med billige deler og skruvennlighet avhenger vel på mine evner. Mulig jeg kan, mulig jeg er ubrukelig.

[Einar]

Dyreste bilen jeg har kjøpt kosta meg 35 000, og er den dårligste investeringa jeg har gjort...

 

Biler fra 2.500-20.000 har jeg hatt godt hell med, men igjen er jeg ikke redd for å skru litt.

 

Jeg sitter fremdeles og mener en gammel bil er bedre, bilen er ikke dyr i innkjøp, men ulempene er at det du koster på den får du ikke tilbake så lett.

Finn en bil du kan leve med i mange år, bruker du 5-10k i året på rep og vedlikehold, så kommer du billigere unna enn med ny bil, men du tjener ikke noe på å selge. Det mest lønnsomme er å beholde til det knekker når du har nådd smertegrensa.