'61Flcn: 1977 Dodge Aspen wagon. BACK ON THE FORUM!

['61Flcn]

Vi får ta en liten tur tilbake igjennom årene. Denne har vært her før, men når jeg så igjennom emnene mine var denne og noen fler borte så her er den igjen og MYE har hendt siden det forrige emnet om den.

En liten recap fra det gamle emnet.

Oktober 2011. En 16 år gammel meg kjøper seg enda en bil, min fjerde. Det er en 1977 Dodge Aspen stasjonsvogn. Med ettermontert 318 V8 fra 1972 med 145 dødssyke hester med leddgikt. Den var burgunder rød fra midt på døra og opp, og sølvgrå derfra og ned. Og helt burgunder rød inni!

Den hadde skavanker og skader overalt! Klarlakken flasset av og glassfiber framskjermer som ikke så ut i måneskinn. 

Men jeg kjøpte meg en til, en blå Special Edition sedan som var i bedre stand. Untatt rust. Etter att det prosjektet startet ble vogna bare stående, og sedanen ble begynt plukket ned.

Så kom russetia og vogna ble satt til å være russebil. Og da skjedde det endel. Bilen ble satt på veien og tok livet av 2 motorer på 4 dager.

 

Men under bygget skjedde noe som er en stor del av bilens utseende i dag. Den originale grillen ble ødelagt, og jeg hadde ikke tid til å skaffe en til. Men jeg hadde en fra en '78 Plymouth Volare som ville passe etter litt modifikasjon.

 

Så ble det pusset sparklet og pusset mer til bilen sto klar for sitt nye utseende. Matt svart. Med pepitastriper.

 

Russetia sparket fra med 145 late hester og brukte olje som ett uvær! Og vi kommer sånn til det første motorhavari og motorbytte.

Oljetom og defekt oljetrykksbryter var dommen. Men jeg hadde jo en sedan jeg akkurat hadde bygd ferdig motoren til med litt ekstra power.

Så dette knallblåe båtankeret ble satt inn.

Men denne gikk heller ikke lenge. Skadd rådebukk førte til motorhavari etter 9 mil. 

 

Så enda en motor ble anskaffet noen måneder senere i påvent på att jeg skulle ta lappen Denne gangen ble det enda mer power.

 

Så var det ei venninne ringte å spurte om jeg kunne hjelpe henne litt med å bygge om en '74 Dart fra rekkesekser til V8. Da begynte litt av hvert av deler å forsvinne fra sedanen som egentlig skulle være ett prosjekt. Men etter att den hadde mistet motoren og veldig mye viktig småtteri ble den demontert og sendt på skroten. MEN da hadde jeg ett penere og mer komfortabelt interiør å sette inn i vogna.

 

Så kom det til det att glassfiber skjermene hadde fått det. Den ene hadde løsnet fra det ene festet sitt og hadde blitt enda mer skadd for hver gang noen åpnet døra. Da ble nye dører og skjermer montert.Pluss att den fikk blå dørtrekk og SE panserlist. 

 

 

['61Flcn]

Så litt tid etter smalt det. Stempel i småbiter i bunnpanna og kryssbolt tvert igjennom sylinderveggen. Jeg var lei. Bilen ble parkert og jeg kjøpte meg en Laurel. Som ikke varte lenge EU ble dommen for denne og jeg kjørte så en '63 Falcon på lån av far min en stund. Fram til jeg kjøpte meg en '80 Plymouth Volare som fikk meg til å savne den slitne Aspen stasjonsvogna så mye att innen 5 minutter bak rattet var planen der. Plymouthen skulle vekk og Aspen skulle tilbake.

Vi hopper så 7-8 mnd fram. Jeg hadde lastet Aspen bak Plymouthen og slept den med meg til Tynset hvor jeg nå bor og jobber. Bilen ble satt bak jobben og etter jobb var jeg som regel å finne i Aspen hvor jeg satt å tuklet med en eller annen liten feil jeg visste den hadde, men den var så liten att jeg aldri hadde tatt meg tid til det. Etter kort tid hadde jeg gjort ett kupp på motor med paprier på att den var benket på 325 hk, hentet den satt den på benken inne på jobb og plukket den ned. Trimdeler var allerede  bestilt før motoren var hentet så de kom dagen etter. Presset den opp til 375 hk og satte den inn. 

 

Så gikk alt fort fremover, men en ting slo meg når jeg satte bilen i gir for første gang på 2 år. Girkassa var på sitt siste åndedrag for 2 år siden. Da sto den godt montert med 375 hk foran seg og en overivrig sjåfør som nettopp hadde fått bilen sin tilbake. Med mer hester enn noensinne. Det gikk som det måtte gå girkassa brant seg fast i 3dje gir. Den ville ikke i noe annet gir. Så en ny girkasse måtte til. Den første og eneste jeg fant var en dragpreppa small block automat som jeg selvfølgelig slo til på. Så sto jeg der med den kvikkeste bilen som var her. 255/70-15 bakdekk og ett vanvittig drag. Den dro ut 110 på første gir. Og bånna speedometeret før 3dje var halvveis ferdig. I grove trekk er det der bilen er i dag. Bare med vinterdekk.